RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Ivar Christiansen/Robert Eik/Dagbladet/Getty / All Over Press

- Jeg følte meg som en vinner

Sist oppdatert:
Den tidligere nazijegeren og påtroppende NRK-sjefen snakker om «verdens mest kjente kvinne» og mye annet i «Det Store Intervjuet».

Sted:Sarajevo

Dato: 21. august 1997(10 dager før prinsesse Diana døde)

Statsminister Thorbjørn Jagland har planlagt et statsbesøk til Bosnia med hele Akersgata på slep. De skal få selskap av flere.

Den mest jagete kvinnen i verden, prinsesse Diana,skal samme sted.

Og i Akersgata sitter det en ivrig og ung politisk journalist i Dagbladet, Thor Gjermund Eriksen. Han får en telefon og et spørsmål om han ikke har lyst til å spise lunsj med den engelske prinsessen. Hun er i Sarajevo for å sette fokus på et mineryddingsprosjekt hvor Norsk Folkehjelp spiller en aktiv rolle.

Én dag før resten av Akersgata og Jagland, hiver han og en fotograf seg på flyet.

Nettavisens økonomiredaktør Ole Eikeland møter den nye NRK-sjefen, Thor Gjermund Eriksen, i «Det Store Intervjuet».

- Jeg har hørt noen rykter om lunsj med lady D ...

- Det stemmer, det. I Sarajevo august 1997. Jeg møtte henne ti dager før hun ble drept. Bakgrunnen var at jeg skulle følge Jagland, som politisk journalist. Han var statsminister og skulle på offisielt besøk til Bosnia. Det var en trio, som Bosnia ble styrt av, det var tre presidenter der. En muslim, en serber og en kroat. Så ringte Norsk Folkehjelp og sa at «vi tror at prinsesse Diana kommer for å se på mineryddingsprogrammene våre, så hvis du kan komme deg ned ...»

Eriksen befinner seg fremdeles i Akersgata, faktisk i samme bygning. Vi sitter på et møterom i Amedias lokaler. Det blir nok en av de siste gangene han bruker dette møterommet. Thor Gjermund Eriksen tar i år over jobben som kringkastingssjef etter Hans-Tore Bjerkaas. Men før vi kommer til det samtaleemnet, går vi tilbake til 1997 og Eriksens møte med prinsesse Diana.

- Det var helt fantastisk, av flere grunner. Når noen har spurt meg «hvordan skal du beskrive en helt fantastisk situasjon?», svarer jeg «nå skal jeg beskrive den gangen jeg virkelig følte meg som vinner. Jeg hadde første-, andre- og tredjeplassen på pallen den dagen».

- Det var da jeg kom ned til hotellet i byen i Sarajevo, som for øvrig var halvveis bombet og lå i ruiner, og møtte Aftenposten, VG og noen flere utsendte fra det norske pressekorpset, som hadde reist sammen med Jagland ned, og de ser meg og spør: «Er du her? Hva har du gjort da?» og jeg svarer: «Jeg har vært på lunsj med prinsesse Diana. Dere får ta dere av Jagland, dere» Den følelsen har du ikke så mange ganger i et liv, ler Eriksen.

Måtte snike seg inn
Du må kanskje være journalist for å forstå hvor deilig dette føltes for Eriksen den gang. Eller kanskje ikke?

- Hun var verdens mest kjente kvinne. Det var dagen etter at det ble kjent at hun var kjæreste med Dodi. Det hadde vært kjent i ti dager, da hun døde. Det var det som var bakgrunnen for jakten også, å få bilde av de to sammen i Paris. Den dagen kom det charterfly på charterfly med fotografer og journalister til Sarajevo, ikke for å dekke hennes mineryddingsprosjekt, men for å prøve å få et eller annet rundt Dodi. Jeg husker tittelen «jaget gjennom minefelt» og det var en dobbelt betydning, at hun var jo jaktet på.

- Hvor traff du henne?

- Vi var på lunsj på type Frognerseteren i Sarajevo. Vi måtte snike oss inn. Jeg husker jeg sa til fotografen at: «nå må vi late som at vi ikke er pressefolk. Hvis ikke, får vi bank», for der klatret folk opp i lyktestolper for å ta bilder inn på restauranten. Jeg måtte love å ikke spørre om Dodi, så det gjorde jeg ikke. Det var ikke et intervju, men det var en lunsj, og så fikk jeg stille noen spørsmål.

- Og ti dager etterpå så dekket du det for Dagbladet?

- Det var en helt sykt global hendelse, det dødsfallet. Det handler ikke om de flestes personlige forhold til Diana, men det var en helt unik mediesak. Så litt spesielt var jo det. Det jeg fikk helt tydelig inntrykk av, var at hun hadde valgt denne saken, og hun hadde et personlig engasjement. Det er det ingen tvil om.

Samlivsbrudd og smell
Det er ikke alltid livet smiler til en. Det er ikke alltid livet er herlig. Det å strekke til, til enhver tid på alle arenaer, er ikke lett, enten det gjelder privat eller jobb. Det kan gå galt for selv de beste. I 1998 gikk daværende statsminister Kjell Magne Bondevik på en smell, som medførte at han var borte fra jobben i rundt en måned.

Det kan være ulike årsaker til en smell, men er du leder for en bedrift som har høyt mediefokus, kan trykket bli enormt. Det fikk vår nye NRK-sjef, Thor Gjermund Eriksen, erfare for noen år siden, da han måtte helt ned i kjelleren for å finne nye krefter.

De fleste mediebedrifter har vært gjennom store omstillinger de siste årene, noe som blant annet har medført mange oppsigelser. Eriksen har ledet både Dagbladet og etter hvert Amedia, og har måttet stå ansvarlig for mange oppsigelser, noe som i utgangspunktet ikke er noen enkel arbeidsoppgave.

Og mitt opp i det hele kom et samlivsbrudd.

- Som NRK-sjef har du ansvaret for mange ansatte. Da er det greit å vite at sjefen har det bra ...

- Jeg er enig i det. Det er viktig, konstaterer Eriksen.

- Du er en sjef som gir mye av deg selv og det igjen er krevende, noe du fikk føle på kroppen for noen år siden.

- Vet du det?

- Jeg vet mye. Hvor lett var det å takle?

- Det som har slått meg, er at nå har jeg kommet opp i en helt annen divisjon i forhold til offentlig oppmerksomhet. Jeg har jo vært vant til det som sjef i Dagbladet og her i Amedia, men kringkastingssjef er en annen divisjon når det gjelder oppmerksomhet.

- Alt kan potensielt ha en interesse og jeg er ikke kjempeglad for det. Jeg vil nok oppleve det som en delvis belastning, for én ting er meg, men jeg har to gutter. Dette har vært smørdagene, veldig hyggelig, jeg har fått en fantastisk mottakelse, gode kommentarer. Det kommer nok vanskeligere dager etter dette, og folk rundt meg kommer til å bli påvirket av min jobb.

Presseetikk
- VG skrev om ditt forhold til Ann Kristin Engkrog. Var det råttent gjort av VG eller en tabbe av deg? Burde du ha opplyst om det, eller burde VG ha holdt seg for gode til å skrive om det?

- Jeg ble ikke noe voldsomt temperamentsfull over at det ble skrevet om, men det var nok en ganske sterk påminnelse om at jeg har fått en jobb der jeg må være forberedt på at en del private ting blir delvis forsøkt offentliggjort, i hvert fall.

- Hadde du vært journalist i VG, så hadde vel du også skrevet om det?

- Jeg vil ikke helt avvise at det kunne jeg gjort. Det kan til og med hende at jeg har skrevet om ting som var lenger ut i presseetikkens gråsone enn det. Men jeg har ikke noe behov for å snakke om den typen private ting. Jeg håper å kunne skille mellom rollen som kringkastingssjef og meg som privatperson.

- Men du er en person som gir av deg selv, kanskje mer enn mange andre?

- Kanskje må jeg tenke mer over det. Noen veldig gode venner har sagt det til meg, at folk vil deg vel, men før satt du i en privat sammenheng med folk du stolte på, og så ble det der. Hvis du sier det samme i dag, så kan det - og ikke av vond vilje - plutselig komme frem i det offentlige rom. «Du, jeg var på fest med kringkastingssjefen her om dagen, og han sa sånn og sånn.», så begynner det å rulle. Så litt mer bevisst på hva jeg sier, må jeg bli.

Eriksens ansikt viser tydelig at han har tenkt litt over dette de siste ukene.

- Jeg liker folk. Jeg er sosial, og det har jeg skjønt at jeg må være litt mer forsiktig med nå. Jeg var ute på byen her, og da ble det ringt inn tips til en avis at jeg var på byen, humrer Eriksen.

- Det er menneskelig å gå på en smell, og kan skje alle. Nå går du inn i en enda mer offentlig rolle enn du tidligere har hatt. Er du ikke redd for at det kan skje igjen?

- Hva tenker du på da? At jeg var kjørt?

- Ja.

- Nå var jeg vel borte fra jobben i en uke eller to eller noe sånn, men det er sant, det. Jeg er en ganske trygg person, og går ikke rundt og er redd for at noe skal komme eller noe sånt. Men jeg har ikke heller så mange hemmeligheter på det personlige plan.

Meldte seg ut av Arbeiderpartiet
Eriksen kikker inn i en av de forglemmelige veggene på møterommet, før han legger til.

- Jeg ser at jeg har fått noen sånne kredittsjekker ...

- Kreditten er vel OK?

- Ja, da, jeg har det jo veldig fint, men jeg må tenke over dette mer. Samtidig er jeg en fyr som liker oppmerksomhet, da. Jeg liker å være sammen med folk, liker å holde liv i vennskap og sånn. Men det er klart at noe mer gjennomtenking av dette, det tror jeg nok kanskje er nødvendig.

11. desember i fjor ble Thor Gjermund Eriksen annonsert som ny NRK-sjef. Dagen før meldte han seg ut av Arbeiderpartiet.

- Du har partiboka i orden. Carl I. Hagen kalte jo NRK for ARK for noen år siden.

- Det var gjort i en annen tid. Fleiping med Vinmonopolet og NRK funker ikke lenger. Det er institusjoner folk er glad i. Jeg håper virkelig ikke at styret i NRK har vurdert det som kvalifiserende eller diskvalifiserende, at jeg har flagget et politisk ståsted. Jeg har ikke vært aktiv politisk de siste 20 årene, i alle fall snart. Jeg sluttet vel i 1994. Dessuten er de fleste som sitter i en posisjon som jeg har, ganske samfunnsopptatte.

- Jeg ber om å bli trodd på at jeg kommer til å være en profesjonell NRK-sjef.

Mektige venner
- Du er ikke redd for at det blir et regjeringsskifte og at Erna Solberg overtar?

- Det er ikke mine personlige preferanser som skal være førende. Er det noe som virkelig har gledet meg, som har gjort meg litt ydmyk også, er det hvordan Olemic Thommessen og Erna Solberg kommenterte ansettelsen av meg. Det syntes jeg var utrolig raust, at Olemic stod i et TV-studio ved siden av meg at sa at «jeg tror dette er en riktig avgjørelse». Nettopp fordi vi i Norge klarer å skille litt mellom våre profesjonelle roller og private holdninger.

- En av dine nærmeste venner i dag er Arbeiderpariets mektige leder, Raymond Johansen, og du var tidligere politisk rådgiver for Erik Solheim. Hvor viktig er dette for deg i det profesjonelle liv?

- Det er utrolig mye mindre viktig enn du prøver å gjøre det til. Venner er viktig, men jeg kjenner jo folk. Du må huske på at jeg har vært politisk journalist i mange år. Jeg har vært redaktør. Det at jeg har blitt kjent med folk, er jo mye mer et resultat av mitt profesjonelle virke enn mitt politiske liv for 25 år siden.

I mars tiltrer Eriksen som sjef for NRK. Du kan ikke få en mektigere jobb i media enn det. Hvilke vyer har han for NRK?

- I det store bildet, er det at NRK skal beholde sin posisjon, sin betydning, i et mediemarked som endrer seg helt vanvittig. Man føler at man går rundt og slenger om seg med klisjeer når man sier at ting går så fort og det er så store endringer, men det er jo et faktum, sier Eriksen til Nettavisen NA24.

- Men den grunnleggende oppgaven, å være allmennkringkaster i Norge, være en av svært få sterke nyhetsmiljøer, blant annet, kommer til å være like viktig framover som det har vært.

- Vil du styrke journalistikken i NRK?

- At oppgaven i NRK er at man hele tiden skal ha mest mulig ressurser til programflatene og innholdet, det mener jeg er en stående ordre. Hele tiden. Mange har vært opptatt av at du må forstå deg på politikk og forholde deg til politikerne og sånn. Det er i og for seg greit. Men du klarer aldri å beholde den politiske oppslutningen rundt NRK hvis ikke folk flest er glad i NRK. Det er der det begynner. Opprettholde troverdighet, uavhengighet, bredde, sånt som gjør at folk synes NRK er bra. Det er situasjonen nå.

Uavhengig
- Du får alle pengene fra makta. Du er ikke redd for NRKs redaksjonelle uavhengighet?

- Nå har vi hatt NRK-modellen i 70-80 år, og i Norge har vi en samfunnsmodell der vi har sterk forståelse for at staten skal gi midler til bedrifter og deler av samfunnet der man ikke alltid har styring på hva man skal bruke pengene til. Frivillig sektor i Norge er i stor grad finansiert av det offentlige, NRK er finansiert av det offentlige, og jeg har ikke hørt noen politikere som vil innskrenke NRKs uavhengighet, for det vil ødelegge tilliten. Det er opp til NRK å bruke og utvikle det allmenkringkasteroppdraget på en måte som gjør at man har bred oppslutning.

- Lisensen. Er den så høy? Jeg synes å erindre at du har vært ute og slengt med leppa før?

-Jeg har slengt med leppa i den forstand at jeg mente at å bygge opp en annonsemodell på nett, det var jeg meget kritisk til. Det har ledelsen og styret lagt bort. Jeg mener at det vil true NRKs og lisensens troverdighet hvis man begynner i konkurranse med de kommersielle, særlig på annonsesiden. Det er jeg glad for at de har lagt til side.

- Det jeg sa én gang om lisensen, det var egentlig ikke en karakteristikk av lisensen.

- Men i 2008/09 mistet TV 2 3-400 millioner kroner i inntekter fra ett år til et annet, og annonsekronene datt som en stein i Amedia. 15 prosent forsvant. NRK har ikke dette markedselementet, og dette er det også viktig at man forstår internt i NRK. Nå så jeg at lisensøkningen var noe mindre i disse årene.

- Lisensen er 2680 kroner og 50 øre.

- Den gang sa NRK at «vi mangler 100 millioner i forhold til det vi mener at vi burde hatt av lisensinntekter», og så husker jeg at jeg repliserte at «vi mangler 600 millioner, fordi at markedet har krasjet». Det er et faktum.

Ifølge Eriksen er det svært viktig at lisensinntektene holdes på et stabilt nivå, men han frykter heller ikke at dette skal bli en årlig, partipolitisk drakamp.

Ingen Netflix-kopi
- Hvordan skal du møte konkurransen fra streamingtjenestene?

- Den er en konkurranse når vi snakker om folks tid. NRK skal ikke møte Netflix ved å lage lignende produkter. Det er jo store kataloger, biblioteker som du gjør tilgjengelig ganske billig. Det er vel noe nytt, men veldig mye backlist. Det er ikke en del av allmennkringkasteroppdraget, sier den påtroppende sjefen.

Han fastslår at NRK også i fortsettelsen skal være god på nyheter og norskprodusert, unikt innhold.

- Vi sitter her nå dagen etter premieren for «Halvbroren.» Norsk drama på sitt beste! sier Eriksen til Nettavisen NA24 med stor tilfredshet i stemmen.

- På den type innhold kommer NRK til å måtte være en viktig premissleverandør, finansieringskilde eller produsent for fremover. Et av de kanskje aller mest vellykkede områdene for NRK de siste årene, er nettopp ungdomssatsingen. Både på TV og på radio. P3 - det er jo en helt fantastisk posisjon man har hatt.

- Du tenker på P3, NRK 3, NRK Super og sånn?

- Ja.

- NRK tapte budrunden til de neste to OL-ene i 2014 og 2016 til TV 2. Som nestleder i TV 2-styret den gangen stod vel jubelen i taket? Nå er det ikke fullt så gøy?

- Det var jeg veldig glad for, for ett år siden. Jeg er ikke sikker på at jeg er det nå. NRK må ha viktige sportsrettigheter framover også. Det er heldigvis ganske mange rettigheter som er på markedet innimellom, og NRK skal selvsagt ikke ha alle, men jeg tror det er innmari viktig, både for de ulike idrettene og det norske samfunnet, at mye av det mest attraktive sportsinnholdet sendes på allmennkringkastere som TV 2 og NRK.

- NRK har jo en helt utrolig posisjon på disse vinterhelgene og NRK skal ha viktige sportsrettigheter framover.

Til tross for den sportsoffensive holdningen, innser Thor Gjermund Eriksen at NRK på mange måter har tapt kampen mot TV 2 om fotballrettighetene. Han ser ikke for seg at Premier League-kamper blir sendt på statskanalen i løpet av de nærmeste årene.

Tok Jagland
- Er du en visjonærsjef eller en politiker?

- Det synes jeg det er vanskelig å svare på. Jeg var der når det var mulighet til å lykkes med det som veldig mange før meg har jobbet med å få til, og jeg klarte på en måte å sette ballen i mål sammen med mange andre her. Amedia, Edda Media og til dels også Orkla Media, har jobbet i hvert fall ett tiår, fordi man har sett at her var man nødt til å gjøre noe på struktursiden i det norske medielandskapet.

- Jeg hadde eiere som var villige til det, muligheten kom, og hvis jeg skal være litt beskjeden, så kan man vel si at den finansielle utviklingen til Edda Media var i hvert fall en like stor katalysator som at jeg ble konsernsjef, for det er klart at det måtte skje noe, og det var ekstremt viktig for norske lokalaviser å få det til, for at man ikke bare skal ha fokus på kutt framover, men også ha en troverdig visjon om vekst.

Den som tror at NRK får mindre nyhetsfokus med Thor Gjermund Eriksen som sjef, tror feil. Eriksen er ikke bare en tidligere politiker, men også en dreven, gravende journalist, som står bak flere scoop. Blant annet satte han i gang saken som endte med at Terje Rød Larsen måtte trekke seg som statsråd. Også det berømmelige utspillet til tidligere statsminister Thorbjørn Jagland, om at hvis ikke Arbeiderpartiet fikk en oppslutning lik valget i 1993 på 36,9 prosent, ved stortingsvalget i 1997, ville regjeringen trekke seg.

- Det var antagelig dumt, men det var ikke så dumt som mange i etterkant skal ha det til. Jagland var hårfint fra å klare det. Han hadde en dårlig partilederdebatt. Hadde han ikke vært på den, så hadde han klart det, tror jeg.

- Hvor mange prosent var det han fikk?

- Han fikk det nesten, vet du. 35,9 eller noe sånt. Hadde han fått de siste tidelene, så hadde alle i ettertid sagt at han var et geni, og når han ikke klarte det, så er liksom dommen helt uten nyanser, at det var helt idiotisk.

- Er ikke det et kroneksempel på at du skal alltid ha en bakdør åpen?

- Det var pressekonferanse rett før valgkampen i august 1997. Der satt Jens, Jagland og noen fler, og det så ut som de hadde vært i krig med hverandre. Det var en ledelse i Arbeiderpartiet som ikke hadde hatt noen form for samhandling. De så i hver sin retning. Det var ikke noen kjempekul lagånd. Så sier Jagland at «vi må ta konsekvensene av det, dersom vi får lavere oppslutning neste gang».

- Han brukte aldri selv 36,9, men da jeg kom tilbake til redaksjonen skrev jeg: «36,9, lær deg dette tallet». Så skrev jeg at hvis Jagland fikk lavere enn 36,9 oppslutning, så lovte han å gå av. Da husker jeg at de to nestorene i Dagbladet den gangen, Arne Finborud og Gunnar Forr, sa at: «dette kan han ikke ha sagt». Heldigvis var dette en av få ganger jeg hadde brukt tape, så jeg spilte opp for dem.

- Jagland hadde muligheten dagen etter at vi skrev det, til å si at «nei, det var ikke sånn ment», men da bare dro han til enda hardere, erindrer Eriksen, før han legger til at han tror Jaglands utspill ga Arbeiderpartiet et bedre valgresultat enn det ville ha fått uten dette.

Nazijeger i buskene
Eriksen stod også bak Godlia-saken, hvor stortingsrepresentant Øysten Hedstrøm fra Fremskritsspartiet talte til en forsamling av noe av Norges fremste høyreekstremister. Det var på Godlia kino, bare noen dager før lokalvalget i 1995.

- Det var jævlig gøy!

- Ja, det kan jeg tenke meg.

- Det var dritgøy. Vi lå i buskene, bokstavelig talt, med avdøde fotograf Tom Martinsen, som tok bilder, Cato Vogt Kielland, Arne Holm og meg. Der kom de på rekke og rad, den ene gammelnazisten og nynazisten etter den andre, med Hedstrøm som den store attraksjonen. Utrolig sak.

- Så ble det skrevet masse etterpå om at den saken egentlig gjorde at Frp gjorde det godt i det valget, gjorde det bedre enn de ellers ville ha gjort det. Den gjengse oppfatning var at Hagen taklet dette på en genial måte. Nå er jeg i tvil om det er en riktig konklusjon, men som journalist, for meg så var det viktig å si at «det driter jeg i». Som journalist så må du bringe fram noen historier som er sanne.

- Dette var en vanvittig sak som preget valgkampen og man kan ikke da sitte som journalist og si at «nei, skal vi skrive om den fordi konsekvensene kan bli sånn og sånn, eller ikke» og det er jævla viktig altså, å få fram dette. Jeg vil ikke ha på meg at jeg gjorde noen vurderinger av konsekvensene. Jeg ville ha fram den saken.

Som politisk redaktør var Eriksen også involvert i saken Dagbladet kjørte på tidligere statsråd Tore Tønne, som til slutt endte med at Tønne tok sitt eget liv i desember 2002.

-Hva med Tønne-saken?

- Jeg var involvert i Tønne-saken, men mer på overordnet nivå.

- Der fikk Dagbladet mye kritikk.

- Det er mye å si om den saken. Den fikk et helt forferdelig utfall. Jeg mener i hovedsak fortsatt at det var journalistikk som holdt kvalitet. Det er likevel klart at hvis man sier i ettertid - når man vet utfallet - at man ikke kunne ha gjort noe annerledes, så har man ikke evnen til selvrefleksjon.

Det tragiske utfallet kan ha forklaringer som ikke har med mediadekningen å gjøre, påpeker Eriksen. Tønne ble blant annet politietterforsket.

- Men dette var den første av mange saker hvor man så at medievolumet blir en helt umenneskelig belastning, når alle mediene jobber med det samme.

Måtte selge TV 2
Amedia, tidligere A-pressen, har vært gjennom mye de siste årene. For å få til oppkjøpet av Edda Media, et av de største medieselskapene i Norge, satte myndighetene som krav at aksjene i TV 2 måtte selges.

Tidligere konsernsjef i Amedia, Even Nordstrøm, likte dårlig å selge TV 2, og gikk i protest. Inn kom Eriksen, som da satt i konsernledelsen.

- TV 2 ble ofret. Var det en forutsetning for å overta for Nordstrøm, at TV 2 skulle selges?

- Nei, men Even Nordstrøm og jeg har jobbet veldig tett sammen i mange år og har ment akkurat de samme tingene om TV 2 hele tiden. Ingen av oss ville selge TV 2 dersom vi ikke fikk muligheten til å kjøpe Edda. Det har jeg vært veldig åpen på.

- Jeg skulle gjerne eid TV 2, jeg, men når vi fikk valget mellom å kunne gjøre denne strukturendringen, skape et nytt mediekonsern, eller å sitte med 50 prosent i TV 2, uten muligheten til å komme til 100 prosent, så var det riktig å selge 50 prosent og kjøpe Edda. Jeg opplever ikke at han og jeg var uenige om det, men det er faktisk helt legitimt av eiere å ha en mening om hvordan selskapet skal bruke ressursene. Det jeg var veldig skeptisk til, var å selge TV 2 uten at vi kom i en kjøpsposisjon med Edda.

- Var det knyttet bonuser til fusjonen med Edda Media og salget av TV 2?

- Nei, det var ikke det.

Etter salget av TV 2 er det lokalavisene som teller for Amedia. Problemet er imidlertid at abonnentene eldes fort.

- Amedia har flere abonnenter over 67 år enn under 25 år. Er det ikke en døende nisje dere kjøper?

- Nei, det mener jeg absolutt ikke. Forretningsmodellen med at du betaler for en papiravis for 12 måneder, den er under press. Opplagene kommer til å gå ned. Samtidig så er det jo sånn at folk lever litt lenger. Vi må også passe på at vi ikke sammenligner avismarkedet nasjonalt med det lokale. De lokale opplagene er mye mer stabile. Hvis vi begynner å se på hvem det er som bruker lokale medier, lokale nyheter, lokal kultur, lokal politikk om skoler og barnehager og trafikk på Gjøvik eller Hønefoss, så er interessen for dette veldig sterk, også blant de unge.

- De fårall informasjon gratis på nett?

- Jo, men jeg tror at forståelsen for at journalistikk må koste penger, er stigende, sier Thor Gjermund Eriksen.

Uten at det spiller noen rolle for ham om et par måneder. Da overtar han som kringkastingssjef og får finansieringen servert på et fat.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere