RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
(Scanpix/Nettavisen)

- Slik vil krisen ramme Norge

Sist oppdatert:
Svakere boligmarked, mindre lønn og høyere ledighet er spådommen.

Statistisk sentralbyrå (SSB) er torsdag ute med sine konjunkturtendenser for Norge og utlandet.

Her kommer det frem at norsk økonomi kun vil oppleve moderat vekst de to neste årene, før den så tar seg opp igjen i 2014.

Skylden legger SSB på den store uroen i utlandet, og da spesielt krisen som herjer eurosonen.

- Veksten er svak i hele OECD-området, og i de framvoksende økonomier ser veksten ut til å bli redusert. Vi legger til grunn for våre prognoser at gjeldskrisen ikke får utvikle seg til en ny global finanskrise, men at konjunkturnedgangen i OECD-området likevel vil vare til inn i 2014.

Når det gjelder eksporten mener SSB at den vil vokse lite i tiden framover. Dette skyldes både en svært lav vekst i etterspørselen på verdensmarkedet, høyere lønnsvekst i Norge enn i konkurrentland og en sterkere krone. Verdensmarkedsprisene på viktige norske eksportprodukter antas også å gå ned.

Lavere rente
Når det gjelder rentenivået spås det at Norges Bank kutter styringsrenten på 2,25 prosent med 0,5 prosentpoeng på rentemøtet 14. desember og at pengemarkedsrenten i 2012 blir liggende på 2,8 prosent.

Dette på grunn av høyt påslag i pengemarkedet, lav inflasjon, lave internasjonale pengemarkedsrenter og utsikter til en relativt beskjeden vekst i det norske aktivitetsnivået.

- Gjennom 2013 og 2014 regner vi med at styringsrenten settes opp og at pengemarkedsrenta gradvis øker til i overkant av 4 prosent i slutten av 2014. Gjennomsnittlig utlånsrente i bankene anslås til 5,6 prosent i 2014.

Mindre lønn, svakere boligmarked og høyere ledighet
SSB spår at lønnsveksten vil avta.

- Kraftig inntektsvekst så langt i 2011 har i liten grad slått ut i økt konsum i husholdningene. Dette regner vi med kommer til å endre seg noe i tiden framover, blant annet hjulpet av lavere renter og renteforventninger. Inntektsveksten i husholdningene ventes å bli høy i årene framover, men neppe like høy som i år fordi reallønnsveksten trolig blir lavere. Konsumutviklingen vil i stor grad følge inntektsutviklingen. Regnet per innbygger innebærer anslagene at konsumveksten gradvis vil øke fra 1 prosent i år til i overkant av 3 prosent i 2014.

- Vi regner med at veksten i gjennomsnittlig årslønn vil bli 4,2 prosent i år, mot 3,7 prosent i 2010. Litt økende arbeidsledighet, svak lønnsomhetsutvikling i industrien og lav prisvekst vil bidra til et klart fall i lønnsveksten, til 3,4 prosent i 2012. I beregningene tar lønnsveksten seg deretter gradvis litt opp slik at lønnsveksten i 2014 er oppe på 2011-nivå. Lav lønnsvekst, økt produktivitetsvekst, reduserte internasjonale råvarepriser og sterkere krone vil bidra til å holde inflasjonen lav framover. De prisdempende impulsene svekkes imidlertid etter hvert og inflasjonen tar seg derfor gradvis litt opp i årene framover, til nær 2 prosent i 2014.

Også de siste årenes kraftige boligopptur ventes det at vil avta, men den vil fortsatt være på et internasjonalt høyt nivå.

- Etter at boligpriser og boliginvesteringer har økt klart en stund, var veksten lavere i 3. kvartal. Høy vekst i befolkningen og realinntektene, samtidig som rentene holder seg lave en god stund til, gir utsikter til fortsatt økning i priser og investeringer, men litt mer beskjedent enn det man så gjennom første halvår i år. Veksten i boliginvesteringene er ventet å bli nær 22 prosent i år, og deretter gå klart ned, slik at veksten i 2013 og 2014 blir rundt 4 prosent. Vi anslår at veksten i boligprisene blir 8,3 prosent i år, og at den kommer ned til rundt 6 prosent i de neste tre årene.

For ledigheten ventes det at den vil øke noe.

- Omslaget til vekst i BNP Fastlands-Norge høsten 2009 har etter hvert bidratt til en klar vekst i sysselsettingen, og arbeidsledigheten har gått litt ned fra slutten av fjoråret. Vi regner med at sysselsettingsveksten vil fortsette framover, men i en litt lavere hastighet. Arbeidsstyrken vil også øke, både som følge av at en større andel av befolkningen i ulike aldersgrupper ønsker å arbeide og fordi befolkningen øker. Vi regner med at dette vil resultere i at arbeidsledigheten øker litt i det kommende året og deretter holder seg nær uforandret ut beregningsperioden.

Sterk oljepris
Noe som derimot ventes at vil holde koken er forholdene for oljesektoren.

- Investeringene i petroleumsnæringen antas å vokse med hele 15 prosent i år. Også til neste år ventes klar vekst, og investeringene vil trolig holde seg høye i 2013 og 2014. Investeringene i fastlandsnæringene har økt markert i år, men vi tror veksten vil gå klart ned i årene framover.

Også regjeringen ventes å bruke mer penger om et par år.

- Finansdepartement anslår nå at oljepengebruken i 2011 vil utgjøre 3,2 prosent av kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved innga- ngen til året. Dette tallet kan vise seg å bli enda lavere. Etterspørselsimpulsene fra finanspolitikken følger i våre beregninger i stor grad Nasjonalbudsjettets anslag fra oktober, men med noe høyere vekst i offentlig etterspørsel i 2012. En fortsatt høy oljepris vil bidra til en klar økning i pensjonsfondet. Med mindre internasjonal finansuro svekker fondets verdi betydelig, vil en finanspolitikk som følger handlingsregelens 4-prosentbane, gi svært ekspansive impulser i de påfølgende årene. En avveining mellom hensyn til blant annet konkurranseutsatt virksomhet, som ønsker lavt press i økonomien, og ønsker om økte velferdstjenester, bedret infrastruktur samt utfordringer fra eldrebølgen innebærer at vi tror at finanspolitikken blir mer ekspansiv i 2013 og 2014. Avstanden til 4-prosentbanen tror vi likevel øker med om lag 1 prosentpoeng fram til 2014.

SSB ser imidlertid ikke for seg at det vil oppstå en fullskala krise i Europa - noe som vil forverre situasjonen betraktelig.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere