RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
(Finn.no)

Middelklassens uoppnåelige drøm

Sist oppdatert:
Må ha to millioner i lønn og to millioner i egenkapital for å kunne bo her.

Høy vekst i boligpriser fremstår gjerne som noe positivt, det reflekterer høy etterspørsel, gode tider, god tilgang på finansiering og økt kjøpekraft blant konsumentene. Men det viser også en manglende evne i samfunnet til å levere tilstrekkelig antall boliger.

Det skriver Huseiernes Landsforening i sin ferske markedsrapport.

Eneboliger opp 150 prosent i Oslo
Siden inngangen til år 2000 har prisene på eneboliger i Oslo steget med over 150 prosent. Samtidig har prisene på andre varer i samfunnet steget med under 25 prosent.

- Et søk på Finn.no i januar 2013 viser at det var annonsert rundt 100 eneboliger større enn 150 kvm. Av disse var de 20 rimeligste priset under 7 millioner kroner, mens de resterende boliger hadde en snittpris på 9,6 mill. kroner - og da ser jeg bort fra “high-end”-biten av markedet, sier administrerende direktør i Huseiernes Landsforbund Peter Batta til Nettavisen NA24.

Prisen er en ting. Batta peker på at en rekke av de nevnte boligene hadde i tillegg et vesentlig behov for oppussing - eller er under prosjektering eller oppføring – slik at en også må regne med tilleggskostnader utover kjøpesum, slik som dobbeltfinansiering, dokumentavgift med mere.

Må ha inntekt på 2 millioner kroner
- DNB har på sine nettsider en kalkulator for å beregne låneevne. Kalkulatoren viser at et par med to yngre barn vil trenge en inntekt på nær to millioner kroner for å kjøpe et normalt hus, med en «midt på treet»-beliggenhet i Oslo. Samtidig må de skaffe til veie en egenkapital på rundt to millioner kroner. Med en slik pris på eneboliger er inngangsbilletten uoppnåelig for middelklassen med normale lønninger og god økonomi, sier Batta.

Administrerende direktør i Huseiernes Landsforening Peter Batta.
Administrerende direktør i Huseiernes Landsforening Peter Batta.

Ifølge huseierdirektøren presses familiene av de høye prisene til mindre attraktive strøk i byene, eller til kommunene i randsonene rundt storbyene, hvor prisene er lavere. Høye boligpriser står bak økt ulikhet

- Det er ingen menneskerett å bo sentralt, men utviklingen er også en viktig drivkraft bak etablering og bevaring av sosiale forskjeller mellom grupper i samfunnet. En stadig større andel av befolkningen må søke utenfor sentrumsområdene for å finne en normal enebolig tilpasset familiens behov – i alle fall i etableringsfasen, sier Batta.

Årsakene
Han mener at i den grad dette er et problem, er problemet økende og Batta spør seg selv hvem som har skylden?

- Årsakene til boligmangelen er mange, men det er liten tvil om at en vesentlig del handler om dårlig tilgang på tomter med regulering som er tilpasset markedets behov, kombinert med lange reguleringsprosesser. Problemet må løses, men dagens boligsøkere har ikke tid til å vente på det. Som samfunn er vi derfor nødt til å se etter andre gode løsninger, sier han.

Skattereglene gir god dynamikk i boligmarkedet
Gode betingelser for kjøp og salg av bolig sikrer at man kan selge en bolig uten å risikere en stor skattesmell. Med mulighet for gunstig utleie gjør norske huseiere kjellerleiligheter, ledige rom og anneks med mer tilgjengelig for utleie.

- Disse tiltakene bidrar til å sikre at boligmarkedet fungerer bedre enn det ellers ville ha gjort, derfor er det viktig at tiltak som bidrar til god dynamikk og utnyttelse av boligmassen bevares, sier Batta.

Bedre samsvar mellom boligbehov og konsum
Han tror en viktig løsning på boligmangelen er bedre samsvar mellom boligbehov og boligkonsum.

- De som vil være godt fornøyd med noe mindre boliger - men med større funksjonalitet – bør få mulighet til å flytte på seg og dermed frigjøre plass for større familier. For å få til en slik utvikling trengs gode private løsninger kombinert med politisk oppmerksomhet rundt denne muligheten. Bygging av populære eldrekollektiv og leilighetskomplekser tilpasset ønskene til aktive eldre kan være en del av en slik løsning, sier Batta.

I Norge bygges det årlig omlag 10.000 færre boliger enn det som trengs. Det betyr rundt 30.000 boenheter årlig ifølge huseiernes Landsforbund.

- En vekst i byggeaktivitet på en tredjedel er mye, men selv ved en lav andel rettet mot eldre kan en få store positive effekter på boliggapet, sier Batta.

Mer fra Nettavisen:

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere