RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
(Scanpix/Stortinget/Montasje)

Krever å få avslørt superlønnen

Sist oppdatert:
Men Norges Bank nekter å fortelle hvem det er som har fått 500 millioner kroner.

Tirsdag ble det gjennom Riksrevisjonens årlige rapport kjent at Statens pensjonsfond utland hadde betalt ett enkelt forvaltningsselskap 500 millioner kroner i honorar etter å ha forvaltet en investering på 2,8 milliarder kroner.

Riksrevisjonen reagerer kraftig både på beløpet og prosenten av gevinsten som ble oppnådd og kritiserer både Norges Banks internkontroll og Finansdepartementets oppfølging.

Norges Bank vil ikke opplyse hvilket forvaltningsselskap som inngikk den lukrative avtalen, ei heller hva slags forvaltning dette dreide seg om, hvor forvalteren holder til eller om dette er en forvalter som fortsatt har oppdrag for fondet. Dette begrunnes med at dette er forretningsmessige avtaler.

Les mer: Han ga 500 millioner i hemmelig lønn

Krever åpenhet
Dette holder ikke, mener FrPs Jørund Rytman, som sitter i Stortingets finanskomité. Han vil i morgen skrive brev til Finansministeren og be om at oljefondet endrer policy og spesifiserer betalinger til hvert enkelt forvaltningsselskap som er engasjert.

Han viser til at det store, amerikanske pensjonsfondet CalPers offentliggjør en liste over eksterne forvaltere og hvor mye disse betales. Det synes Rytman Finansdepartementet og Statens pensjonsfond bør lære av.

- Jeg stusser over at de er så hemmelighetsfulle, sier han til NA24.

I et høringsbrev til Finansdepartementet om regnskapsregler for Norges Bank har Riksrevisjonen bedt om det samme. Også Riksrevisjonen viser her til CalPers-fondet som eksempel til etterfølgelse.

Kan skade
Finansdepartementet er imidlertid skeptisk.

- Når det gjelder honorarer til eksterne forvaltere er Norges Banks erfaring er at en slik offentliggjøring ville skade deres forhandlingsposisjon. Ettersom vi er opptatt av lave kostnader kan det tale imot en slik praksis, heter det i en e-post fra departementet til NA24.

Det legges også vekt på at det generelt er stor grad av åpenhet om forvaltningen av fondet og at dette bekreftes av internasjonale kåringer.

- Big spender
Høyres Per-Kristian Foss kritiserer også Finansdepartementets oppfølging av fondets forvaltning.

- Jeg finner det påfallende at Finansdepartementet under Kristin Halvorsens ledelse ikke i alle fall har satt et øvre tak på denne typen honorarer, særlig fordi hun var svært opptatt av å kritisere lønnsnivået i finansbransjen generelt, sier han til NA24.

Foss mener Halvorsen burde feid for egen dør.

- Du kan ikke kreve nøysomhet innenlands og så være «big spender» i fondet, sier han.

- 30 prosent
Beløpet på 500 millioner til denne forvalteren er ifølge Riksrevisjonens rapport etter reforhandling. Den opprinnelige avtalen ville medført et honorar på 900 millioner kroner. Honoraret blir ekstra oppsiktsvekkende fordi det opprinnelig forvaltede beløpet ikke var mer enn 2,8 milliarder kroner, ifølge Finansdepartementets svar til Riksrevisjonen.

Foss sier Riksrevisjonen på hans spørsmål har opplyst at det avkastningsavhengige honoraret var på 30 prosent.

Kommunikasjonsdirektør Siv Meisingseth i Norges Bank vil ikke bekrefte eller avkrefte dette tallet, men opplyser at avkastningen var 3,3 milliarder kroner.

- Forvaltningshonorarer er stort sett beregnet ut fra meravkastningen, som er forskjellen mellom den faktiske avkastningen og en målestokk (benchmark). Meravkastningen vil ofte avvike fra den faktiske avkastningen, men vi opplyser ikke om hvor høy meravkastningen var, sier hun.

- Honoraret til denne forvalteren ble høyt fordi forvalterens resultater var eksepsjonelt gode. Vi er svært fornøyd med denne avtalen, sier kommunikasjonsdirektør Siv Meisingseth i Norges Bank.

- Høye honorarer god nyhet
Finansdepartementet ser ingen grunn til å være misfornøyd med høye honorarer.

- Når det inngås avtaler med eksterne forvaltere, er det en forutsetning at mesteparten av den meravkastningen de klarer å skape skal tilfalle Pensjonsfondet. For de som er opptatt av at Pensjonsfondet skal tjene penger, er høye honorarer en god nyhet. Det betyr at vi får mer penger som kan brukes på velferd og andre gode formål i Norge. Motsatt vil det være slik at lave eller ingen honorarer er et uttrykk for at Pensjonsfondet har tjent mindre penger, sier statssekretær Hilde Singsaas i en e-post til NA24.

Og videre:

- Generelt er det slik at likevel at når eksterne forvaltere har tjent mye penger, så har Pensjonsfondet tjent enda mer. Derfor blir det feil når Riksrevisoren på pressekonferansen sier at det blir mindre penger igjen i Pensjonsfondet ved høye honorarer. Det er det motsatte som skjer.

Hun skriver at sammenlikninger med andre store fond viser at forvaltningskostnadene er relativt lave, og hun mener det vil bryte med den klare arbeidsdelingen vi har mellom Finansdepartementet og Norges Bank hvis departementet skulle engasjert seg sterkere i arbeidet med å følge opp eksterne forvaltere.

- Den operative gjennomføringen av forvaltningen er det Norges Bank som har ansvaret for. Enkeltavtaler som inngås med eksterne forvaltere hører helt klart inn under det ansvaret vi har gitt Norges Bank, sier Singsaas.

Totalt ble Statens pensjonsfond utland belastet med 3,2 milliarder kroner i 2009. Av dette gikk 1,8 milliarder kroner til eksterne forvaltere, og 1,4 milliarder av dette var avkastningsavhengige honorarer. Det var totalt 45 eksterne forvaltere som hadde 75 mandater til sammen for å forvalte ca. 316 milliarder kroner.

Hagen vil ha norsk forvaltning
FrP-veteran Carl I. Hagen engasjerer seg også i debatten om oljefondet. Han mener Arbeiderpartiet var fornuftige på 70- og 80-tallet som stilte krav til at det skulle være norsk forvaltning av råvaren olje. - Hvorfor stilles ikke det samme kravet til forvaltningen av den nye råvaren, penger, spør Hagen.

- De eksterne forvalterne har avtaler som er i overkant gunstige for deres del. Kjøp av aksjer på børser verden over kan gjøres like enkelt fra Norge som noe annet sted i verden, sier Hagen til NA24.

- Det burde bygges en norsk finansforvaltningsindustri som brukte norske traineer slik at vi kunne slippe å bruke eksterne forvaltere, sier Hagen til NA24.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere