RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
(Illustrasjonsfoto)
(Illustrasjonsfoto)

40.700 studenter mister stipend

Sist oppdatert:
Lånekassen tar tilbake hele eller deler av stipendet til 40.700 stunder fra året 2003. En kontroll av ligningslistene viser at studentene fikk mer stipend enn de hadde krav på.

Gjennomgangen til Lånekassen viser at hele 20 prosent av stipendmottakerne i 2003 fikk utbetalt mer enn de hadde krav på. Nå blir hele eller deler av stipendene omgjort til lån.

En av studentene ba om stipend til tross for at studenten hadde en formue på 51,3 millioner kroner.

Studentene slipper å oppgi inntekt, formue eller trygd når de søker om stipend og lån. Lånekassen foretar en elektronisk kontroll mot likningsopplysninger i etterkant.

Hvis det kommer fram at studentene har fått utbetalt for mye, får de beholde pengene fra Lånekassen, men beløpet omgjøres til lån.

Lønn, formue eller trygd
Gjennomgangen av ligninstallene fra 2003 gjør at 24.100 studenter har mistet stipend på grunn av for høy inntekt. 10.400 studenter hadde inntekt som lå mellom 100.000 og 150 000.kroner.

Blant de som studerte både vår og høst 2003, hadde 1.600 inntekt over 250.000 kroner. Høyeste inntekt var på 2,3 millioner kroner. Denne personen studerte bare ett semester.

6.800 studenter har mistet stipend på grunn av for høy formue. I overkant av 2.000 studenter hadde formue mellom 198.000 og 300.000 kroner.

Rundt 2.000 studenter har mistet stipend fordi de selv eller ektefellen hadde formue over 700-000 kroner. Høyeste formue var på 51,3 millioner kroner.

10.700 studenter har mistet stipend på grunn av for høy trygd. En stor gruppe av disse er enslige forsørgere. Mange mottar også attføringsstønad for å kunne komme tilbake til arbeidslivet, skriver Lånekassen i en pressemelding.

Vil ta tallene opp med Clemet
Utdanningspolitisk talskvinne for Arbeiderpartiet Karita B. Orheim reager på tallene. Og sier at hun nå vil ta saken opp med Clemet.

- Dette er urovekkende tall. Spesielt i en tid der Regjeringen bevisst nedprioriterer god studiefinansiering. Hittil har regjeringen kuttet i reisestipend, avviklet hovedfagsstipend, og ikke lønns- og prisjustert kostnadsnormen på flere år, sier Orheim til TV 2 Nettavisen.

Hun mener Regjeringens prioriteringer gir dårlige forutsetninger for å kunne ha råd til å studere.

- At enslige forsørgere utgjør størsteparten av de som har mistet stipend på grunn av for høy trygd er ille. Det betyr jo i realiteten at de skal leve og studere på litt over 130 000 i året. Det er vanskelig.

- Noe galt med systemet
Lederen for Norsk studentunion, Jørn A. Henriksen, reagerer også på tallene fra Lånekassen. Han mener tallene viser hvordan dagens regelverk særlig rammer aleneforsørgere urettferdig hardt.

- At en fjerdedel av de som mister stipendet sitt, mister det fordi de har mottatt for mye trygd, viser at det er noe galt med systemet, sier Henriksen.

Han mener beløpsgrensen på trygd på 53.000 kroner for studenter som studerer begge semestrene er alt for lav.

- Med disse reglene får ikke aleneforsørgerne lov til å leve for mer enn 130.000 kroner i året, og det er jo ikke særlig mye, sier Henriksen.

Lederen for studentunionen mener også dagens ordning er urettferdig for de som har arvet hus eller gård etter foreldrene. Henriksen mener det er urettferdig at man er «nødt til å kvitte seg med familiearven for å få rett til stipend».

Her er beløpsgrensene som rammer retten til stipend:

- Personinntekt over 100 000 kroner for studenter som studerte begge semestrene.
- Personinntekt over 250 000 kroner for studenter som bare studerte ett semester.
- Formue over 198 000 kroner for enslig student.
- Formue over 380 00 kroner for studenter som er gift/samboer/har inngått partnerskap.
- Trygd over 53 500 kroner for studenter som studerte begge semestrene.
- Trygd over 150 000 kroner for studenter som bare studerte ett semester.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere