RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Fjeldstad, Knut (SCANPIX)

Tallene småsparerne har ventet på

Gjett hva som er felles for samtlige norske aksjefond etter nyttår.
Sist oppdatert:

Etter 22. mai i fjor har forbrukerne vent seg til én melding fra sparefondet sitt; pengene du har plassert har sunket i verdi.

Da falt nemlig alle de 59 norske aksjefondene som plasserer i innenlandske verdipapirer med mellom 40 og 60 prosent.

Nå kommer imidlertid de første forsiktige tegnene på at trenden er snudd.

LES OGSÅ: - Sannsynlig at vi har sett bunnen

En oversikt på finansportalen.no som er driftet av Forbrukerombudet viser at samtlige norske aksjefond har gått rett opp i de få dagene børsen har vært åpen etter nyttår.

Verdioppgangen på de norske fondene er på mellom 13,58 prosent og 4,32 prosent.

Det gjør at dette kan være tiden å revurdere aksjefondssparing.

Riktig timing
Det mener i hvert fall ansvarlig redaktør Inge Berge i finansnettstedet NA4.no.

- Dersom man bruker aksjemarkedet som en målestokk ser det ut som markedet har bunnet ut. Slik sett ligger 2009 an til å bli et aksjeår med opptur. Det tror vi i hvert fall i NA24. Du bør imidlertid konsentrere deg om fond som satser på lavrisikoaksjer. Det som er viktig er at man kjøper fond som tar lite i forvaltningshonorar. Nå er det absolutt tiden for å prute på fondsmekleren sin, sier Berge.

Han får støtte av daglig leder Agnes Bergo i pengedoktoren.no.

- Man må først og fremst være klar over at man tar en risiko når man begynner å spare i fond eller aksjer. Dernest må man tåle at verdiene svinger, og man bør være i en situasjon der man kan vente på en eventuell gevinst i opp til syv år før man rører sparepengene dine. Dersom disse kriteriene ligger til grunn kan det være veldig lurt å gå inn nå. Å gå inn i et fond for å få en kortsiktig gevinst er ren lotto. Det er også kostnader ved å gå inn og ut av fond, sier Bergo.

Høy rente? Sjekk om du kan spare minst 5000 kroner på boliglånet

Velg med omhu
Det finnes også noen gode råd for hvilke fond du bør putte spare pengene dine i. Berge har allerede nevnt at man bør velge fond med lave forvaltningskostnader.

- Man bør også gå inn på finansportalen.no, som jeg ikke kan få rost nok, for å kontrollere hvordan fondene gjør det. Der bør man se på avkastningen til fondet de siste 7 årene og velge ett av dem som har gjort det best. Den andre faktoren man bør velge ut fra er såkalt IR som også står på finansportalen.no. Denne bør være så høy som mulig, sier Bergo.

IR viser i hvor stor grad en fondsforvalter har vært i stand til å oppnå meravkastning i forhold til fondets referanseindeks. IR finnes ved å dividere fondets meravkastning i forhold til referanseindeksen med fondets risiko i forhold til referanseindeksen (tracking error).

I klartekst betyr det at norske aksjefond med høy IR har gjort det bedre enn norske aksjefond med lav IR og til en lavere risiko på sine investeringer på samme indeks.

Flere tegn
Oppgangen i de norske fondene er kanskje ikke så merkelig ettersom børsoppgangen har vært formidabel på Oslo Børs den siste tiden til tross for et lite tilbakeslag onsdag. Så sent som 20. november var indeksen nede på 180,40 poeng. Etter onsdagens handel endte den på 236,55 poeng.

Samtidig har prisen på nordsjøolje steget jevnt og trutt den siste måneden og har gått fra rundt 42 dollar fatet til rundt 50 dollar fatet.

Men Oslo Børs er ikke den eneste børsen som har gjort det bra den siste måneden.

I Europa har de viktige indeksene DAX i Frankfurt, FTSE 100 i London og CAC 40 i Paris lagt på seg med henholdsvis 4,70 prosent, 4,82 prosent og 3,04 prosent.

Verden opp
Den børsen som påvirker Norge og verden mest, i tillegg til oljeprisen, er børsene på Wall Street. Her har tallene gått fra blodrødt til nær null etter nyttår. NASDAQ har sågar steget nær 2 prosent.

De asiatiske indeksene har gått fram med mellom 13,34 prosent og 4,90 prosent. De to eneste indeksene som har gått andre vi, er Shanghai Composites og Hang Seng med en tilbakegang på henholdsvis 7,98 prosent og 0,38 prosent.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vi vil helst at du er med på diskusjonen under fullt navn, men aksepterer at det kan finnes gode grunner for å være anonym. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere