RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Pavens milliarder

Sist oppdatert:
Onsdag feirer pave Benedicts ettårs-jubileum. Han styrer over milliardverdier, men i formuens farvann vanker flere skandaler.

Romas gater var fulle av sørgende katolikker i begynnelsen av april i fjor, da mer enn tre millioner pilegrimer flokket seg i den evige stad for å være til stede i byen under pave Johannes Paul II begravelse. Den karismatiske paven som styrte den katolske kirken i mer enn 26 år, overlevde ett drapsforsøk og tapte millioner av kroner i et økonomisk vanstyre.

Rødt på rødt i Vatikanet
Vatikanet gikk gjennom 23 år med til dels store underskudd i perioden frem til 1993, før Den hellige stol maktet å snu rødt til svart. Det varte i syv år før tapene igjen begynte å rulle. I 2002 og 2003 til sammen beløp tapet seg til over 170 millioner kroner for pavesetet, i tillegg kom budsjettunderskuddene for Vatikanstaten. I tillegg kommer verdipapirer for uante verdier. Vatikanstatens topper er ikke så åpne om sine finanser, selv om de har publisert regnskaper siden 1980-tallet i et forsøk på å avmystifisere kirkens formue.

Selv om de klarte å snu minus til pluss i 2004, med et totalt overskudd for Vatikanstaten og Den hellige stol på rundt 90 millioner kroner, er det mange skjær i sjøen for den katolske kriken.

Tusenvis av katolikker kom til Roma for å delta i begravelsen til pave Johannes Paul II.
Tusenvis av katolikker kom til Roma for å delta i begravelsen til pave Johannes Paul II.

Den storslåtte begravelsen til pave Johannes Paul II er ett av dem. Roma anslo kostnadene rundt begravelsen til seks millioner euro, ikke medregnet den massive sikkerhetsoperasjonen og utleggene Vatikanet selv hadde i forbindelse med begravelsen. De utgiftene er ennå ikke offentlige, men det koster å invitere et par hundre statsoverhoder og rundt 1000 biskoper og erkebiskoper, samt slippe en halv million mennesker inn i Peterskirken i løpet av noen få dager.

Blant verdens rikeste
Den katolske kirken råder over enorme verdier og ville rangert på midten av listen over de 500 største selskapene i USA, på størrelse med selskaper som Pulte Homes eller Schering-Plough.

De eier mer eiendom verden over enn noen annen organisasjon. I 2003 estimerte Vatikanet eiendomsverdiene bare i den evige stad til rundt 900 millioner dollar. Det var ifølge AP et veldig beskjedent overslag fra Vatikanet selv, da Peterskirken, Det sixtinske kapell og en rekke andre praktbygg og uvurderlige kunstverk kun er verdsatt til symbolske en euro. Eiendommer det koster enorme summer å vedlikeholde, men kaster svært lite av seg

- Disse eiendelene er ikke likvide og kan ikke brukes for den katolske kirken på samme måte som de kunne for et selskap, uttalte The Wall Street Journals Roma-korrespondent, Gabriel Kahn, da Benedict XVI tiltrådte for ett år siden.

Joseph Harris, en amerikansk revisor som i flere år har overvåket den pavelige formuen, har anslått donasjoner til den katolske kirken rundt om i verden til rundt åtte milliarder dollar (rundt 50 milliarder kroner) i 2003, ifølge CNBC. Knappe 60 millioner dollar av disse donasjonene gikk til Vatikanet – såkalt Peters Pence – som i 2004 hadde inntekter på totalt 205 millioner dollar. Ikke mye for en nasjon som har diplomatiske forbindelser til mer enn 170 stater rundt om i verden.

Det er ingen garanti for at det vil fortsette og pavekirkens økonomiske utfordringer er enorme.

Dyre skandaler
Ved siden av dyr drift er det sex-skandalene som gir den katolske kirken flest økonomiske bekymringer. Ifølge nyhetsbyrået Associated Press har erstatningene for kirken i USA alene kostet 840 millioner dollar siden 1950, rundt fem milliarder kroner i dagens kroneverdi. Men de over 2864 katolske biskopsetene rundt om i verden er uavhengige av Vatikanet, dermed slipper Benedict å få flere økonomiske grå hår i hodet av den grunn.

En rekke økonomiske skandaler har fulgt i Vatikanets farvann.

Blant annet ble Vatikanet dratt inn i skandalene rundt kollapsen i den italienske banken Banco Ambrosiano tidlig på 1980.-tallet. Banken gikk under med en gjeld på 1,3 milliarder dollar, det meste av det var lånt gjennom stråselskap i Panama og Luxembourg, kontrollert av Vatikanets bank, offisielt kjent som Istituto per le Opere di Religione. Banco Ambrosianos toppsjef, Roberto Calvi, ble kjent som “Guds bankier” og avsluttet livet sitt hengende under en bro i London med lommene fulle av flere tusen dollar. Mot slutten av 90-tallet ble Vatikanet dratt med i dragsuget rundt en av USA største svindelsaker. En 200 millioner dollars hvitvaskingsak som ble avslørt av amerikanske medier, men det ble aldri bevist at Vatikanet faktisk var involver

Massesøksmål
Økonoiske bekymringer kan også komme i kjølvannet av massesøksmålet mot Istituto per le Opere di Religione fra serbiske, jødiske og ukrainske overlevende etter Holocaust og etterkommerne av rundt 300.000 Holocaust-ofre, som hevdet Vatikanets bank profitterte på nazi- og kroatisk ustasha-vold.

Ifølge søksmålet skal den nazistøttede ustasha-regjeringen i Kroatia ha stjålet enorme verdier fra jøder, inkludert gull og juveler, og Vatikanet skal ha hjulpet til med å hvitvaske mangfoldige millioner dollar. Søksmålet beløper seg, ifølge Chicago Tribune, til rundt 100 millioner dollar.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere