RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
(SCANPIX)

Statens supervitne brukte feil fakta

Sist oppdatert:
Den prisbelønte varsleren Per Yngve Monsen kostet sin tidligere arbeidsgiver flere hundre millioner.

Den 22. januar 2001 inngikk et av det tyske storkonsernet Siemens datterselskaper i Norge, Siemens Business Services (SBS), en gigantavtale med Forsvaret.

Champagnekorkene må ha gått i taket da milliardavtalen FIS-basis ble undertegnet. Året etter startet imidlertid divisjonsøkonom Per Yngve Monsen i SBS det som kunne true med å velte hele Siemens virksomhet i Norge.

Først hadde Monsen og to medforfattere laget et internt notat om de økonomiske disposisjonene mellom noen av de norske divisjonene. Deretter sendte Monsen et annet notat til konsernledelsen i Tyskland der han meldte fra om at SBS overfakturerte Forsvaret.

Per Yngve Monsen gikk så til pressen, og det var da problemene eksploderte for Siemens.

Beskyldningene om overfakturering og smøring av norsk forsvarspersonell fikk mediene til å omtale saken som én av tidenes største korrupsjonssaker i Norge.

Storstilt granskning
Forsvarsdepartementet startet en undersøkelse, som skulle gå igjennom forholdene de hadde til syv konsulentselskaper og IT-kontraktene med Siemens og datterselskaper.

Det såkalte Dalseide-utvalget, som ble ledet av sorenskriver Nils Dalseide, leverte en rapport 16. juni 2006 der det blant annet ble slått fast at SBS hadde overfakturert Forsvaret med 36,8 millioner kroner. Det ble dessuten slått fast at flere andre selskaper smørte forsvarssjefer for å få gode kontrakter.

Det ble senere laget en Dalseide 2-rapport, der dataleverandørene IBM, Thales, Fujitsu Siemens og Siemens AS ble gransket. Blant tingene som kom frem her var at Siemens hadde betalt for 32 arrangementer hvor forsvarstopper hadde deltatt.

Rapportene medførte at Økokrim startet etterforskning av forholdene. Det ble videre tatt ut alvorlige siktelser mot en rekke personer. Økokrim gjennomførte samtidig en koordinert ransaking av de siktedes boliger og arbeidssteder.

Saken smuldret bort
Denne uken ble den siste Siemens-saken avsluttet.

Tilbake står selskapet med kritikk for ett forhold av overfakturering, og kraftig kritikk av to enkeltpersoner. Den tyske industrikjempens norske arm er imidlertid frikjent for bedrageri av Forsvaret. Ut av en avtale på 1,73 milliarder kroner, mener retten at overfaktureringen til Siemens er på fattige 1,2 millioner kroner. Siemens har selv innrømmet 14 millioner kroner, og betalt tilbake 75 millioner kroner.

Les hele dommen her

Grov feil
Da rettssaken om mulig bedrageri fra Siemens startet den åttende november 2010 var flere av mediene som hadde dekket saken tettest på plass. Aftenposten og andre aviser hadde journalister til stede, og dekket beskyldningene i mot industrikjempen. Da hovedvitnet til Økokrim skulle opp i vitneboksen var det imidlertid kjemisk fritt for journalister.

Hadde de vært der, så hadde de fått med seg hva som vippet saken i Siemens’ favør.

Det var slik at beskyldningene fra Monsen og to andre, var grunnlaget for at det ble nedsatt en egen undersøkelseskommisjon, eller det såkalte Dalseide-utvalget. Mange av konklusjonene fra den rapporten ble basisen for siktelsen til Økokrim. Det var imidlertid ett punkt Dalseide og Økokrim arvet i fra beskyldningene fra Monsen, og som ikke holdt vann i retten.

Beskyldningene til Monsen, Økokrim og Dalseide baserer seg nemlig på at Siemens tjente for mye på salg av dataprodukter til Forsvaret. Det tyske selskapets norske arm skulle ta en margin på åtte prosent på produktene som skulle selges videre til Forsvaret.

Feilen går på hva han trodde marginen på åtte prosent skulle beregnes av.

Som divisjonsøkonom så Monsen hva produktene til Siemens ble priset til når de ble tatt inn i Norge. Det var imidlertid ikke innkjøpsprisen til Norge eller noen andre priser som skulle være grunnlaget i Forsvarskontrakten FIS-basis. Produktene i kontrakten skulle i hovedsak basere seg på en felles prisliste. Prislisten Godkjent Produkt Liste (GPL) var en felles liste som ble oppdatert i takt med de fallende prisene i datamarkedet. Den ble satt sammen i henhold til den felles kontrakten Forsvaret og Siemens hadde.

Monsen anser ikke punktet, som får hoveddelen av bedragerianklagene til å falle sammen, som en bommert.

- Jeg må si at jeg reagerer spesielt sterkt på ditt spørsmål om jeg tar selvkritikk for handlemåten min, som du knytter opp mot Siemens sin mulige sakskostnad. Konsernledelsen må selv bære det hele og fulle ansvar for det som har skjeddd i saken og ikke minst håndteringen av meg, skriver Monsen i en e-post til NA24.

Feil grunnlag
Både nøkkelpersoner i Forsvaret og hos Siemens vitnet om at det var GPL-listen som var grunnlaget for prissettingen i kontrakten. Det var altså ikke en kostpluss-tolkning som var grunnlaget for prissettingen av produktene til Forsvaret, men ganske enkelt GPL-listen.

Til NA24 sier Monsen at det ikke er hans oppfatning av kontrakten som var lagt til grunn, men blant annet Økokrims og Dalseideutvalgets konklusjoner. Denne oppfatningen deles ikke av retten.

I punkt 3 på side 61 i dommen heter det at «denne sakens utgangspunkt var nettopp Per Yngve Monsens oppfatning av hvordan kontraktens prisbestemmelser var å forstå og at SBS fakturerte Forsvaret i strid med denne bestemmelsen. Retten har ovenfor kommet til en annen forståelse av kontraktens prissettingsmekanisme; en forståelse som også samtlige i SBS’ ledelse samt nøkkelpersoner på Forsvarets side har gitt uttrykk for i sine forklaringer i retten.»

- En kjempebelastning
Det er ingen tvil om at varslingen har vært en kjempebelastning for Siemens. Ved beskyldninger om bedrageri av det offentlige lukkes automatisk dørene til den største kjøperen av varer og tjenester her i landet, offentlig sektor.

Når NA24 spør kjennere av sakens omfang og konsekvenser, kommer det anslag på at Siemens-tap på varslersaken til Monsen er på 200 til 300 millioner kroner.

Administrerende direktør Per Otto Dyb i Siemens bekrefter også overfor NA24 at problemene selskapet har opplevd på grunn av beskyldningene, har vært tunge å bære.

- Når et selskap blir stilt overfor alvorlige beskyldninger som korrupsjon og bedrageri, så er det en enorm belastning for alle. Både for ledelsen, men også for alle medarbeiderne. Ekstra ille var det fordi vi ikke kjente oss igjen i disse beskyldningene. Jeg er spesielt stolt av alle våre medarbeidere som har stått rakrygget og lojale i alle disse årene som denne saken har fulgt oss. For alle dem er det ekstra gledelig å vite at vi nå er frifunnet.

Hvilke tanker har Siemens rundt Monsens varsling og den honnør som han har fått?

- For oss har saken rundt Per Yngve Monsen vært en personalsak. Og fordi slike saker er konfidensielle, kan jeg ikke uttale meg om det. Når det gjelder hans varsling og den oppmerksomhet som det har skapt, vil jeg slutte meg til det som retten har kommet frem til. Retten fastslår at varslingen er basert på feil forståelse av kontrakten, og Monsen har dermed varslet på feil grunnlag.

Kunne saken vært løst annerledes som hadde gagnet selskapet og varsleren på en annen måte?

- Alle selskap kan gjøre feil, og vi er heller ikke feilfri. Vi har gjort feil, som vi selvsagt har lært av. Men det er viktig å huske på at vi har gjennomført leveringen av Norges største IT-kontrakt til avtalt tid og økonomiske rammer. I etterpåkloksskapens lys så ser vi ting som kunne vært gjort annerledes. Et sentralt tema er at vi burde vært flinkere til å kommunisere internt hvordan kontrakten skulle forstås. Da kunne vi unngått mange misforståelser og feil, og trolig unngått at denne saken fikk en slik voldsom dimensjon.

Tidenes pladask
Da saken rullet som verst ble Siemens-skandalen omtalt som en av tidenes korrupsjonssaker i Norge.

Monsen ble senere oppsagt i selskapet, men fikk 1,5 millioner kroner for ugyldig oppsigelse. Varlingssaken førte til at Monsen i 2007 fikk Zola-prisen, som premierer sivilt mot, og Fritt Ord-prisen i 2008.

I tillegg til tapet i bedragerisaken har Økokrim tidligere frafalt en rekke siktelser mot privatpersoner.

Siktelsene mot forsvarstoppene Jan Reksten, Arne Morten Grønningssæter, Atle Torbjørn Karlsvik og Jon Rikter-Svendsen er alle frafalt.

Det samme er forholdene knyttet til 300 berørte personer av den omfattende Siemens-skandalen.

Dermed er alle de grove siktelsene tapt eller puttet i skuffen til Økokrim-sjef Trond Eirik Schea.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere