RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Internett er fullt

- Vi vil bare ha det samme regimet i Norge som i resten av verden, sier Telenor.
Sist oppdatert:

Kritikken mot Telenor har vært svært krass den siste tiden etter at det ble kjent at telegiganten vil trekke seg fra NIX-samarbeidet i Norge. NIX (Norwegian Internet eXchange) er det sentrale knutepunktet som alle de store norske nettleverandørene er koblet sammen i.

LES OGSÅ:Telenor har kuttet linjene

Ved å trekke seg ut av NIX lager Telenor seg et eget internett litt utenfor internett der de selv har god kontroll på hva som kommer inn og ut. Inngår man ikke en direkte avtale med Telenor, eller en leverandør som allerede har avtale med Telenor, så risikerer man å bli sperret ute – eller i alle fall få svært dårlig hastighet inn i nettet.

Kuttet linjene mandag
På mandag skrev Nettavisen at Telenor nå har kuttet sine linjer til NIX, og selskapet mente at denne overgangen hadde gått knirkefritt.

Dette var en sannhet med modifikasjoner. Ved at Telenor trakk seg ut av NIX, måtte store deler av sentralene omprogrammeres, og det skapte problemer for en del nettoperatører store deler av mandagen. Nettavisen har fått store mengder med e-post fra sinte nettbrukere som i går kunne rapportere om at enkelte nettsider, særlig fra Aller Internett og Schibsted, enten var helt utilgjengelige eller veldig trege.

- Vil styre internett
Flere mener dette er brudd på nettnøytralitetsprinsippet, og internettguru Gisle Hannemyr sa følgende til VG Nett før helga:

- Det er neppe noen tvil om at Telenor akter å styre hvilke innholdsleverandører kundene skal ha adgang til.

En fremtid der nettoperatørene nærmest fritt kan styre hvilke nettsider deres kunder skal ha tilgang til har ikke falt i god jord hos de fleste, og kritikken har derfor vært knallhard. Enkelte har oppfordret til boikott, andre vil at Post- og teletilsynet skal gripe inn og noen vil splitte Telenor slik at nettdelen og tjenestedelen blir delt opp.

Føler seg misforstått
I et lengre intervju med Nettavisen sier teknisk konserndirektør i Telenor, Berit Svendsen, at mange har misforstått.

- Jeg synes det er veldig mye misforståelser. Vi ønsker bare det samme regimet her i landet som eksisterer i utlandet, sier Svendsen.

Sikkerhet er ikke temaet
I den første pressemeldingen om saken la Telenor mye vekt på at årsaken til at de trekker seg fra NIX er ønsket og behovet for større sikkerhet på nettet, og betaling fra andre aktører var bare et tilleggsargument.

Det har likevel vist seg at årsaken til at Telenor trekker seg for Norges internettknutepunkt er en konflikt om hvordan dette knutepunktet skal fungere og hvem som skal ha tilgang.

Universitet er Norges nettmidtpunkt
NIX driftes av Universitetet i Oslo, og det fungerer som et spleiselag mellom alle de store bredbåndsaktørene i Norge. Hver aktør som er tilkoblet NIX betaler en relativt sett svært lav pris for å være tilkoblet.

Prinsippet har i all vesentlighet vært at nettleverandørene har hatt gratis kommunikasjon seg imellom som «likeverdige aktører». Alle er med på å bygge infrastruktur, alle får trafikk og alle gir trafikk. Dette kalles «free peering» på fagspråket.

At Telenor er betydelig større enn alle andre norske nettaktører har ikke vært det relevante. Det har vært avtaler på plass som har sikret solid slingringsmonn når det gjelder å benytte andres nettverk med såkalte «gentlemen's agreements».

Regelskifte var vendepunktet
Ved årtusenskiftet ble reglene for å få tilgang til NIX endret slik at også enkelte innholdsleverandører fikk direkte tilgang til NIX uten å gå om en egen nettleverandør.

Dette var i hovedsak NRK, TV 2 og Schibsted, som står bak store nettsteder som Finn, Aftenposten og VG Nett. Sistnevnte har riktignok en egen avtale som ikke går gjennom Schibsteds tilkobling til NIX, og er derfor ikke problematikken.

Likte ikke endring
Dette var ikke Telenor begeistret over, og det tok ikke så altfor lang tid før de i det stille begynte å true med å trekke seg fra NIX. Det ble likevel fort stille, og ingen hadde tenkt noe særlig over dette før Telenor slapp bomben i slutten av juni i år.

- NIX er det eneste knutepunktet i de «profesjonelle» landene som tillater at innholdsleverandører er tilkoblet. De er ingen likeverdig aktør. Vi har en del spennende avtaler med blant annet NRK og TV 2 som gjør at du for eksempel kan kjøpe tilgang til en fotballkamp, men i dag er det slik at Schibsted sender 250 ganger mer trafikk inn i vårt nett enn vi sender inn i deres nett, forteller Svendsen.

- Bredbåndskundene betaler ikke nok
- Men dette er jo trafikk som deres kunder betaler gode penger til dere for å få tilgang til? Hadde det ikke vært for Schibsted, TV 2, Google og andre aktører så ville jo ingen kjøpt bredbånd av dere?

- Det er et veldig godt spørsmål, og vi er veldig glad for at de eksisterer, men de 299 til 600 kronene som kundene betaler er ikke nok til å videreutvikle internett. Det er ikke nok for å fikse streamet video. Vi har hatt 100 prosent trafikkøkning i nettet hvert år siden 2004. Nettet er fullt, sier Svendsen.

Og det er nettopp her stridens kjerne ligger. Enkelte mener Telenor bør la kundene ta kostnaden for internett og være glad for de store medieselskapene gir hundretusenvis av Telenors kunder det de vil ha med god tilgang til NIX.

Telenor mener at disse store medieselskapene ikke bør behandles annerledes enn andre innholdsleverandører på nett, som for eksempel Aller Internett, Hjemmet Mortensen og Dagbladet. Det betyr at de må skaffe seg avtaler med en leverandør for å ha tilgang til internett. Det er mye dyrere enn en direkte tilgang til NIX.

Bygget egen infrastruktur
For å begrense trafikken over NIX har Telenor de siste årene bygget et ganske omfattende nett med egne direktelinjer til de største nettaktørene i Norge slik at deres samtrafikk ikke går over NIX.

- Siden 2003 har vi opprettet direkte samtrafikk med alle de store ISP-ene i Norge, rundt 13-14 stykker, og dette står for 80 prosent av vår nasjonale trafikk. De resterende 20 prosentene går over NIX, og innholdsleverandørene står for en betydelig andel av dette, sier Svendsen.

«Gratispassasjerer»
Det Telenor i praksis vil er å få vekk disse «gratispassasjerene» som har svært billig tilgang til NIX, og som ikke gir noe vesentlig tilbake.

- Du kan for eksempel se over til Sverige der Telia Sonera praktiserer svært strenge regler for hvem de har free peering med, og hvem som må betale for tilgang, sier Svendsen.

I klartekst betyr det at Telia Sonera krever betalt for tilgang til deres nett fra andre aktører som de ikke får mye igjen for, og som i praksis er det Telenor nå ønsker å gjøre.

- Bryter ikke nettnøytraliteten
Mange mener dette truer nettnøytraliteten. Svendsen vil mer enn gjerne svare på om de avtalene som de har tilbudt innholdsleverandørene ikke er et brudd med nettnøytralitetsprinsippet:

- Nettnøytralitet er et begrep som det ikke finnes noen klar definisjon på, men det er mange som forsøker å definere det. Tar du en titt rundt på nettet så vil du finne mange definisjoner, og det som er så horribelt da er å lese ting som at nettnøytralitet betyr at trafikk ikke skal prioriteres, men dette er bare tull. Alle aktører i dag prioriterer trafikken. Det foregår kirurgiske operasjoner over internett, det er kritiske bedriftsappliksjoner og banktjenester, noen bruker telefon, noen leser e-post og noen streamer porno. Det er ikke tvil om at noe må gis høyere prioritet enn andre ting, sier Svendsen.

Mye betaling i USA
Hun mener også at selv om nettnøytralitet i USA nå i praksis er lovfestet, så foregår det utstrakt betaling mellom innholdsleverandører og nettoperatører i USA.

- I USA har man i praksis fire likeverdige aktører med «free peering», men det er viktig å se på hva slags betaling det er snakk om. Det kan være svært kompliserte modeller for fortjenestefordeling mellom innholdsleverandørene og nettselskapene, eller det kan vært noe så enkelt som en datalinje inn i nettet som det må betales for.

Åpner for å gå tilbake til NIX
Selv om Telenor nå har trukket seg bort fra NIX, betyr det ifølge Svendsen ikke at dette trenger å være et evig problem.

- Hvis de ikke-likeverdige aktørene ble kastet ut fra NIX så ville hele problemet vært løst, sier hun svært bestemt.

- Så dere vil koble dere tilbake på NIX hvis disse blir kastet ut?

- Hvis NIX utelukkende blir for likeverdige aktører, så er det er noe vi helt sikkert vil vurdere, sier Svendsen.

- Kan man tolke denne utmeldingen mer som et pressmiddel for å få kastet ut innholdsleverandørene fra NIX, fremfor et steg som dere egentlig ønsker å ta?

- Vi vil ha de samme reglene i Norge som i alle andre land, sier Svendsen – som ikke ønsker å svare klart ja eller nei på et slikt spørsmål.

Prinsippet er det viktige
- Så dette er et rent prinsipielt spørsmål, og har ingenting med at dere ønsker å tjene mer penger å gjøre? Dere har jo tilbudt noen relativt dyre avtaler til innholdsleverandørene.

- Ja, det er prinsippet det står på her. Nå vil jeg ikke kommentere enkeltavtaler, men det er ikke snakk om store penger verken for Schibsted eller for Telenor. Tilbudene er markedsbasert, sier Svendsen.

Nettavisen er kjent med at tilbudene Telenor har gitt til enkelte av innholdsleverandørene ligger på rundt en million kroner i året, noe Telenor mener er det samme som bedrifter må betale for å komme på nett. Til sammenligning koster en gigabitlinje til NIX 44.000 kroner i året, og med denne når man alle norske nettbrukere, ikke bare telenorkunder. Schibsted hevder de betaler 100.000 kroner i året til NIX for en linje på 11 gigabit.

- Vil ikke ta kontroll over nettet
- Så dette er ikke som Gisle Hannemyr sier et skritt for å kontrollere hvilke nettsteder kundene skal ha tilgang til?

- Det er overhodet ikke korrekt. Vi ønsker ingen spesielle løsninger i Norge, vi vil bare ha de samme løsningene her i landet som det er i resten av verden. De store «IX-ene» vi er koblet på i blant annet Sverige, New York og i Europa har bare internettleverandører tilgang til, og slik vil vi ha det her også, sier Svendsen.

Tror internett deler seg
Men til tross for at Svendsen ikke er enig med Hannemyr om at Telenor vil kontrollere hvilke nettsteder kundene skal ha tilgang til, så er hun enig med ham i at nettet slik vi kjenner det i dag ikke nødvendigvis vil se helt likt ut i fremtiden.

- Jeg ser for meg at internett utvikler seg i to retninger. Den ene er at det internettet vi har i dag med alle tjenestene det tilbyr. Dette er et såkalt best-effort nett. Her blir du ikke garantert noe kapasitet, men det vil ikke være noe problem. I tillegg så vil vi få tjenester på toppen som kundene kan betale for som det ikke er plass til i dag. Nettet er i dag i praksis fullt. Det kan være snakk om TV, videostreaming og interaktive tjenester.

Tror nettvideo overlever
- Hva betyr det for tjenester som YouTube, nettavisenes videotjenester og lignende?

- YouTube og lignende eksisterer jo allerede og vil nok bestå, men så er det nok mange som vil betale for å få en garantert tjeneste, mener Svendsen.

Mener ikke-betalende sider ikke vil lide
- Men hvis dere setter av kapasitet for dem som betaler godt, vil jo dette ta av kapasiteten til de andre nettstedene som ikke har egne avtaler? Dere vil jo ikke ha noen interesse av å opprettholde en høy kapasitet på slike tjenester.

- Å nei, slik fungerer det ikke. De som betaler for kapasitet vil få ekstra utbygget kapasitet, den vil ikke tas fra resten. Det vil til og med åpne opp for bedre kapasitet på de andre tjenestene fordi de ikke vil konkurrere med en del svært båndbreddekrevende tjenester. I tillegg har vi jo mange nettsteder som måler båndbredden på forskjellige måter som slike som deg følger nøye med på, og der kan vi jo ikke komme dårlig ut, sier Svendsen.

Tror ikke på oppdeling av Telenor
Mange har den siste tiden sett på dette fremsteget til Telenor som et bevis på at Telenor, som også er en markant innholdsleverandør i Norge, utnytter den nærmest monopolsituasjonen de har i landet. Selskapet eier mesteparten av infrastrukturen som har blitt bygget opp med skattebetalernes regning.

Dette har ført til at mange mener at tiden har kommet for at Telenor splittes opp i flere selskaper. Ikke overraskende mener konserndirektøren at dette ikke er noen god idé:

- Hvis vi skal skille ut deler av nettet og la det bli statlig eid, så må man huske på at vi har en ekstrem bredbåndsvekst som krever enorme investeringer. Dette er ikke infrastruktur som veier. Jeg tror ikke at staten er den beste aktøren til å utvikle en slik teknologidynamikk, sier Svendsen.

- Du må huske at vi har full konkurranse her i landet. I Sverige så fungerer ikke tilgangen til kopperlinjene til Telia Sonera, mens i Norge er det over 100 aktører. Dette kan du spørre Willy Jensen om i Post- og teletilsynet, sier Svendsen fornøyd.

Konklusjonen på saken
Fra Telenors side er hele problematikken rundt denne saken veldig enkel:

- Du kan oppsummere det enkelt: Vi vil ha innholdsleverandørene bort fra NIX. Det handler om at vi skal være likeverdige aktører på NIX. Ikke nødvendigvis i bit og byte, men at alle skal gi litt og alle skal ta litt, sier Svendsen.

- Men Telenor er jo en av de største innholdsleverandørene i Norge, ville dere ikke sperre dere selv ute med en slik holdning?

- Hvis vi hadde vært en ren innholdsleverandør så hadde vi ikke fått «free peering» med andre nettleverandører. Alle må gi litt og ta litt, påpeker Svendsen.

Sagt på en litt mer tabloid måte: Enkelte norske store innholdsleverandører har langt mer gunstige avtaler når det gjelder tilkobling til internett enn andre. Dette vil Telenor ha en slutt på, og er villig til å bruke sin enorme markedsmakt for å presse frem tilsvarende regler i Norge som eksisterer i utlandet – selv om det betyr å innføre helt spesielle løsninger som vi ikke ser noen andre steder.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vi vil helst at du er med på diskusjonen under fullt navn, men aksepterer at det kan finnes gode grunner for å være anonym. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere