RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Lav prisvekst - fortsatt rentehopp

Sist oppdatert:
I løpet av fjoråret steg prisene med bare 0,4 prosent. Det var spesielt klær, strøm og flyreiser som trakk ned. Tallene endrer ikke økonomenes syn på en renteoppgang til høsten.

Kjerneinflasjonen, som er prisveksten korrigert for avgiftsendringer og energivarer, hadde en marginal vekst på 0,3 prosent, viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB)

Prisras på klær
Prisutviklingen på klær og skotøy dro mest ned i 2004. Prisene på klær var i gjennomsnitt 7,1 prosent lavere i fjor enn året før, mens sko ble 5,4 prosent billigere.

Siden 1998 har klesprisene sunket med 29 prosent. Sko har blitt 11 prosent billigere.

Prisene på flyreiser falt med 14,7 prosent i fjor. Elektrisitetsprisene var også sterkt medvirkende til å dempe prisveksten, med et prisfall på 8,8 prosent.

Tobakk ble dyrere i 2004 med 19,4 prosent. Prisen på sigaretter har også steget desidert mest siden 1998, med hele 54 prosent. Også hår- og skjønnhetspleie har hoppet til værs siden den gang, med 42 prosent. Passasjertransport på vei steg like mye.

Lavere enn ventet
Fra desember i fjor til desember 2003 steg prisene med 1,1 prosent. På forhånd var det ventet at konsumprisveksten skulle ligge på 1,2 prosent, ifølge en oversikt fra TDN finans.

Måneden før steg prisene med 1,2 prosent.

I fjorårets siste måned steg kjerneinflasjonen, som er den viktigste faktoren i forhold til Norges Banks rentesetting, med én prosent. På forhånd hadde økonomene et anslag på 1,1 prosent.

SSB ventet også tilsvarende kjerneinflasjon i sine siste prognoser, mens Norges Bank ventet en prisvekst på 0,8 prosent.

De ferske inflasjonstallene har ikke så mye å si for renteutviklingen. Tidligere har lave inflasjonstall gitt håp om enten fortsatt lav rente eller ytterligere kutt fra sentralbanken, men slik er det altså ikke lenger.

- Tallene er marginalt under forventning, men ikke så mye at vi endrer syn. Høye inflasjonstall ville kanskje dratt rentenivået noe opp, mens lave inflasjonstall ikke ville hatt så mye å si, sier seniorøkonom Kyrre Aamdal i dnB NOR Markets til TV 2 Nettavisen.

Aamdal påpeker at det må være et markert fall i inflasjonen, som skiller seg vesentlig fra prognosene, for at den ventede rentehevingen ikke skal komme til høsten.

Heller ikke Nordea Markets tror dagens tall vil endre sentralbankens rentesyn.

Veksten i kjerneinflasjon lå i november på én prosent.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere