RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Paul Weaver (Paul Weaver - Nettavisen)

Lånte 780.000 til datteren - saksøkte ekssvigersønn

Sist oppdatert:
Ekteparet lånte 780.000 kroner til sin datter. Så gikk pengene tapt. – Et trist eksempel, sier forbrukerøkonom.

En nylig avsagt dom fra en tingrett på Vestlandet viser hvor galt det kan gå når foreldre låner bort penger til barna uten sikkerhet.

For noen år siden lånte ekteparet bort 780.000 kroner til sin datter som skulle kjøpe leilighet.

Ekteparet tok selv lån for at datteren skulle få pengene. Datteren og foreldrene hadde en muntlig avtale på når pengene skulle tilbakebetales.

Årene gikk og datteren fikk seg ektemann. De to ville bygge seg hus og trengte egenkapital. Datteren solgte leiligheten og sto igjen med 560.000 kroner av de 780.000 kronene som hun hadde lånt av foreldrene.

Så gikk det galt
Huset ble bygget ferdig, men ekteskapet mellom de to gikk dårlig. De ble skilt og det nybygde huset ble solgt med tap, og begge to måtte betale inn store beløp for å dekke inn banklånet.

Dermed var huset solgt, og egenkapitalen som datteren hadde hatt var tapt.

Så – året etter det ødeleggende hussalget mottar mannen et brev fra sine tidligere svigerforeldre. De krevde ham for hele lånet de i sin tid ga til datteren. De mente at han hadde blitt medansvarlig for lånet da han og datteren brukte pengene som egenkapital da de bygde huset.

Det fantes ingen skriftlig avtale med ekssvigersønnen, men svigerforeldrene mente at de hadde en muntlig avtale og at hans atferd viste at de hadde hatt en låneavtale. I jusen kalles dette «konkluderende atferd».

Hadde ikke skriftlig avtale
Ifølge den muntlige avtalen skulle paret også betale renteutgifter på lånet fra svigerforeldrene. De krevde derfor ekssvigersønnen for 780.000 kroner som i sin tid ble lånt til datteren, pluss 100.000 kroner i renteutgifter, minus 40.000 kroner han allerede hadde betalt – altså 840.000 kroner.

– Må ha skriftlig kontrakt

Ekspert på forbrukerøkonomi, Magne Gundersen kjent fra Luksusfellen på TV 3, sier at denne saken viser hvor viktig det er å gjøre låneavtaler mellom familiemedlemmer skriftlig. i dag jobber han som forbrukerøkonomi i SpareBank 1.

– Det er nok mange foreldre som låner penger til barna sine og da er det ofte uten sikkerhet. Det er jo derfor barn låner penger. Hvis de hadde hatt sikkerhet ville de kunne gått til banken. Dette er et trist eksempel på hvor viktig det er å ha avtale med klare betingelser for når lånet skal tilbakebetales og hva renten skal være, sier Gundersen.

– Det er viktig å ansvarliggjøre långiver og låntaker og det er lett å gjøre det. Man gjør barna sine en bjørnetjeneste hvis man later som at 750.000 kroner er noe man bare kan ha en muntlig avtale på. Det har også med ansvarliggjøring av barna sine å gjøre. Budskapet blir at dette er penger som det ikke er så nøye med, sier han.

Gundersen sier at mange foreldre også låner ut penger til barna uten å ha noen bestemt formening om når pengene skal betales tilbake. I de tilfellene er pengene mer å anse som en gave.

– Da må foreldrene også akseptere at barna gjør uheldige investeringer og at pengene kan gå tapt, sier han.

Han sier at mange foreldre også velger å kausjonere for barna. I de tilfellene er det formelle på plass gjennom banken. Det viktige da er å være klar over at det kan få alvorlige konsekvenser for foreldrene hvis barna ikke innfrir lånet.

Ekssvigersønnen bestred kravet i retten. Han mente at lånet fra svigerforeldrene var en egenkapital fra ekskona sin side som han ikke var ansvarlig for. Han avviste at han hadde noen muntlig avtale med svigerforeldrene om tilbakebetaling av lånet.

I dommen, som ble avsagt i forrige uke, konstaterer retten at hvis det finnes et solidaransvar mellom ekssvigersønnen og datteren så vil paret kunne kreve ekssvigersønnen for hele lånebeløpet – altså det beløpet datteren lånte lenge før ekssvigersønnen kom inn i bildet.

Dommen
Videre skriver retten:

«Det er saksøkerne som har bevisbyrden for at en slikt gjeldsansvar foreligger (...) Retten står da overfor en bevissituasjon med påstand mot påstand, og hvor ingen ytre omstendigheter kan bevitne at det foreligger et gjeldsansvar på saksøktes hånd (...) Retten bemerker i tilknytning til dette at man som kreditor løper en betydelig risiko ved å la være å sørge for klarhet og notoritet rundt et gjeldsforhold, hvilket denne sak illustrerer. Dersom saksøkerne var av den oppfatning at deres svigersønn var solidarisk ansvarlig for et lån på kr 780.000,- er det deres egen risiko dersom ansvar i ettertid viser seg å ikke kunne dokumenteres.»

Tingretten frifant dermed ekssvigersønnen og bestemte at hans ekssvigerforeldre – som hadde saksøkt ham – måtte betale hans saksomkostninger.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere