RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Jobben og strømprisene skremmer oss

Sist oppdatert:
Nordmenn blir stadig mer optimistiske om sin egen lommebok, men flere frykter for jobben. Også strømprisene skremmer når Ola og Kari skal spå sin egen framtid.

Flere frykter for jobben nå enn tidligere. Mens 13 prosent av befolkningen lot seg skremme av arbeidsledigheten i fjor sommer, svarer nå 17 prosent ja på samme spørsmål.

Det viser en undersøkelse MMI har gjennomført for DnB Nor, der det spørres etter hvilke faktorer som vil påvirke privatøkonomien i positiv og negativ grad det neste året.

Andelen som holder fram arbeidsledighet som en trussel mot privatøkonomien har altså fortsatt oppgangen i det nye året, til tross for at statistikk viser at ledighetsgraden er på vei ned.

- Overraskende mange
- Frykten for arbeidsledighet ligger tungt på nordmenns skuldre. Det overrasker oss imidlertid at flere frykter dette nå enn i fjor høst. Det tyder på at det er et etterslep i folk oppfatning av arbeidsmarkedet, sier forbrukerøkonom Aud-Helen Rasmussen i DnB Nor til TV 2 Nettavisen.

Den store skyen i horisonten er fortsatt strømprisene. Nær en av to, eller 48 prosent, trekker fram usikkerhet rundt strømregningen som en faktor som kan bli en negativ overraskelse for lommeboka. Dette er likevel betydelig lavere enn i fjor sommer, da 58 prosent mente strømprisene ville bli dyrere i tiden framover.

Tall fra Konkurransetilsynet viser at strømprisene har falt jevnt og trutt de siste tre månedene. Prisutviklingen det neste året vil i stor grad bli avgjort av fyllingsgraden i vannmagasinene. Denne ligger fortsatt drøyt 15 prosent under hva som er normalt for årstiden, og ekspertene tør ikke utelukke nye prishopp til høsten hvis det ikke kommer normalt med nedbør.

Nordmenn mer optimistiske
Undersøkelsen viser imidlertid at nordmenn alt i alt har blitt mer optimistiske på egne vegne. Samlet svarer 29 prosent at de tror privatøkonomien vil utvikle seg til det bedre de neste 12 månedene. Seks prosent tror det vil bli verre. I fjor sommer svarte ti prosent at de trodde økonomien ville forverres. Den store majoriteten, 62 prosent, har imidlertid ikke tro på endringer i det hele tatt.

- Helhetsbildet er klart positivt. Vi har god fremtidstro og optimisme. Rentefallet er gulroten, men samtidig holder spareraten seg på et stabilt høyt nivå. Pengebruken er edruelig, sier Rasmussen.

Blant oppturene er det nemlig lav rente som skaper mest begeistring. Undersøkelsen viser at folk nå fester sin lit til at Svein Gjedrem og Norges Bank vil holde rentene lave gjennom året. 68 prosent svarer at de tror privatøkonomien deres vil bli bedre de neste 12 månedene som følge av det lave rentenivået. Med andre ord er det få som tror rentene vil trekke opp den nærmeste tiden.

- Folk stoler på at renta skal holde seg lav, og at dette vil lette trykket på lommeboka, sier Rasmussen.

Tror på aksjemarkedet
Åtte prosent svarer at de tror privatøkonomien vil svekkes gjennom året som følge av rentenivået, mens 19 prosent tror økonomien forblir uendret.

En annen faktor som skal bidra positivt på privatøkonomien i 2004 er aksjemarkedet. Hele 60 prosent svarer at de tror et aksjemarked i oppgang vil bedre den personlige økonomien. Kun tre prosent svarer at de frykter en aksjenedtur, og at dette vil svekke lommeboka. 29 prosent svarer at de tror aksjemarkedet ikke vil medføre utslag for privatøkonomien.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere