RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Senk skatten i siste liten

Sist oppdatert:
Ved hjelp av enkle grep kan du kutte skatten i år, men det haster. Her er tipsene som kan gi deg mer penger i lomma neste år.

Selg aksjene, sett penger på BSU, vær smart med pensjonsavtalene. Her er skatterådene for årets siste dager. Er du lur, kan du sikre deg ekstra penger over nyttår.

Husk at det haster - bankene holder kun åpent to dager i romjulen. Nyttårsaften er det halv dag, og første nyttårsdag er det for sent.

Desperat skattejakt
Seniorrådgiver Ommund Braut i Norsk Familieøkonomi sier det er stor pågang for dagen fra skatteytere som er på desperat jakt etter måter å få redusert skatten i siste liten.

- Det er mange som har tatt litt lettvint på rentefallet, og konsentrert seg om gevinsten. Nå går det vel opp for flere at medaljen har en bakside, med at skattefradraget også blir redusert, sier Braut til TV 2 Nettavisen.

Dessverre er det få triks som letter skattebyrden, uten at du selv må binde opp kapital.

- Det er ikke så mange hurtige grep du kan gjøre uten å binde opp kapital over en periode. Derfor bør du ikke kun tenke skatt når du eksempelvis setter penger i BSU eller livrente. Dette er dog gode spareordninger som mange flere burde benytte seg av. Samtidig så kan du jo komme deg litt ovenpå skattemessig, sier Braut.

Norsk Familieøkonomi har satt opp fem gode skatteråd.

BSU
BSU (boligsparing for ungdom). BSU er en sparing for alle under 34 år hvor du kan spare opptil 15.000 kroner årlig og få 20 prosent skattefradrag av det innbetalte beløpet. Det betyr at hvis du setter inn 15.000 kroner på BSU innen nyttår vil du spare 3000 kroner i skatt.

Oppspart beløp må brukes til egenkapital ved kjøp av bolig, eller til nedbetaling av boliglån. Skattepengene du får igjen kan du selvfølgelig bruke til hva du vil.

Salg av aksjer/aksjefond
Aksjemarkedet har gått som en kule det siste året. De fleste som har hatt sparemidlene knyttet opp i fond over en litt lengre periode, har imidlertid måttet tåle tap. Hvis du samlet fortsatt ligger på minussiden, kan du selge andelene dine og få 28 prosent av tapet fradragsberettiget på selvangivelsen.

Med det siste årets opptur, kan det også være fristende å selge for så å kjøpe seg inn igjen på et senere tidspunkt. Men, ikke selg og kjøp deg inn i samme fond samme uke. Da kan likningsmydighetene anse dette som ren spekulering for å oppnå skattefradrag for tap, og i neste omgang ikke godta fradraget.

Kjøp av IPA (Individuell pensjonsavtale)
Har du i dag en årsinntekt på 250.000 kroner halveres din inntekt når du blir pensjonist. Tjener du mer, blir forskjellen enda større. På en såkalt IPA kan du sette inn opptil 40.000 kroner per år og få 28 prosent fradrag for innbetalt beløp.

Det er ingen skatt på avkastning i sparetiden. Innskutt beløp og avkastning er fritatt for formueskatt. Ved utbetaling blir beløpet skattlagt som pensjonsinntekt.

Kjøp av livrente
Du kan også krympe formueskatten ved å plassere pengene i livrente. Det er ingen skattefradrag ved investering i livrente, men hele innskuddet pluss avkastning er fritatt for formueskatt. I tillegg er avkastning fritatt for skatt helt til utbetaling. Ved utbetaling er innskutt beløp fritatt for skatt, mens avkastning skattes med 28 prosent. Det må gå minst 12 år fra første innbetaling til siste utbetaling, og utbetalingen må skje over minst 6 år.

Plasseres pengene i fond (Livrente Unit Link), kan du bytte fond så ofte du vil gebyrfritt, og uten at det utløses skatt på avkastning.

Du kan årlig spare opp til 1,1 prosent i formueskatt ved å plassere pengene på livrente. Det høres kanskje lite ut, men vil over flere år utgjøre mye penger. For dem som har høy formue og ikke liker at dette synliggjøres gjennom ligningen som blir lagt ut til skue for gud og hvermann, er livrente et mye brukt alternativ da en slipper å oppgi verdi på livrente på selvangivelsen.

Arveavgiften
I fjor ble fribeløpet i arveavgiften økt. I 2002 kunne en arve inntil 200.000 kroner avgiftsfritt fra hver av foreldrene. Fra i år ble det avgiftsfrie beløpet økt til 250.000 kroner. Dette gjelder både for livsarvinger (barn, foreldre, fosterbarn og stebarn som er oppfostret) og andre.

Neste trinn økes fra 500.000 til 550.000 kroner. Arveavgiftsatsene blir fortsatt de samme, 8 prosent for livsarvinger og 10 prosent for andre på beløp mellom 250.000 og 550.000, og henholdsvis 20 prosent og 30 prosent for det som overstiger 550.000 kroner.

For en som arver 400.000 kroner fra en av sine foreldre betyr det 4000 kroner i lavere arveavgift.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere