Kontakt oss
RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no

Konsekvensen av terrorisme

Norge står overfor kanskje den første alvorlige konsekvensen av terrorisme.
Sist oppdatert:

Norge står overfor en av de viktigste endringene når det kommer til retten til et privatliv. Dette kommer i form av et EU-direktiv som normalt sett kalles Datalagringsdirektivet (DLD).

Direktivet lå og ulmet i EU-systemet i en stund, men ble fremskyndet etter terrorangrepene i Madrid og London. Den uttalte målsettingen med direktivet er å kunne bekjempe organisert kriminalitet og terrorisme.

Lav bevissthet
Til tross for de enorme endringene direktivet vil føre med seg er det lite debatt om temaet, og stortingspolitikere har gått ut og sagt at dette kun kan komme som en orienteringssak fra Regjeringen. Selv om dette neppe stemmer, så viser det litt om hvor lite bevisste folk er om saken.

Enkelte har hevdet at dette direktivet, som få vet hva egentlig handler om, snur hele rettsstaten på hodet. Årsaken er at alle, inkludert deg og meg, skal overvåkes i tilfelle vi blir mistenkt for å gjøre en alvorlig kriminell handling. Med dagens lovgivning så skal du kun kunne overvåkes hvis retten mener det er grunn til å tro at du har gjort en kriminell handling.

Men hva er egentlig Datalagringsdirektivet – og hvorfor skal du bry deg?

Ekspertene svarer tydelig
Vi sendte ti identiske spørsmål om datalagringsdirektivet til forskjellige personer og aktører. Dette er aktører som enten har deltatt i debatten så langt eller som er relevante i forhold til å få klarhet i hva Datalagringsdirektivet egentlig er for noe.

De tre første spørsmålene gikk på ganske enkel tolkning av loven, mens de resterende spørsmålene i stor grad går på personlige vurderinger av konsekvensene.

Dette er en lang artikkel, men du vil nok fort finne ut at det er mange som har klare og fargeriker meninger om denne saken.

1. Kort fortalt: Hva er, slik du har forstått det, datalagringsdirektivet?

Gisle Hannemyr, Lektor ved Universitetet i Oslo og generell teknologiguru:

Et direktiv som pålegger kommersielle teleoperatører å lagre såkalte «trafikkdata» om diverse kommunikasjon.

Hallstein Braaten Bjercke, myndighetskontakt i bransjeorganisasjonen IKT-Norge:

Det skal lagres hvem som kommuniserer med hvem, når kommunikasjonen fant sted, hvor de kommuniserende befant seg og hvilken kommunikasjonsform som ble benyttet.

- Leif T. Aanensen, Datatilsynet

Et EU-direktiv som sier at opplysninger om alle telefonsamtaler, mobiltelefonsamtaler, e-post og internettkommunikasjon skal lagres og være tilgjengelig for politi og etterforskning i 6 til 24 måneder.

Leif T. Aanensen, avdelingsdirektør i Datatilsynet:

Datalagringsdirektivet, når implementert i norsk rett, innebærer en plikt for tilbyder av elektroniske kommunikasjonsløsninger å føre register over følgende:

Hvem som kommuniserer med hvem, når kommunikasjonen fant sted, hvor de kommuniserende befant seg og hvilken kommunikasjonsform som ble benyttet. Informasjonen skal lagres for en periode av minimum 6 måneder, maksimum 24 måneder.

Øystein Flagstad, advokat og partner i Advokatfirmaet Grette, spesialist på personvernspørsmål:

Datalagringsdirektivet forplikter Norge til å innføre regler om lagring av visse typer data som genereres ved bruk av offentlig tilgjengelige tjenester for elektronisk kommunikasjon (trafikkdata fra fasttelefoni, mobiltelefoni, internettilgang, e-post og IP-telefoni).

Datalagringsdirektivet sier i fortalen at formålet med lagringen er å gjøre det lettere å bekjempe alvorlig kriminalitet som organisert kriminalitet og terrorisme.

2. Hva slags informasjon er det som skal lagres, og hva er det som ikke skal lagres – og hvilke aktører berøres?

[Bjercke]: Type data som skal lagres er trafikkdata, altså tid, sted og identitet på dem som har kommunisert fra fasttelefon, mobiltelefon og internett, lokaliseringsdata for mobiltelefon og data knyttet til e-post og IP-telefoni.

Med mindre det skal investeres store beløp i ny teknologi og ny infrastruktur, så er det vanskelig å se for seg en praktisk implementasjon av direktivet som ikke er basert på lagring av IP-adresser

- Gisle Hannemyr

Disse data skal enten lagres av det enkelte teleselskap eller i en sentral database. Selve innholdet i kommunikasjonen skal ikke lagres. Alle innbyggere blir berørt av dette og alle selskaper som tilbyr elektronisk kommunikasjon blir pålagt å følge opp reglene i direktivet.

[Aanesen]: Informasjonen som skal lagres er såkalte trafikkdata, som angitt oven. Det er ikke krav om lagring av innhold i kommunikasjonen. Datatilsynet legger til grunn at alle tilbydere av elektronisk kommunikasjon innen EØS-området omfattes.

Noen kommunikasjonsformer, slik som «instant messenger» og lignende ligger i en gråsone. Jeg tror likevel at det kun vil være et tidsspørsmål før slike gråsoner utraderes.

[Flagstad]: Direktivet gjelder lagring av trafikkdata, dvs. data om at det har skjedd elektronisk kommunikasjon mellom ulike abonnenter. Nærmere bestemt skal det lagres data om følgende:

- Kilden til en kommunikasjon (for eksempel det telefonnummer det ringes fra eller den abonnenten som disponerer en bestemt IP-adresse på gitte tidspunkter)
- Kommunikasjonens bestemmelsessted (for eksempel det telefonnummer det ringes til)
- Data om når kommunikasjonen skjedde (dato, klokkeslett og varighet)
- Data om type kommunikasjon
- Data om brukerens kommunikasjonsutstyr (for eksempel hvilken mobiltelefon som er benyttet), og
- Lokaliseringsdata for mobilt utstyr (typisk data om hvor en mobiltelefon befant seg under oppkallet)

[Hannemyr]: Det gjøres ofte et poeng ut av at såkalte «innholdsdata» (det vil si data som kan identifisere hva slags nettsteder man oppsøker og lignende) ikke omfattes av direktivet.

Et problem med direktivet er at «trafikkdata» ikke er et spesielt klart begrep, og noe av det som kan betraktes som trafikkdata kan like gjerne kalles «innholdsdata».

Dette ser en best når en ser på hvordan direktivet er implementert i dansk lov, der operatørene er pålagt å lagre såkalte IP-adresser for både avsender og mottaker. En IP-adresse kan på trivielt vis gjøres om til en såkalt URL (nettstedadresse). Dermed vil man fra de lagrede data se om noen har besøkt f.eks. en tjeneste for fildeling (som The Pirate Bay), en tjeneste for ulovlig pornografi, ett islamittisk nettsted, eller andre nettsteder som representerer bestemte livssyn eller politiske oppfatninger.

[Hannemyr har siden denne artikkelen ble publisert bekreftet at dette punktet ikke er korrekt. Danmark har gått betydelig lenger enn det direktivet legger opp til, og er dermed ikke en presis sammenligning.]

Med mindre det skal investeres store beløp i ny teknologi og ny infrastruktur, så er det vanskelig å se for seg en praktisk implementasjon av direktivet som ikke er basert på lagring av IP-adresser - noe som heter min mening i visse tilfelle langt på vei hvisker ut skillet mellom «trafikkdata» og «innholdsdata».

3. Hvilke endringer representerer direktivet i forhold til dagens lovgivning og praksis?

[Aanesen]: Det foreligger ingen lagringsplikt i dag for kommunikasjonsløsninger. Noen tilbydere, som fakturerer etterskuddsvis, har gjennom konsesjon fra Datatilsynet fått anledning til å lagre visse trafikkdata i 3-5 måneder, avhengig av fakturaintervall. Det skal da foreligge et kredittelement. Utover dette er det en sletteplikt etter personopplysningslovens § 28.

Blant annet vil lagring av trafikkdata for e-post, SMS og MMS være helt nytt. Likeledes også geografisk informasjon fra mobiltelefonnette

- Leif T. Aanensen, Datatilsynet

Datatilsynet avdekker en rekke brudd på sistnevnte bestemmelse, hvilket for noen benyttes som argument for at «dette gjør vi jo allerede». Man argumenterer i så fall ut fra en lovstridig behandling.

Direktivet vil innebære en plikt til lagring, ikke en mulighet slik som vi har i dag. Lagringsplikten vil dessuten være vesentlig mer omfattende enn noen av aktørene gjør i dag. Blant annet vil lagring av trafikkdata for e-post, SMS og MMS være helt nytt. Likeledes også geografisk informasjon fra mobiltelefonnettet (lokaliseringsdata).

[Hannemyr]: Dagens lovgivning sier at disse data ikke skal lagres ut over den periode som er betinget av formålet (som regel fakturering).

Dagens praksis er at i mange tilfelle lagres disse data mye lengre enn loven strengt tatt tillater - i andre tilfelle lagres de ikke i det hele tatt. Direktivet pålegger lagring i en viss tid, og bryter altså radikalt med dagens lovgivning. Brudd med praksis varierer fra datatype til datatype, og fra operatør til operatør.

4. Hvorfor skal/skal ikke vanlige mennesker bry seg om dette direktivet?

[Aanesen]: Det handler om den enkeltes privatliv. Informasjon om hvem du kommuniserer med, når du gjorde dette, hvor du befant deg og hva du benyttet ved kommunikasjon er en privat sak. Dette har verken myndigheter eller andre noe med, med mindre du selv aktiv ønsker å dele slik informasjon.

Informasjon om hvem du kommuniserer med, når du gjorde dette, hvor du befant deg og hva du benyttet ved kommunikasjon er en privat sak. Dette har verken myndigheter eller andre noe med.

- Leif T. Aanensen

Privatlivet er det rom hvor blant annet meningsdannelse og ytring skapes. At myndighetene kan skaffe seg informasjon om ditt kommunikasjonsmønster, vil innskrenke vekstvilkårene for det frie autonome individ. Dersom det foreligger mistanke mot individet, eller grupper av individer kan det imidlertid berettige målrettede tiltak fra myndighetenes side.

Direktivet innebærer fremfor alt at vi gir bort en del av vårt privatliv, mens det er høyst usikkert om vi får noen reell gevinst igjen. Jeg kan vanskelig se direktivet som noe annet en generell mistillit til borgeren. Datatilsynet er dessuten bekymret for lekkasjer av slike opplysninger. Mye informasjon kan trekkes ut av slike trafikkdata, samt sette uvedkommende på sporet av annen informasjon.

Thomas Finneid, Elektronisk Forpost Norge (EFN):

Hvis man bryr seg om den friheten demokratiet gir oss i Norge i dag, bør man bry seg. Demokratiet kan ikke bestå på egen hånd, befolkningen er nødt til å kontinuerlig kjempe for at det beholdes selv med blafrende politiske meninger om diverse demokratiske rettigheter og idealer.

Det er et enkelt motargument å påstå at DLD ikke vil føre til at demokratiet faller, men poenget er at det er et skritt i en retning vi ikke bør bevege oss i. DLD betyr logging av all kommunikasjon i hele befolkningen, det er sjeldent en god nyhet for friheten.

[Bjercke]: Dette må folk bry seg om fordi det vil bety innføringen av det mest omfattende regimet for overvåking av norske borgere noensinne. Det vil bli lagret enorme mengder data om deg, ditt liv og dine handlinger. I tillegg vil det mest sannsynlig bli du selv som må ta regningen for denne overvåkingen gjennom at telefonregningen din hver måned blir 1 prosent dyrere. Hvis du ringer for 1000 kroner i måneden vil du altså måtte betale 10 kroner i «overvåkingsavgift» til staten.

Det vil bety innføringen av det mest omfattende regimet for overvåking av norske borgere noensinne.

- Hallstein Braaten Bjercke, IKT-Norge

[Flagstad]: Vanlige mennesker skal naturligvis bry seg om lovendringer som berører dem. Men det er viktig at vanlige mennesker forstår hva direktivet innebærer før de gjør seg opp en mening om det.

[Hannemyr]: Etter min mening bryter direktivet med prinsippet om at overvåking ikke skal skje uten skjellig grunn til mistanke. Direktivet legger opp til en kontinuerlig overvåking av hele befolkningen, og overskrider derfor en grense mht. hva som bør være praksis i et demokrati.

Når slike data lagres vil det alltid eksistere en risiko for misbruk. Disse risikoene omfatter både at politi og myndigheter bruker disse data til ulovlig politisk overvåking av den type Lund-kommisjonen avdekket i vårt eget land, en risiko for at kriminelle får tilgang til disse dataene og bruker dem til for eksempel utpressing og identifikasjon av ofre - og en risiko for at disse dataene blir benyttet til kommersielle formål vi ikke ønsker og etter min mening ikke bør tillate - for eksempel være individuell profilering av enkeltkonsumenter.

Det er også en risiko for at disse dataene - når de først finnes - vil bli benyttet i private konflikter. Vi har allerede eksempler i Norge på at data fra bomring-passeringssystemer har tilflytt private, som har brukt dem i for eksempel arbeidslivskonflikter.

5. Er det noe stort problem at politiet kan få tilgang til informasjon om ditt privatliv? Er det ikke bare de kriminelle som har noe å frykte?

[Hannemyr]: Lund-kommisjonen avdekket at dette var et problem for en rekke mennesker som ikke var kriminelle. Folk fikk f.eks. ikke jobb bare fordi de hadde bestemte politiske oppfatninger. I flere saker ser vi at trafikkdata benyttes til å identifisere pressens kilder og andre varslere som trekker fram kritikkverdige forhold. Slike data både kan brukes, og har i fortid blitt brukt, til mye annet enn å identifisere kriminelle.

Når så store mengder data om alle innbyggere samles inn vil det fungere som en honningkrukke for alle de som ønsker å misbruke informasjonen.

- Hallstein Braaten Bjercke, IKT-Norge

Direktivet griper altså både inn i retten til fri meningsdannelse, og muligheten til å varsle om kritikkverdige forhold. Disse to tingene alene er etter min mening noe som bør oppta alle samfunnsbevisste mennesker.

[Flagstad]: Jeg synes ikke det er noe problem at politiet kan få tilgang til informasjon om folks privatliv, så lenge de kan dokumentere at de har et legitimt behov for tilgang. Som nevnt er det ikke forutsatt i direktivet at det skal skje noen endring av reglene om når politiet kan kreve slik tilgang.

Jeg mener at det er et større problem om kriminelle får tilgang til informasjon om mitt privatliv, eller om slik informasjon blir brukt til tvilsom markedsføring («spamming»). Derfor er det viktig at datalagringen som skal skje i henhold til Datalagringsdirektivet skjer på en slik måte at dataene ikke kommer på avveie.

[Aanesen]: Det er ikke et stort problem at Politiet får tilgang til informasjon om privatlivet til mennesker som er satt under mistanke eller er siktet i en sak.

Dette tiltaket handler imidlertid om «førjustis», hvilket innebærer at det iverksettes tiltak uavhengig av individets handling. Det er den systematiske lagringen i seg selv som er problemet, allerede der foretas brudd på borgerrettigheter. Det bør vel bety noe at den europeiske menneskerettskonvensjonen definerte slik inntreden i privatspheren som brudd på borgerrettighetene?

[Bjercke]: Det vil alltid være en fare for at opplysninger misbrukes. Når så store mengder data om alle innbyggere samles inn vil det fungere som en honningkrukke for alle de som ønsker å misbruke informasjonen.

Et annet problem med dette er at elektroniske bevis lett kan manipuleres. Dersom politiet i større grad skal benytter seg av elektroniske bevis i sin etterforskning, er det viktig at holdbarheten av elektroniske bevis utredes grundig.

[EFN]: Vi bør frykte utviklingen, historien er full av folk som klarer å vri til seg makten for å forme et land i sitt eget bilde. Jeg forstår at dette virker søkt i Norge, men Norge er ikke på en eller annen måte magisk beskyttet mot slike tendenser automatisk. Det er opp til befolkningen motvirke slike tendenser. Vi lever ikke isolert i verden lenger og utviklingen påvirkes hele tiden av rådende tanker om problemer og løsninger i verden. Dette er DLD et bevis på, direktivet blir forsøkt presset ned over hodene på nordmenn fordi USA og EU ønsker det.

Når det gjelder tilgang til privat informasjon, har alle noe de ikke ønsker å offentliggjøre. Dette er et av målene med demokratiet og frihet, at man får ha sitt privatliv i fred uten å være redd for at noen titter deg over skuldrene dine. Det er derfor man har prinsippet om personvern.

Privat informasjon kan utnyttes på mange forskjellige måter som du selv ikke tenker på. Facebook er et godt eksempel på at folk legger ut informasjon om for eksempel hva de har tenkt til å foreta seg, og så kan andre finne det og bruke det mot deg. Det er bevist at har skjedd med NGO-ansatte (ikke-myndighets-organisasjoner) på Balkan, Afghanistan og Irak. Et annet eksempel er myndigheter som bruker indisier og annen informasjon fra slike registre som en måte å implisere deg på, eller rett og slett for å presse deg.

6. Er det sannsynlig at det blir enklere å ta terrorister og organiserte kriminelle på grunn av direktivet? Er det ikke grunn til å tro at disse er smarte nok til å benytte seg av kommunikasjonsmetoder som ikke blir berørt av dette direktivet, som krypterte private e-post-servere, IRC? Vi vet allerede i dag at mange kriminelle er forsiktige med å snakke om saker over telefon i frykt for avlytting.

Vi sendte alle spørsmålene til Kripos, som tidligere har tatt til orde for å gå lenger enn minimumskravene i direktivet, men de ville ikke svare på noen spørsmål. Vi ble videreformidlet til Politidirektoratet som lovet å svare på våre spørsmål. Når de kom tilbake med svar var det derimot ikke mye de ville kommentere, kun deler av dette ene spørsmålet.

- Det vil være av betydning for kriminalitetsbekjempelsen at politiet har en mulighet for lagring av data, er alt politidirektør Ingelin Killengreen ønsker å si om saken.

[Aanensen]: Jeg tror vi er inne på et blindspor av dimensjoner. Som det påpekes i spørsmålet er rammebetingelsene kjent for dem som driver med alvorlig kriminalitet. De forholder seg til situasjonen slik det forelegges dem.

Det er svært enkelt å etablere et mobilabonnement i falskt navn. Likeledes er det meget svake mekanismer for å autentiserte de som tilegner seg e-post og likende. Uskyldige kan bli rammet. Det kan sikkert tenkes at noen av de småkriminelle kan fanges i et slikt nett, men de er jo ikke akkurat «target group» her. Spørsmålet er nå heller om terroristene oppnår noe av det de ønsker - å forvitre vårt demokrati ved at vi svekker pilarene det står på.

[Hannemyr]: Det finnes sannsynligvis både dumme og smarte kriminelle. På kort sikt vil dette sannsynligvis vanskeliggjøre arbeidsforholdene for smarte og velorganiserte kriminelle ved at de blir nødt til å finne fram til alternative måter å kommunisere på, og det vil gjøre at dumme kriminelle - som ikke har teknologi og kunnskaper til å omgå systemene - lettere blir tatt.

Men de smarteste og mest velorganiserte kriminelle, som for eksempel internasjonale terroristgrupper, har sannsynligvis allerede på plass teknologi og kunnskaper som gjør at de i dag kan kommunisere uhindret av et slikt direktiv.

På litt lengre sikt er det i ferd med å bli utviklet nye teknologier som blant annet tar sikte på å umuliggjøre bruk av teknologiske infrastrukturer som ikke er kontrollert av enten myndighetene og/eller «tiltrodde» private aktører.

Disse går under navnet «tursted computing» og befinner seg fortsatt på eksperimentstadiet. Men ser vi 5-10 år fram i tid vil sannsynligvis all elektronisk kommunikasjon være underlagt en eller anen form for kontroll - med mindre vi fortsatt lever i et demokrati og innbyggerne benytter sine demokratiske rettigheter til å blokkere slike ting som lagringsdirektivet og innføringen av såkalt «tursted computing».

Politiet lever i den teknologiske steinalder når de ikke ser at terrorister og de tunge kriminelle miljøene alt har funnet veier rundt denne formen for overvåking.

- Hallstein Braaten Bjercke, IKT-Norge

Da må så vel forbrytere som politiske dissentere gå over til preelektronisk kommunikasjon som kurerer og samizdat.

[Bjercke]: Politiet lever i den teknologiske steinalder når de ikke ser at terrorister og de tunge kriminelle miljøene alt har funnet veier rundt denne formen for overvåking. Telebransjen har arbeidet med denne problemstillingen i to år og vår konklusjon er at dette nye overvåkingsregimet ikke vil ha noen effekt på alvorlig kriminalitet. Terrorister og tunge kriminelle miljøer kan bare velge å benytte satellittelefon, IP-telefon, Skype, IRC eller koble seg opp på åpne trådløse nett og dermed unngå å legge igjen digitale spor.

[Flagstad]: Det er sikkert riktig at de best organiserte kriminelle vil benytte andre kommunikasjonsmåter. På den annen side vil datalagringsdirektivet innebære lagring av mer informasjon i lengre tid, noe som vil kunne lette politiets etterforskning, i hvert fall av kriminelle som ikke er så godt organisert.

Jeg er imidlertid usikker på om direktivet vil bety veldig mye for politiets etterforskning. Allerede i dag brukes data fra for eksempel mobiltelefoner mye i forbindelse med etterforskning av straffesaker.

7. Er det akseptabelt å gi fra seg deler av sitt privatliv for at politiet enklere skal kunne bekjempe organisert kriminalitet?

[Aanensen]: Det gjør vi da allerede. Spørsmålet er nå heller om vi i det hele tatt skal sette ned noen fot - enn så lenge vi har den.

[Flagstad]: Jeg mener at direktivet ikke innebærer noen vesentlig utvidelse av de opplysningene som den enkelte gir fra seg. Reglene om hvordan dataene skal oppbevares og hvem dataene kan utleveres til ikke er foreslått endret.

Jeg mener at direktivet ikke innebærer noen vesentlig utvidelse av de opplysningene som den enkelte gir fra seg.

- Øystein Flagstad

[Hannemyr]: Det vil alltid være snakk om en avveining. Jeg mener at det er umulig å innta helt absolutte standpunkter i en såpass innfløkt sak. Jeg vil heller trekke frem det kriterium som blant annet er nedfelt i den europeiske menneskerettskonvensjon og som kalles for proporsjonalitetsprinsippet.

Når samfunnet setter inn maktmidler og tvangsmidler for å bekjempe kriminalitet må det være en viss balanse mellom maktmiddelet, risiko og det man kan oppnå. Etter min mening passerer ikke datalagringsdirektivet denne testen, og det er derfor et uakseptabelt inngrep i personvernet.

[EFN]: Politiet er av midlene vi har for å beskytte demokratiet, ved å verne om rettsstaten, lovene og ytringsfriheten.

Når politiet får kriminalitetsbekjempelse på hjernen, er det et faresignal. Det betyr at de blir så opptatt av å bekjempe kriminelle at de ønsker å sette til side demokratiske prinsipper og idealer de egentlig eksistere for å beskytte. Da begynner vi å nærme oss prinsippet om «målet helliggjør middelet» og det er ikke en særlig demokratisk tankegang.

8. Hvor langt bør vi egentlig kunne gå for å bekjempe samfunnets onder? All innskrenkning av vanlige folks rett til privatliv kan begrunnes med kampen mot kriminalitet og terrorisme. Hvorfor ikke overvåke alt innhold i sms-meldinger, e-post og lignende, og kanskje en mikrofon som konstant overvåker det du sier og som blir sagt rundt deg?

[Aanensen]: Du er inne på sakens kjerne. Om ikke så lenge er det vel noen som synes det er rimelig. Dersom man anfører samme logiske brist som gjøres i dag, nemlig at informasjonen lagres sikkert og at det bare er formålsorientert bruk er vel det neste forslag. Hvorfor ta seg bryet med å gå til kilde/mottaker? Det er jo langt mer praktisk å ha alt samlet på et sted.

Eller hva med å operere en chip inn i panna på folk for å vite hvor de oppholder seg?

- Hallstein Braaten Bjercke, IKT-Norge

Vi vet dessverre at verden ikke er så enkel som den ser ut på papiret. Slike data eksponeres for trusler som lekkasjer, manglende tilgangskontroll, manglende logger, utro tjenere, sikkerhetsbrister og misbruk. En slik virkelighet kan man blant annet lese i tilsynets rapporter.

[Bjercke]: Eller hva med å operere en chip inn i panna på folk for å vite hvor de oppholder seg?

Teknologien åpner nye muligheter hver eneste dag. Det er viktig at det kontinuerlig tas en prinsipiell debatt rundt bruk og misbruk av teknologi. IKT-Norge er opptatt av å forsvare tilliten til teknologi og datalagringsdirektivet er etter vår mening et grovt angrep på nettopp tilliten til teknologi.

[Hannemyr]: Det er åpenbart at det bør gå en grense ett eller annet sted. Hvor vil det være uenighet om. Etter min mening overskrider datalagringsdirektivet denne grensen.

Samtidig må vi tåle en viss overvåking. At det finnes politikonstabler på gater og torg som ser hva vi gjør der synes jeg er OK. Dersom politiet ønsker å postere en konstabel hjemme hos meg, enten det skjer fysisk eller ved hjelp av teknologi, for å følge med på hvem jeg telefonerer med og hvilke nettsteder jeg besøker, er ikke OK.

[Flagstad]: Avveiningen mellom den enkeltes rett til privatliv og andre viktige samfunnshensyn er alltid vanskelig. Jeg kan imidlertid vanskelig se hvilke hensyn som skulle begrunne en overvåking som den du beskriver.

På den annen side kan ikke personvernhensyn alltid gå foran andre viktige samfunnshensyn. Et ferskt eksempel er spørsmålet om automatisk fakturering ved passering av bomringen i Oslo, der Datatilsynet nektet å gi konsesjon til helautomatisering av bompengeringen i Oslo. Her ble Datatilsynets vurdering overprøvd av Personvernnemnda.

Etter min oppfatning er det relativt liten fare for at disse opplysningene skal bli misbrukt, samtidig som det er et åpenbart behov for å forenkle faktureringsrutinene. På den annen side er det viktig å sikre at passeringsdataene ikke er tilgjengelig for andre eller blir brukt til annet enn faktureringsformål, men her har vi altså som nevnt god lovgivning i personopplysningsloven.

9. Hva vil dette direktivet ha å si for pressens frihet i samfunnet? Vil dette gjøre det umulig å kunne anonymisere kilder hvis man har hatt elektronisk kontakt?

Jeg kan vanskelig se at kildevernet har en reell fremtid i et slikt regime.

- Leif T. Aanensen

[Aanensen]: Jeg kan vanskelig se at kildevernet har en reell fremtid i et slikt regime – i hver fall ikke i forhold til å kontakte mediene via nevnte kanaler.

Det ligger i sakens natur at det vil kunne foreligge relativ høy betalingsvilje for å avsløre informasjon om kontakt mellom informant og presse fra visse miljøer. Likeledes har vi også bestemmelser om «rikets sikkerhet» som kan være et ganske så tøyelig begrep i en del saker.

[Flagstad]: På dette området er det allerede et misforhold mellom de kildevernreglene som pressen opererer etter og lovverket. Det finnes mange eksempler på at journalister og redaktører har nektet å utlevere sine kilder selv om norsk lov sier at de har plikt til det. Datalagringsdirektivet vil nok gjøre det lettere å spore opp kilden, dersom jusen sier at journalisten plikter å oppgi kilden. På den annen side er jo ikke vilkårene for utlevering av opplysninger foreslått endret; forskjellen består i at man vil kunne få flere opplysninger utlevert dersom vilkårene for utlevering først er oppfylt.

Der det i dag ikke foreligger noen rettslig plikt til å oppgi kilden vil ikke Datalagringsdirektivet innebære noen endringer av dagens situasjon. I de aller fleste tilfeller vil en journalist derfor fremdeles kunne operere med anonyme kilder.

[Hannemyr]: Den vil tvinge de i pressen som er opptatt av kildevern til å benytte de samme alternative teknologier for kommunikasjon som smarte kriminelle allerede har tatt i bruk.

På sikt vil det sannsynligvis finnes teknologi som umuliggjør fri elektronisk kommunikasjon - med mindre vi bruker vår demokratiske rett til å sette foten ned mot denne utviklingen.

[Bjercke]: Det vil bety at tid, sted og identitet for kommunikasjonen kan identifiseres i ettertid. Nå lever jo vi i et stabilt demokrati og ingen politistat, men i et land med ustabile demokratiske strukturer vil jo denne data kunne bli benyttet til å forfølge journalister, opposisjonspolitikere eller andre som motarbeider regimet.

10. Ut ifra ditt ståsted: Mener du Norge bør benytte sin reservasjonsrett på dette direktivet?

[Flagstad]: Nei.

[Aanensen]: Det faller meg naturlig å legge ned påstand om det. Motstanden mot direktivet er sterk i mange land. Det kan tenkes at flere følger etter. Irland har allerede brakt saken inn for EU-domstolen.

I beste fall snur Europaparlamentet i saken. De har vist seg noe mer personvernvennlige enn kommisjonen tidligere.

[Hannemyr]: Ubetinget, ja. Subsidiært gå for kortest mulig lagringstid og ikke tillate noen form for lagring av IP-adresser.

Vi har valgt å stå utenfor EU fordi vi ønsker å være en selvstendig og suveren nasjon, da bør vi være selvstendige nok til å selv bestemme hva slags demokrati og personvern vi ønsker.

- Thomas Finneid, EFN

[EFN]: EFN: Vi har valgt å stå utenfor EU fordi vi ønsker å være en selvstendig og suveren nasjon, da bør vi være selvstendige nok til å selv bestemme hva slags demokrati og personvern vi ønsker. Vi vil fremdeles støtte EU og USA i for eksempel kampen mot terrorisme og internasjonal organisert kriminalitet, men vi må få lov til å gjøre det på vår suverene måte.

Norge er kåret av FN til å være det beste landet i verden å bo i. Norden er i henhold til The Democracy Index, på toppen av listen over de fremste demokratier i verden. USA som liker å fremstille seg som «The leader of the free world» ligger på 16. plass, og omtrent like langt bak ligger andre store vestlige land også. La oss ikke bevege oss i den retningen, det vil være et nederlag for det sosialdemokratiske systemet vi har i Norden.

[Bjercke]: Jeg mener helt klart Norge bør vurdere den muligheten. Sverige har foretatt en grundig utredning om denne saken, det bør også Norge gjøre før saken skal opp til politisk behandling. Vi mener også at Norge i det minste vil være tjent med å avvente erfaringer fra andre EU-land. Og se an hvordan debatten utvikler seg i EU før vi gjør noe som helst.

[Politidirektoratet]: Vi vil ikke kommentere varighet av lagringen, eller øvrige detaljer i direktivet før vi kjenner politidistriktenes mening i saken. Vi avventer med andre ord høringen, sier politidirektør Ingelin Killengreen.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere

Siste nytt

  1. 17:27

    Ble hørselskadd etter skandalekamp  Metz-Lyon, Anthony Lopes HØRSELSTAP: Lyon-målvakt Anthony Lopes følte seg svimmel og mistet hørselen da fyrverkeri eksploderte ved siden av ham under helgens kamp mot Metz. Jean-Christophe Verhaegen AFP / NTB scanpix

  2. 17:02

    Radiumhospitalet takker nei til penger fra Mannegruppa Ottar

  3. 16:37

    NIF i epost: - Avgjørende at ingen kommenterer Johaug-saken

  4. 16:31

    To knivstukket på skole i Kristiansand

  5. 16:25

    Én av ti er likegyldig til bruk av tortur