RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Dollar viktigere enn euro for industrien

Den svake dollaren gjør at det blir få nye jobber i industrien også i år. Dollaren er viktigere enn euroen for eksportindustrien, viser tall TV 2 Nettavisen har fått tilgang til.
Sist oppdatert:

Krona stuper mot euro, og mange industritopper rundt omkring på holmer og skjær gnir seg i hendene. Torsdag ble euroen omsatt for 8,64 kroner. Så svak har ikke krona vært mot euro siden mars 1999.

- Den kortsiktige effekten er at bedriftene får bedre betalt, sier næringspolitisk direktør Knut Sunde i Teknologibedriftenes Landsforening (TBL) til TV 2 Nettavisen.

Gevinsten dunster bort

Problemet er at den svake dollaren spiser opp nesten hele gevinsten i kjølvannet av kroneraset. Dollaren er nemlig langt viktigere enn euroen som betalingsmiddel for norsk eksportindustri. Ifølge beregninger gjort av Prosessindustriens Landsforening (PIL) står dollaren for nesten halvparten av oppgjørene norsk industri får i utenlandsk valuta. Euroen står for bare en tredel.

- Dollaren har svekket seg så mye at den svekkelsen oppveier nesten virkningen av eurostyrkingen i perioden, sier informasjonsdirektør Svein Thompson i PIL til TV 2 Nettavisen.

- Mens deler av industrien jubler over den sterke euroen, stønner andre over at dollaren er svak, repliserer Knut Sunde i TBL.

- Overvurderer bedring i konkurranseevnen

PIL mener Norges Bank er blant dem som undervurderer betydningen av dollaren for norsk industri. I Norges Banks konkurranseindeks har dollaren en vekt på 6,5 prosent. Grunnen er at Norges Bank bare måler varebyttet mellom landene, og ikke tar hensyn til at store næringer som skips- og offshoreindustrien mottar oppgjør i dollar uansett hvor varene havner.

- Konsekvensen er at norsk industri i Norges Banks beregninger får en sterkere bedring i konkurranseevnen enn det reelt sett er grunnlag for, sier han.

Ingen nye arbeidsplasser

Thompson tror ikke det blir noen ansettelsesboom i industrien i år, til tross for at mange tjener fett på kronefallet mot euro. I prosessindustrien falt sysselsettingen 5-6 prosent i 2002, og resultatet ser ut til å bli omtrent det samme i 2003.

- Vi håper at sysselsettingen ikke faller i år også. Greier vi å stabilisere den, bør vi være godt fornøyd, sier han.

Også i teknologiindustrien lar investeringsboomen vente på seg. Gevinstene som følge av kronefallet havner i lomma på industrieierne, som ikke tør stole på at krona holder seg svak.

- Vi har vært gjennom en periode med sterk krone som rev unna egenkapital i bedriftene. Kronefallet gir økt lønnsomhet på kort sikt, men den ekstra egenkapitalen er sårt tiltrengt. Effekten på sysselsettingen kommer seinere, framholder Knut Sunde i TBL.

Sunde tror investeringene og sysselsettingen først kan komme til å øke i andre halvår 2004.

- Ligger vi på dette nivået til sommeren, kan det bre seg en oppfatning om at det er et blivende nivå, fastslår han.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere