RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Ingen vei utenom pensjonsreform

Pensjonsreformer er nødvendig for å unngå konflikter mellom generasjonene og for å hindre at velferdsstaten bryter sammen, sier Sigbjørn Johnsen.
Sist oppdatert:

- Vårt arbeid har handlet om mer enn pensjoner. Det har dreid seg like mye om videreføringen av vår solidariske velferdsmodell, sier Pensjonskommisjonens leder Sigbjørn Johnsen fast to dager før han legger fram kommisjonens rapport.

- Isolert sett kunne vi løst pensjonsspørsmålet med å videreføre dagens ordning, men de offentlige velferdsordningene er basert på et solidarisk fellesskap mellom generasjonene. I årene som kommer vil det bli stadig flere eldre. Skal alt finansieres innenfor den samme kaka, kan det oppstå store konflikter mellom generasjonene. Hele den offentlige velferdsmodellen vil kunne bryte sammen med stadig mer privatisering som resultat. Derfor er det nødvendig med reformer, sier Johnsen til NTB.

- Vi har bygd opp en velferdsmodell der folketrygden er ryggraden. Etter min mening er det viktig at vi klarer å føre disse grunntrekkene videre, sier han.

Vil ha flere eldre i arbeid
Hovedoppgaven for kommisjonen har vært å finne løsninger på hvordan det norske velferdssamfunnet skal kunne overleve når det stadig blir færre yrkesaktive som skal sikre alderdommen til stadig flere.

- Det viktigste vi kan bidra med, er å stå lenger i arbeid. Dette krever at det kommer i stand det jeg vil kalle et nasjonalt program for eldre arbeidstakere, men det må komme raskt fordi antallet i arbeidsstyrken mellom 55 og 65 år vil øke med over 130.000 det neste tiåret. Dersom ikke noe skjer, vil belastningen på velferdsmodellen øke ytterligere, sier den tidligere finansminister og nåværende fylkesmann i Hedmark.

Arbeidslinjen
Han understreker derfor at det er viktig at en pensjonsreform bygger opp under det som kalles «arbeidslinjen» slik at man får høyere årlig pensjon når man er lenger i arbeid.

- Det er viktig at men får beregnet pensjon etter alle år i arbeidslivet, ikke bare etter et bestemt antall år som i dag, sier Johnsen.

I folketrygden er det i dag 40 års opptjeningstid for å få full tilleggspensjon. Dette betyr at innsats utover 40 år ikke gir noe ekstra.

- Mange vil oppleve at dette er urettferdig fordi man ikke får noe igjen for en lang yrkeskarriere, sier Johnsen.

Ingen enkle svar
Johnsen understreker at kommisjonen ikke kommer med noen enkle svar fordi disse ikke finnes.

- Skal velferdsmodellen overleve de neste ti årene, kreves det en utstrakt vilje til å finne helhetsløsninger som inkluderer alle deler av den økonomiske politikken. Det er ulike syn av hva som skal omfattes av en solidarisk velferdsmodell og hvordan den skal betales. Likevel er denne modellen så grunnfestet i Norge at ingen ønsker å rive den i stykker, sier Sigbjørn Johnsen.

Langsiktig perspektiv

En pensjonsreform må ha et langsiktig perspektiv. Befolkningsutviklingen vil derfor være viktig, men de som arbeider med slike spørsmål er raskt ute med å slå fast at det er vanskelig å gjøre eksakte beregninger. Usikkerheten om hvor mange gamle det er i Norge for eksempel i 2050, er med andre ord stor.

Folketrygdens utgifter i forbindelse med alders- og uførepensjoner vil ifølge beregninger som regjeringen selv legger til grunn være 17,8 prosent av brutto nasjonalprodukt i 2050, eller om lag tre ganger så mye som i dag dersom ikke dagens regler blir forandret. Det er to hovedårsaker til dette. For det første øker ytelsene per pensjonist når stadig flere får rett til full tilleggspensjon i folketrygden. For det andre blir det stadig flere eldre i forhold til antall yrkesaktive.

Forskerne er raskt ute med å vise hvor stor usikkerheten ved beregninger av framtidig folketall er, både når det gjelder folketall totalt og antallet barn og unge. De er ikke engang sikre på om det blir vekst eller nedgang i dette hundreåret. Men en ting slår de fast med stor sikkerhet: Eldrebølgen ikke er over. Vi står tvert imot overfor en permanent aldring av befolkningen. Uansett hvilke beregningsmåter som brukes, blir resultatet en kraftig vekst både absolutt og relativt av innbyggere over 67 år.

(NTB)

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere