RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Tommy H. Brakstad

- Sverige får 40 prosent mer for hver krone

- I det offentlige har du for mange arbeidsplasser hvor ikke lederskapet tar ansvar.

Nettavisen NA24 stiller i en artikkelserie spørsmålet om Norge bruker oljepengene riktig og om landets økonomi er sikret mot en nedtur. Som en konsekvens av de enorme ekstraordinære inntektene har politikerne fått mye mer å rutte med.

Statsminister Jens Stoltenberg har imidlertid en lang vei å gå før den norske stat er effektiv nok, ifølge Norsk Industris mektige leder, Stein Lier-Hansen.

- Lønnsspiralen vi har hatt i Norge, er ikke bare et problem for næringslivet, den er også et kjempeproblem for staten og det offentlige, sier Stein Lier-Hansen til Nettavisen NA24.

- Du får 40 prosent mer offentlig tjenester i Sverige, enn i Norge. Så selv om man øker offentlige budsjetter til et sykehus, er det ikke nødvendigvis så mange flere pasienter som blir behandlet, fordi det forsvinner i lønnsøkninger, fortsetter han.

Nettavisen NA24 stiller i en artikkelserie spørsmålet om Norge bruker oljepengene riktig og om landets økonomi er sikret mot en nedtur.

LES SAKENE HER:

- Norge er på vei til å bli sykt

- Vi er et lite land og har cirka 600.000 som står utenfor

- Lønnen til alle nordmenn må stagges

Vil skrote Jens' hjertebarn

- Jens Stoltenberg har sviktet

Ap slår kraftig tilbake mot regjeringskollega

- Norsk økonomi er et pyramidespill

Brannfakkel fra Norges mektigste finansmann

Kraftig nedtur for Norges overskudd

- Arven etter Stoltenberg er mer avhengighet

Den offentlige sektoren sliter stort i Norge og henger langt etter privat sektor. Blant annet har det offentlige et stort ledelsesproblem.

- Det er for stort sykefravær i en del offentlige stillinger og noe av det skyldes at man ikke har tatt dette med arbeidstilrettelegging på alvor, sier Lier-Hansen.

- I det offentlige har du for mange arbeidsplasser hvor ikke lederskapet tar ansvar, sier Lier-Hansen.

- De trenger vel heller ikke tenke på bunnlinjen?

- Det er et godt poeng. Vi har dokumentert at industribedrifter tjener veldig mye på å få ned sykefraværet. Dersom operatører eller folk i sentrale stillinger blir sykmeldt så medfører det et enormt produksjonstap og det insentivet har man ikke i det offentlige, sier Lier-Hansen.

- På godt og ondt
BI-professor Hilde C. Bjørnland sier at ringvirkningene av oljen er stor.

- Det er veldig mye av norsk økonomi som drives fram av oljen. Særlig bygg og anlegg, men også hotellbransjen og lignende får en del av kaka.

- Norsk økonomi er veldig oljeavhengig på godt og ondt. Akkurat nå går det godt i norsk økonomi, blant annet på grunn av stor etterspørsel fra oljesektoren. Det har blitt skapt mange arbeidsplasser og husholdningene har fått en solid lønnsvekst. Norge er i dag ett av verdens rikeste land, målt som BNP per innbygger. Slik har vi fordelt oljerikdommen, sier hun.

Hun påpeker at deler av industrien også har tjent på oljen.

- Mye av den lønnsomme delen av industrien leverer nå til oljenæringen. Der går det bra. Men mye annen industri sliter med svekket konkurranseevne. Vi må unngå at vi bygger ned denne industrien for fort. Derfor er det viktig at vi bruker oljepengene på en måte som styrker næringslivet og gjør den bedre rustet til ett liv etter oljen.

Og trekker fram et konkret eksempel.

- Et eksempel er skogindustrien som sliter med å være lønnsom. Hvis vi ønsker denne næringen i Norge burde vi ha satset mer på å legge til rette for å få tømmeret raskt og effektivt ut av skogene. Det kunne vi ha gjort ved å bygge bedre infrastruktur og bredere veier. Finland er jo et eksempel på et land som har satset stort her.

- Det er et tankekors
Lier-Hansen mener også at det forskes for lite i offentlig sektor.

- Jeg tror det er en promille av budsjettene innen sosial og helse som har gått til forskning og innovasjon. Hvilken bedrift i Norge hadde overlevd med en promille? Våre medlemsbedrifter bruker 10-20 prosent til forskning og innovasjon, sier Lier-Hansen.

Han trekker fram ordningen med SkatteFUNN, som en ordning som har vært til stor glede for mange små og mellomstore bedrifter.

SkatteFUNN gir bedrifter muligheten til å skrive av 20 prosent av kostnadene de har på forskning og utvikling. Nylig ble det bevilget nye 100 millioner kroner fra regjeringen til dette.

Han mener at mye mer av den offentlige forskningen burde skje i samarbeid med det private.

- Det vi vet, er at ved et slike samarbeid, suppleres hver offentlige krone med 3-4 private kroner, noe som altså gir mye mer forskning per offentlig krone, sier Lier-Hansen.

Han mener noe av årsaken er at mye av den offentlige forskning er rettet inn mot samfunnsfag og lite går til teknologisk forskning som industrien er villig til å sponse.

- Vi er blant de dårligste til å satse på naturvitenskap og vitenskapelig forskning, mens vi er blant de som bruker mest på samfunnsfaglig forskning, sier Lier-Hansen.

- Det er et tankekors. For Norge er et lite, enkelt og transparent land. Vi har ikke store etniske konflikter. Men vi er et høykostland, så er det et land som skulle brukt mye på forskning for å få fram moderne produksjonsteknologier for å kompensere for en høy timelønn, så er det Norge. Og her har vi en stor utfordring, fortsetter han.

For lite investeringer
Et annet stort problem i det offentlige, er at det investeres altfor lite i moderne utstyr.

Norge er veldig treige på å få innført nye medisiner og nytt utstyr. Lier-Hansen viser til at Radiumhospitalet blant annet benytter seg av en strålemaskin som er så gammel at det ikke finnes maken noe annet sted på kloden.

- Helsebudsjettet utgjør rundt 70 til 75 prosent av statsbudsjettet. Det er meningsløst at man ikke klarer å få synergier mellom så enorme utgifter og et moderne helseindustri, som ligger relativt langt fremme forskningsmessig, sier Lier-Hansen.

Hadde man tatt i bruk mye mer moderne utstyr og teknologier, så hadde man trengt færre hender i helsesektoren. Man hadde også oppdaget sykdommene tidligere og fått billigere behandling enn nå, hvor vi oppdager den senere og får lange køer på spesialsykehusene våre

- I Danmark er det nesten ikke køer på spesialsykehusene i de store byene fordi de tar i bruk moderne utstyr i førstelinjen, der hvor helsevesenet møter pasienten med en gang, og dermed har de mye mindre kapasitetsproblemer enn oss på spesialsykehusene, sier Lier-Hansen.

- Høl i huet
Tidligere LO-leder Roar Flåthen sier at det som bærer norsk økonomi og Norge er de naturgitte forutsetningene som vi har.

- Fisken i seg selv er en stor eksportartikkel, selv om man sliter nå med videreforedling så er fisken en stor eksportartikkel. Det at vi har vannkraften slik vi har og utnytter den til industriell virksomhet.

- Bruker vi de komparative fortrinnene godt nok - strøm til Nordsjøen som eksempel?

- Men Jeg er enig i at vi ikke kan komme i en situasjon hvor vi skal bruke strøm nå ute i Nordsjøen som kunne vært brukt, eller burde vært brukt, i aluminiumsproduksjon for eksempel, eller annen produksjon. Det er en diskusjon som vi fikk med Karmøy-prosjektet, hvor Hydro gikk ut nå i vår og sa at vi vil nå sette i gang pilotprosjektet, men vi må være sikker på at det er strøm og energi tilgjengelig.

- Når de gikk ut så tidlig så var det nettopp fordi de var redd for at det skulle bli inngått kontrakter som ville føre til at deler av den strømmen skulle gå til Nordsjøen i stedet.

- Det ville vært helt høl i huet, etter vår oppfatning. Fordi om du brenner en del av den gassen på plattformen for å produsere energi, eller om du sender den til utlandet og brenner den der, så vil klimaregnskapet bli akkurat det samme. Det har ikke noe med klima å gjøre. Det har mer med vårt eget regnskap, det skjønner jeg jo, men derfor må vi sørge for å bruke energien til det som gir best verdiskapning.

- Verst for kronen
Professor Erik S. Reinert sier at kronen har vært mest skadelidende.

- Jeg har hele tiden ment at det viktigste elementet har vært de høyere valutakursene vi har fått på grunn av oljen, sier han til Nettavisen NA24.

Han mener at denne effekten for Norges del overgår det mange vil betegne som sløsing av oljeinntekter.

- For klart å skille «valutaeffekten» fra «sløseeffekten» begynte jeg for cirka 15 år siden å kalle valutaeffekten for Gregory-effekten, etter en australsk økonom, Robert Gregory, ved Universitetet i Canberra. Der pekte Gregory på at funnet av mineraler i Nord-Australia fikk australsk valuta til å stige i pris på en måte som tilsvarte en radikal reduksjon i importtollen, som Australia da hadde hatt i godt over 100 år.

Han sier at det er to måter man kan motvirke denne effekten på. Det ene er å investere massivt i kunnskap og kapital for at resten av landets industri skal tåle det høye kostnadsnivået

- Dette har Norge ikke gjort.

Det andre alternativet er å bevisst holde verdien på egen valuta nede, slik Sveits har gjort.

- Det har heller ikke Norge gjort.

Reinert sier at istedenfor å investere i vårt eget produksjonsapparat, fordi vi tror alt utenom olje skaper inflasjon, har vi hamstret, vi har oppført oss som en nasjon som skal gå av med pensjon

Jubler for skattekutt
Lier-Hansen ser imidlertid lysglimt i horisonten,

- Nå har faktisk politikerne begynt å se på skattesystemet. Når regjeringen og opposisjonen er enige om at man skal senke selskapsskatten så vil det nødvendigvis bety at man også senker personskatten. For man kan ikke ha store forskjeller på selskap og person, for da begynner folk å tilpasse seg.

- Men det er bare en prosent?

- Ja, men det er bare starten. Og det er noe som kan styrke arbeidslinja. For går mindre til skatt og man sitter igjen med mer for å jobbe, så skaper du en forskjell. Da vil mange se at det lønner seg å jobbe. Det er en fordel for både å styrke konkurranseevnen til industrien og når folk også får mer igjen for å jobbe så er det et grep som stimulerer folk til å la være å gå i passive ordninger, sier han.

Oljefesten vil ta slutt
Men i tillegg til at konkurransekraften har blitt forverret har også utlendingene kjøpt opp flere store norske selskaper.

- Jeg tror ikke utfordringen er at bedrifter forsvinner. Jeg tror det er mer at det er vanskelig å skape noe nytt og man må også spørre seg om det er noen bedrifter som forsvinner helt unødig. Det synes jeg folk bør tenke litt over, sier Jan Ludvig Andreassen, sjeføkonom hos Eika, til Nettavisen NA24.

- Det er vanskelig å holde på enklere former for industri, men en del har også forsøkt å være fremtidsrettet og hatt bra industri, men de har blitt slått ut av den sterke kronen og konjunkturene ute, fortsetter Andreassen.

- Men alle oppkjøp som skjer i Norge trenger ikke være dårlige. Det investeres også i infrastruktur og humankapital som er her, sier professor Hilde C. Bjørnland.

Hun peker også på at ting kan snu med tid og stunder.

- I USA har nå en del av industriproduksjonen blitt flyttet tilbake ettersom lønnsveksten har vært lav, så den igjen har blitt konkurransedyktig og det er kortere vei fra varer til forbrukere. Da ble plutselig regnestykket slik at det er lønnsomt å produsere i USA igjen.

- Men der er ikke vi nå. Men fortsatt er den høykompetente ingeniøren i Norge konkurransedyktig. Det er industriarbeiderne som har blitt så dyre i Norge i forhold til i mange andre land.

Spørsmålet blir hva som skjer når festen er over.

- Vi må regne med en omstillingsperiode når oljefesten tar slutt, sier Bjørnland.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere