RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Junge, Heiko (SCANPIX)

Norge er et u-land

Sist oppdatert:
Er det både patetisk og skammelig at vi regner oss som et utviklet land? spør den svenske forfatteren Fredrik Härén.

Har den fantastiske oljeformuen gjort oss både selvtilfredse og late, og truer det på lengre sikt vår produktivitet, omstillingsevne og den norske velferdsstaten?

Det var temaet bak NHOs årskonferanse og tittelen «Smartere vekst». Til nå har vi arbeidet stadig mindre men, produsert mer og mer, fordi vi har arbeidet smartere. Spørsmålet er om vi nå duller oss inn i gode offentlige støtteordninger og får politikere som gjenspeiler at over 50 prosent av velgerne lever av, eller i, offentlig sektor.

Vi bruker 340 milliarder kroner i året på overføringer til trygdemottakere, men stritter imot alle endringer av sykelønnsordningen.

Det er typisk norsk å snakke om «bestemor på anbud» - som om privat tjenesteyting er noe mindreverdig - ikke om «best for mor med anbud» (hvis det vil gi bedre omsorg for samme kostnader).

Du kan følge debatten om NHOs årskonferanse her:Over 300 twittermeldinger til nå

Den sterkeste utfordreren til den numme, norske selvgodheten kom fra den svenske forfatteren og foredragsholderen Fredrik Härén. Han mener at ulykken startet da de skandinaviske landene begynte å snakke om utvikingsland og de utviklede land.

- Det er både patetisk og skammelig at vi snakker som om vi er ferdig utviklet, når vi er flere hundre år fra en situasjon hvor alle har det bra, er Häréns poeng.

Härén har bodd i Kina og Singapore de siste fem årene, og han mener vi er i ferd med å bli skikkelig akterutseilt av asiatene. En kineser som ble født for 30 år siden har opplevd en enorm utvikling, og har en mentalitet som tilsier at forandring og omstilling er helt nødvendig.

De har antennene åpne mot det som kulturelt skjer i USA og Vest-Europa, mens våre antenner andre veien er mangelfulle. Kinesiske ungdommer ser både asiatiske filmer og vestlige filmer, og de stjeler/rapper/utvikler idéer fra Vesten.

- Picasso sa en gang at gode kunstnere kopiere, mens geniale kunstnere stjeler, sier Häléen, og viste frem en powerpoint som utviklet ordet copyright via copy right? til copying right.

Asiatiske fabrikken kan produsere varer for oss - eksempelvis kjøleskap - fordi de vet hva som er i et vestlig kjøleskap. Til sammenlikning kan ikke en vesteuroper lage et kjøleskap for Japan eller Kina, fordi vi ikke aner hva de har i kjøleskapet, er et eksempel Härén trakk frem.

- Jeg er mye mindre bekymret for at de stjeler idéer fra oss, enn at vi overhodet ikke er hos dem og stjeler deres idéer, sier Härén.

Seniorforsker Erling Røed Larsen i Statistisk Sentralbyrå mener at alt kan kokes ned til produktivitet og vår evne til å ta i bruk ny teknologi, omstille oss og til å få og beholde eierskapet til gode idéer. Det er produktivitetsvekst som gjør at vi lever lenger, får bedre helsetjenester og har mer - til tross for at vi arbeider kortere.

Alt koker ned til Fredrik Haréns kjernepoeng, nemlig at oljen har gjort oss så selvtilfredse at vi i fullt alvor snakker som om vi er ferdigutviklet.

Så lenge det finnes uoppfylte drømmer og uløste oppgaver vil arbeidskraft aldri være unyttig.

Det er derfor det er så viktig å få hele folket i arbeid - også mange av de som er på trygd, kvinner og innvandrere - altså grupper som har mindre arbeidsdeltakelse enn andre.

Arbeid for alle gir arbeid for alle - og det forutsetter at vi innser at Norge er et utviklingsland, altså et land under utvikling.

Her kan du se Fredrik Häréns foredrag:

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere