RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Norsk el-avgift inn for EFTA-domstolen

Sist oppdatert:
Regjeringen vil prøve gyldigheten av at ESA krever etterbetaling av elektrisitetsavgift. ESA-vedtaket kan bety et etterbetalingskrav på om lag 140 millioner kroner for norsk industri

- Etter å ha hørt næringens syn, har regjeringen bestemt at vi vil bringe saken inn for EFTA-domstolen, sier finansminister Per-Kristian Foss (H). Regjeringsadvokaten kommer innen 30. august til å ta ut stevning i saken.

Sommeren 2002 åpnet EFTAs overvåkingsorgan ESA formell undersøkelse av de norske miljøavgiftene. Det var i første rekke forbruksavgiften på elektrisk kraft, el-avgiften, som ble ansett som problematisk.

Ulovlig statsstøtte
ESA mener at norsk industri har mottatt ulovlig statsstøtte i form av fritak for el-avgift siden 1. januar 2002. ESA aksepterer regjeringens syn om at industrien har vært i god tro. Etterbetalingsperioden er derfor beregnet fra 6. februar 2003, da åpningen av formell undersøkelsesprosedyre ble publisert, og fram til endringen av el-avgiften 1. januar. Etterbetalingen antas å berøre 35-40 foretak, i hovedsak innen metallindustri, kjemisk råvareindustri og treforedling.

- Saken er prinsipielt viktig. Selv om Norge aksepterer å følge opp nye generelle retningslinjer, kan ikke konsekvensen være så vidtrekkende at alle eksisterende støtteordninger blir ulovlig dersom Norge ikke rekker å foreta endringer innen fristen, sier finansminister Foss.

Regjeringen vil ha klarhet
Regjeringen ønsker EFTA-domstolens avklaring på om eventuell støtte ble ulovlig fra 1. januar 2002. Regjeringen er også av den oppfatning at prosesser som fritas for avgift i EUs energiskattedirektiv, ikke skal inngå i etterbetalingskravet. Dette omfatter elektrisitet brukt til kjemisk reduksjon, elektrolyse, metallurgiske og mineralske prosesser.

På usikkert grunnlag anslås etterbetalingskravet å kunne utgjøre om lag 140 millioner kroner utenom renter. Dersom prosessene som fritas for avgift i EUs energiskattedirektiv ikke omfattes, vil kravet utgjøre om lag 25 millioner kroner. (©NTB)

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere