RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Bo Mathisen (©BO MATHISEN)

- Landets smarteste spareform hittil i 2012

Sist oppdatert:
Smarte norske sparere får høy avkastning til lav risiko.

Private fondssparerne har merket seg den tiltagende uroen i aksjemarkedet i april og vektet seg opp i høyrente fond, viser statistikk fra Nordnet Bank.

- I forbindelse med at det har blitt vanskeligere for selskaper å få lån i banker, har aktiviteten i obligasjonsmarkedet tiltatt betraktelig. Det har ført til at også fondssparerne velger å låne penger til selskapene via høyrente fond i stedet for å investere i de via aksjefond, opplyser spareøkonom Sissel Olsvik Vammervold til NA24.

Det mest kjøpte fondet i april Alfred Berg Høyrente har gitt over åtte prosent avkastning så langt i år, men til en betydelig lavere risiko enn i et aksjefond. Arctic High Return Class A er også høyt på listen og har gitt nesten syv prosent.

Også Holbergfondene peker på høyrentefond som en vinner hittil i 2012.

- I jakten på avkastning fremstår et høyrentefond som et attraktivt alternativ. Med ekstremt lave pengemarkedsrenter er det trolig interessant for mange å ta noe høyere kredittrisiko for å oppnå høyere avkastning. Så langt i år har avkastningen på høyrentefond vært solid. Perioden har vært en skikkelig ”medvinds periode” der de fondene som har tatt høyest risiko har fått best betalt, sier leder for institusjonelle kunder Kjetil Melkevik til NA24.

- Ikke gratis lunsj
- I usikre tider vekter ofte fondssparerne seg ned i aksjefond og velger rentefond i stedet. Nå har flere oppdaget at høyrentefond gir relativt god avkastning. Man skal ta innover seg risikoen forbundet med denne typen fond, selv om det er langt lavere risiko enn i aksjefond. Lunsjen er fortsatt ikke gratis, sier Spareøkonom i Nordnet, Sissel Olsvik Vammervold.

Som følge av urolighetene i april, gikk omsetningen av fond ned med 20 prosent, mens nettosparingen økte med 50 prosent og det ble nettokjøpt fond for 58 millioner kroner viser tallene fra Nordnet.

- Omsetningsnedgangen skyldes nok påsken i stor grad, men det er positivt at private sparere ser etter alternativer til å spare i bank, selv når det er urolig i markedet. Med dagens lave rentenivå bør man se på andre måter å plassere penger på. De private norske sparerne er i ferd med å ta mer profesjonelle valg og det er bra, sier Vammervold.

Mye lavere risiko enn aksjefond
Forskjell i risiko på et norsk aksjefond og for eksempel Alfred Bergs Høyrente kan vises via standardavvik.

- I Alfred Berg Indeks, som er et aksjefond er standardavviket 21,03 mens i Alfred Berg Høyrente er det 4,78, altså vesentlig lavere risiko, men likevel bra avkastning. Selv om høyrentefond virker relativt trygt, så skal man altså ta inn over seg at det er selskaper med lav kredittverdighet i de. Det kan oppstå konkurser så det er en sammenheng mellom avkastning og risiko. Lunchen er fortsatt ikke gratis, minner Vammervold om.

Risikoen består i om selskapene klarer å møte forpliktelsene sine. Avkastningen blir også delvis påvirket av at andeler i obligasjonslånene handles i annenhåndsmarkedet og da kan rentebetingelsene endre seg i takt med rentenivået i de forskjellige markeder.

- I aksjemarkedet så har vi omtrent aldri et gjennomsnittsår. Det er mange flere eiere i markedet, det er likviditet på sekundet og man vet ikke hvilke nyheter som plutselig kan påvirke frykt eller glede hos investorene og utfallet skjer med en gang. Derfor svinger det mer i aksjemarkedet. Over tid skal man få betalt for å være med på opp og nedturene. Så ja, risikoen for store svingninger, er betydelig lavere i høyrentefond enn i aksjefond. Men man risikerer å få bedre avkastning i aksjemarkedet over tid – nettopp på grunn av svingningene, sier Vammervold.

To nedsider i forhold til aksjefond
To andre aspekter som skiller høyrentefond fra aksjefond er skattemessig behandling av utsatt skatt og skjermingsfradrag.

- I og med at høyrentefond er en variant av rentefond, betaler man skatt på utbytte hvert år, i motsetning til i aksjefond der man får utsette skatten til man realiserer andelene. I tillegg får man skjermingsfradrag i aksjefond. Det får man ikke i rentefond, opplyser Vammervold.

To høyrentefond på rentefondenes topp-ti liste
Ifølge Nordnet er det kun de to fondene Alfred Berg Høyrente og Arctic High Return som kvalifiserer som høyrente (high yield) på topp ti listen. Rett under topp ti ligger også Holberg Kreditt.

Alfred Berg Høyrente 8,33 % så langt I år

Arctic High Return 6,75% så langt I år

Holberg Kreditt 4,1% så langt I år

Her er Finansportalens oversikt over avkastningen på alle rentefondene hittil i år (gruppen "Andre rentefond").

Obligasjonsfondene med lavere risiko på listen har gitt som følger:

DNB Obligasjon 1,80% så langt i år

KLP Obligasjon Global II 3,35% så langt i år

Om høyrentefond:
Høyrentefond (kalles ofte high-yield-fond) er obligasjonsfond som har i mandatet sitt at de kan investere i gjelden til selskaper med rating under “investment grade” nivå. Det vil si selskaper som har en større fare for konkurs enn selskaper som er såkalt investment grade.

Det er ratingbyråer som for eksempel Standard and Poors som setter ratingen på selskapene. AAA er best. AA er nest best. BBB er laveste nivå i investment grade. Når et selskap får ratingen BB og nedover til D anser man at selskapet har lavere kredittverdighet og de må dermed betale høyere rente på gjelden for at noen skal låne dem penger enn et selskap som har A rating og dermed god kredittverdighet.

BB og nedover kalles også “junk bonds” og “high yield” – som oversatt til norsk er høyrente.

Vanlige obligasjonsfond, som DNB og KLP kan kun investere i selskaper med høy kredittverdighet, altså BBB og oppover. De har dermed både lavere risiko og lavere potensiale i avkastningen.

Risikoen i høyrentefond er vesentlig lavere enn i aksjefond og har ikke de samme opp og nedturene som et aksjefond opplever. Obligasjonsmarkedet er ikke like likvid som aksjemarkedet og et obligasjonsfond, enten det er obligasjoner med høy kredittverdighet eller lav kredittverdighet, er mer forutsigbart i og med at man vet hvor mye hvert enkelt selskap betaler i renter.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere