RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Berit Almendingen (TV 2 Nettavisen)

- Skattemeldingen er dyster lesning

Sist oppdatert:
For dem som trodde på skattelettelser som monner, og som kan gi norsk økonomi de stimulanser vi trenger, er skattemeldingen nesten dyster, skriver Frps Siv Jensen i en kronikk.

”Nytt” skattesystem ?

Av Siv Jensen, FrP, Leder i Stortingets Finanskomité

Regjeringen har omsider fremlagt den varslede skattemeldingen, som for en stor del er bygget på Skauge-utvalgets innstilling. For dem som trodde at at meldingen skulle gi oppskriften på et ”Nytt” skattesystem som kan være opprettholdbart og forutsigbart over tid, er lesing av meldingen en blandet fornøyelse.

For dem som trodde på skattelettelser som monner, og som kan gi norsk økonomi de tilbudssidestimulanser vi trenger, er meldingen nesten dyster.

Det er blitt litt for stor avstand mellom hva regjeringen sier at den gjør, og hva den egentlig gjør, og det er blitt veldig stor avstand mellom hva regjeringen gjør og hva flertallet i Stortinget kan tenkes å ville gjøre, spesielt etter valget i 2005.

Det virkelig kvalitativt nye i regjeringens forslag, og som absolutt kan kalles en reform, er avvikling av delingsmodellen, som har gjort det for enkelt å gjøre om egentlige lønnsinntekter til kapitalinntekter fra selskaper man eier 66% av.

For å kunne erstatte delingsmodellen har regjeringen vært opptatt av å ”bygge en bro” mellom lønnsinntekter og kapitalinntekter, dvs. å utjevne forskjellen mellom beskatningen av lønnsinntekter og kapitalinntekter. Lønnsinntekter beskattes i dag med en høyeste marginalskatt, innkl. arbeidsgiveravgift, på 64,7%. Kapitalinntekter beskattes med 28%.

”Juvelen i skattekronen” – regjeringens forslag til ”Aksjonærmodell” – gir nye satser, henholdsvis 54,3% og 48,16%.

Det er neppe likegyldig om marginalskatten er 48,16% eller 54,3% for dem som kan velge mellom å ta ut inntekt som lønn eller som kapitalinntekt. Spørsmålet er derfor om regjeringen virkelig har bygget den broen broen den roser seg av å ha bygget.

Kapitalskatten øker altså fra 28% til 48,16% for inntekter som tas ut fra selskaper av enkeltpersoner ved at utbytte beskattes med 28% to ganger. Først i bedriften, deretter med 28% en gang til ved utbetaling av utbytte. Et ”skjermingsfradrag” sukrer pillen ved unnta fra beskatning den delen av kapitalinntekten som ikke er høyere enn en såkalt ”risikofri rente”.

Forslaget til ny modell er ikke uten videre enkel. Den innebærer bl.a. innføring av et sentralt aksjonærregister, hvor enhver aksje i landet føres inn med en gitt skattemessig inngangsverdi. Deretter skal aksjonærregisteret bla. holde orden på hver enkelt aksjes ”ubenyttede skjermingsfradrag”. Dette er er kanskje ikke verken enklere eller bedre enn dagens RISK-regler.

En virkelig og varig ”bro” mellom beskatningen av kapital- og arbeidsinntekter er neppe bygget før Stortinget samler seg om å innføre flat skatt med betydelige bunnfradrag.

FrP er imidlertid oppriktig glad for mye av innholdet i skattemeldingen, men vi er bekymret for at omfanget av lettelser er for lite, og vi er bekymret for tempoet i gjennomføringen. Ja, vi er engstelige for gjennomføringen i det hele tatt.

En skattereform trenger en relativt bred politsik basis for å kunne leve lenge. Skattereformen i 1992 hadde det, selv om FrP var imot den.

Gjennomføring av ”Juvelen” – Aksjonærmodellen – som vi ikke kan omfavne som ”vår”, forutsetter imidlertid samtidig gjennomføring av en rekke andre tiltak, som hver for seg kan synes å ha skjøre fremtidsutsikter, bl.a. fordi Stortinget med stor letthet kan skalte og valte med flere av elementene fra år til år. Viktigst av disse øvrige elementer er fjerning av formuesskatten. Ikke engang regjerinegn selv greier å tidfeste mer enn en halvering av formuesskatten i løpet av 2006 og 2007. FrP har i alle år villet fjerne formuesskatten helt. Det skjøre grunnlaget ligger i at det egentlig ikke er flere partier som virkelig vil det.

Reduksjon av marginalskatten er en svært viktig bror av den økte kapitalskatten. FrP er absolutt for betydelig lavere marginalskatt, men dette må også høre sammen med kraftig redusert skatt på lave inntekter. På dette området har regjeringen foreslått altfor lite.

Dersom Stortinget, gjennom utstrakt kompromissvilje, skulle komme frem til enighet om høyere bunnfradrag og lavere marginalskatter, samt bortfall av formuesskatt og boligskatt, som en forutsetning for å hive Delingsmodellen på båten, og innføre en variant av regjeringens Aksjonærmodell, så er det likevel altfor enkelt for skiftende stortingsflertall å endre skattesatser og beløpsgrenser. Dermed får vi fort den samme uoversiktlige tilpasnings- og omgåelsesproblematikken som vi har i dag, og vi er like langt, eller like kort.

FrP vil arbeide konstruktivt med forslag til forbedringer i skattesystemet. Formålet med endringer er først og fremst å gi vekststimulanser til økonomien, og sørge for at det er ”liv laga” å investere og drive virksomhet i Norge. For å få til dette må skattesystemet også være enkelt, forutsigbart og tillitvekkende, samtidig som folk flest får glede av skattelettelser.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere