RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
(Thinkstock.com)

Du bør juble over kortgebyr

Sist oppdatert:
- For de fleste av oss er gebyr på betalingskort faktisk positivt, sier Konkurransetilsynet.

Innspill fra både Konkurransetilsynet og Norges Bank tyder på at norske forbrukere betaler overpris for kortbruk takket være geniale avtaler mellom de internasjonale kortgigantene, norske banker og brukersteder.

Som Nettavisen NA24 fokuserte skrev tirsdag opplever mange nordmenn på ferie i Danmark at de må betale ekstra for å få betale med kort for varer og tjenester.

Les mer i artikkelen: Må betale for å få betale

Flere danske butikker har innført en praksis hvor gebyret til kredittkortselskapene kommer tydelig frem på kvitteringen. At en slik praksis innføres i Norge vil mest sannsynlig være lønnsomt for deg som forbruker.

Norske butikker betaler milliarder i gebyrer til kortselskapene. Kortselskapene har tidligere nekter butikkene å opplyse om gebyret til kundene slik at eneste løsning er å skru opp prisene. Samtidig markedsfører norske banker og kortselskapene med at bruk av kredittkortene er gratis. Slik skjules gebyret overfor deg som forbruker og dermed kan norske banker og de internasjonale kortselskapene håve inn i bøtter og spann.

Positivt med gebyr på kvitteringen
- Sannsynligvis vil du reagere negativt på å måtte betale for noe som tidligere var gratis, men for de fleste av oss er gebyr på betalingskort faktisk positivt, sier rådgiver i Konkurransetilsynet Øyvind Nilssen.

Norge er i verdenstoppen når det gjelder bruk av kort, og de fleste av oss forventer at butikken godtar betaling med kort. Det nasjonale bankkortet BankAxept er det klart mest brukte betalingskortet i Norge, med en markedsandel på rundt 80 prosent.

Det er imidlertid bruken av internasjonale kort som øker mest. Visa, Mastercard, American Express og Diners Club er de største internasjonale kortselskapene i Norge.

60 ganger dyrere enn BankAxept
- Økt bruk av internasjonale betalingskort burde i utgangspunktet være positivt for konkurransen, men det er grunn til å være skeptisk til utviklingen. For deg som forbruker er det små prisforskjeller mellom BankAxept og internasjonale betalingskort, men for handelsnæringen er forskjellene svært store. Når du betaler med BankAxept, må butikken betale et gebyr i størrelsesorden 12 til 20 øre. Når du betaler med et internasjonalt kort, er tilsvarende gebyr over 12 kroner i gjennomsnitt – altså minst 60 ganger dyrere enn BankAxept, sier Nilssen.

I 2009 betalte handelsnæringen samlet om lag 1,7 milliarder kroner i gebyr for å ta imot betaling med internasjonale betalingskort. En vesentlig del av denne summen er knyttet til såkalte formidlingsgebyr, som er skjult for både handelsnæringen og deg som forbruker. Regningen er det til slutt vanlige forbrukere som må betale, i form av dyrere varer.

Ny lov åpner for gebyr på kvittering
- De skjulte gebyrene fastsettes av kortselskapene og de norske bankene som utsteder internasjonale kort, og er en god inntektskilde for disse bankene. Gebyrene er høyere i Norge enn andre EU-land, og ifølge Norges Bank er det grunn til å tro at gebyrene er høyere enn det som er optimalt for samfunnet. Flere lands konkurransemyndigheter, inkludert Konkurransetilsynet, undersøker om Visa og Mastercards gebyrer er i strid med konkurransereglene, sier Nilssen.

Samtidig som butikken må betale et høyt gebyr, har kortselskapene ifølge Nilssen tidligere nektet butikken å kreve et gebyr av deg som kunde for kortbetalingen.

- Dermed har butikken måttet dekke inn denne ekstrakostnaden gjennom et generelt prispåslag som rammer alle butikkens kunder. I praksis betyr det at dersom du hovedsakelig betaler med BankAxept, subsidierer du andre som betaler med internasjonale kort, sier han.

Etter en lovendring i 2009 kan ikke kortselskapene lenger nekte butikken å kreve et slikt gebyr.

- Dermed kan butikken ved bruk av gebyrer påvirke deg til å betale med et rimeligere betalingskort. Dette vil gi butikken en bedre forhandlingsposisjon overfor de internasjonale kortselskapene, slik at den kan forhandle seg til lavere gebyrer. Samtidig vil flere forbrukere ønske å bruke betalingskort med lavere gebyrer når de ser hva et dyrt kort faktisk koster. I sum vil dette gjøre det vanskeligere for de internasjonale kortselskapene å kreve høye gebyrer fra butikken. Erfaringer fra Australia, som innførte en tilsvarende lovendring i 2003, tilsier at gebyrene vil reduseres, sier Nilssen.

Frem til nå har det tilsynelatende vært gratis for deg som forbruker å betale med kort. Samtidig har handelsnæringen betalt milliardbeløp i gebyrer. Hvis handelsnæringen er bevisst og bruker den forhandlingsmakten lovendringen har gitt dem, kan milliardkostnaden reduseres. Dermed kan butikkene sette ned prisen på varer og tjenester, og du – forbrukeren – sitter igjen som vinner.

Norges Bank bekymret
Norges Bank frykter for fremtiden til det nasjonale norske betalingssystemet BankAxept, som fremdeles dominerer kortmarkedet i Norge. Hele åtte av ti varekjøp går via BankAxept-systemet.

Årsaken til Norges Banks bekymring er at BankAxept er mye billigere i drift, og dermed billigere for deg som kortkunde.

- På de internasjonale betalingskortene tar kortselskapene et varekjøpsgebyr på cirka to prosent. Kostnaden med BankAxept er kun noen få øre, seier Knut Sandal, direktør for enhet for finansiell infrastruktur i Norges Bank.

I den siste årsmeldingen om det norske betalingssystemet skriver Norges Bank følgende:

«Bankene viser derfor en økende interesse for å fremme internasjonale betalingskort, der potensialet deres for inntekter er større. Det kan ha en negativ effekt på viljen bankene har til å utvikle BankAxept framover.»

Avfeier kritikken
Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) avfeier kritikken overfor Nettavisen NA24.

- Det er vanskelig å se at forbrukere blir lurt av norske banker og de internasjonale kortselskaper. For å dekke egne kostnader står butikkene står fritt til å ta betalt av sine kunder når kunden benytter et bestemt betalingsinstrument. At butikkene ikke gjør dette kan man vanskelig klandre banker og kortselskaper for, sier seksjonsdirektør i FNO Tor Johan Bjerkedal.

Han får støtte av Skandiabanken, banken som er kjent for å tilby landets billigste kredittkort.

- Det koster å både utvikle og drifte betalingssystemer, og det er naturlig at de som tilbyr et distribusjonsnettverk får betalt for det de leverer. Om du kjøper et brød i butikken så opplyses det ikke om hva butikken har betalt bakeriet eller transportøren, da dette er en forretningsavtale mellom disse partene. Skandiabanken har tilbudt gebyrfri kortbruk selv om vi på enkelte transaksjoner blir belastet ekstra kostnader fra andre banker - opp i to-siffrede beløp ved uttak i utlandet. Slik sponser vi kundene våre for å styrke vårt konsept og sikre fornøyde kunder. Samme tankegang kan det enkelte brukersted vurdere ved å ta kostnadene knyttet til transaksjoner. Eller de kan velge å legge på ekstra gebyrer som sikrer inntjening, men som kan skape en negativ kundeopplevelse, sier informasjonssjef Johnny Anderson.

Bør vise gebyret
- Vi mener kortbruker skal betale det kortbruken koster. Det kom regelendring for en tid tilbake som tillater butikkene å dekke kostnadene ved bruk av kort . Dette er i liten eller ingen grad gjort. Men kostnadene bør frem slik at forbrukerne vet hva ting koster, sier direktør for handel i Virke Thomas Angell.

- Tilsløringer og usannheter
Saken om kortgebyrer engasjerer og en av Nettavisens lesere sier følgende:

- Det virker som om man tror på den versjonen som kortselskapene prøver å selge inn er riktig, nemlig at det bare er fordeler med å bruke internasjonale betalingskort som AmEx, Visa, Diners og Mastercard og at det er butikkene alene som stikker av med gebyrene. Samtidig reklamerer de med at det er gratis å bruke kortene deres. Dette er tilsløringer og usannheter. Sannheten er at selskapene tar gebyrene fra butikken, som igjen må legge på prisen, som igjen fører til at kundene betaler gebyret, om enn indirekte. Det er også verre enn som så, da de tar bort insentivene til hver enkelt forbruker til å velge annerledes og rimeligere. I Norge må de som ikke bruker kort være med på dette ufrivillige spleiselaget på kortavgiftene uansett. Fra kortselskapenes side er dette et genitrekk. For forbrukerne er det tilsvarende dårlig, skriver en leser.

Han mener en bra løsning kan være at myndighetene krever at kostnadene for betaling skal være eksplisitte, slik at man ser beløpet.

- Så ja, danskene gjør det riktige, får frem kostnadene på kortbruk. Da unngår man at alle kunder må dele på "kort-skatten". Man får da også konkurranse på betalingstjenestene. Det er ikke gratis å gjennomføre en betaling, men ved å synliggjøre det kan hver av oss velge utifra pris og andre faktorer.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere