RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
(Arnd Wiegmann/Reuters/Scanpix)

Oljefondet investerte i skandalebank

Norge har investert millioner i skandalebank i Liechtenstein. - I tråd med retningslinjene, sier Norges Bank.
Sist oppdatert:

Nettavisen kan nå avsløre at Statens petroleumsfond Utland - oljefondet - har investert 9,7 millioner kroner i Liechtensteinische Landesbank.

Banken ble sist uke trukket inn i den tyske skatteskandalen der milliarder er forsøkt unndratt ved plassering på hemmelig konti i Lichtenstein. Også norske skattemyndigheter jakter på informasjon som kan skjule navn på norske skattesnyltere i denne bankens arkiver.

Det betyr at Norge er deleier i banken som norske myndigheter vil sjekke for skattesnyltere.

DVD med 2000 navn
Så langt er 600 rikinger og næringslivstopper mistenkt for skatteunndragelse for over 30 milliarder kroner fra tyske skattemyndigheter. Det var før tyske myndigheter, ifølge TV-kanalen ARD, kom over en DVD med mer enn 2000 navn på kontohavere i Liechtensteinische Landesbank.

Investeringen i skandalebanken står i sterk kontrast til finansminister Kristin Halvorsens uttalelser etter at skatteskandalen i Lichtenstein ble kjent:

«Liechtenstein-skandalen, som har berørt OECDs medlemsland verden over, har satt søkelyset på nødvendigheten og viktigheten av å øke mulighetene for åpenhet og innsyn og å styrke internasjonalt samarbeid i skattesaker. Selv om den aktuelle skandalen gjelder Liechtenstein kunne dette hendt hvor som helst,» sa Halvorsen i en uttalelse på Finansdepartementets hjemmeside.

Lichtenstein har ikke innført OECDs standard for åpenhet og innsyn i skattesaker.

ETTERLYSER STØRRE ÅPENHET: Men akkurat det kan vise seg å bli pinlig for finansminister Kristin Halvorsen i denne saken.
ETTERLYSER STØRRE ÅPENHET: Men akkurat det kan vise seg å bli pinlig for finansminister Kristin Halvorsen i denne saken.

Brukte ikke stemmeretten
Liechtensteinische Landesbank (oppført som Liechtenstein Landesbank i Oljefondets portefølje, red.anm) er én av to banker i fyrstedøme der oljefondet har plassert penger. Banken er landets nest største, og er børsnotert i Sveits.

Ifølge kommunikasjonsdirektør Siv Meisingseth i Norges Bank er investeringen gjort helt i tråd med retningslinjene.

- Jeg kan ikke si noen annet enn at dette er en del av vårt investeringsunivers. Det er helt i henhold til de retningslinjene vi forholder oss til, sier Meisingseth.

Oljefondets investering åpner for at Norge kan ha innflytelse gjennom sin stemmerett i selskapenes generalforsamling.

Ifølge retningslinjene skal Norges Bank jobbe for åpenhet rundt hvordan firmaene de investerer i opererer i med hensyn til deres sosiale påvirkning og gjennomsiktighet. De skal også bruke stemmeretten til å kreve at styrene i firmaene forteller aksjeeiere, som Oljefondet, hvordan de takler slike utfordringer.

De retningslinjene har betydd lite eller ingenting for Oljefondets investeringer i skatteparadiset Liechtenstein.

Nettavisen har gått gjennom stemmegivningen Oljefondet har gjort i alle firmaene de er medeiere i. Ifølge fondets egen oversikt har ikke Oljefondet stemt på noen ting under bankens siste generalforsamling. Den innflytelsen og symbolmakten eierne har, og som av fondet selv definerer som det viktigste verktøyet for å påvirke bedrifter, ble altså liggende urørt.

INVESTERINGSUNIVERS: - Dette er helt i henhold til de retningslinjene vi forholder oss til, sier Siv Meisingseth i Norges Bank.
INVESTERINGSUNIVERS: - Dette er helt i henhold til de retningslinjene vi forholder oss til, sier Siv Meisingseth i Norges Bank.

Det forklarer Siv Meisingseth slik:

- Vi har stemt i 38.000 saker ifjor. Jeg kan ikke svare for hvorfor vi ikke har stemt i disse bankene.

Skattedirektoratet vil ha listene
Men selv om ikke Norges Bank interesser seg i disse investeringene, er det andre norske myndigheter som gjerne vil ta en titt på bankens virksomhet. Skatteetaten vil nemlig gjerne vite om listene inneholder norske navn.

- I kjølvannet av at denne saken er blitt rullet opp, har vi bedt tyske skattemyndigheter om informasjon om hva som finnes på listene, sier informasjonsrådgiver Anette Bjerke i Skattedirektoratet.

Norske myndigheter har imidlertid ikke fått svar på forespørselen.

- På dette stadiet vet vi ikke om listene inneholder norske navn. Det håper vi å få svar på over påske. Da vil vi også ta stilling til om vi skal be om å få utlevert listene. Vi må også sjekke om vi kan bruke den informasjonen som ligger i listene eller om det er noen juridiske betenkeligheter forbundet med dette, sier Bjerke til Nettavisen.

34 millioner for liste
Skandalen i Tyskland startet da Heinrich Kieber under kodenavnet «Julia» solgte en DVD med opplysninger om store skatteunndragelser til det tyske BND (Bundesnachrichtendienst, red. anm).

DVD-en inneholdt kontoopplysninger om rundt 600 personer fra toppen av tysk næringsliv som skal ha unndratt milliardbeløp fra beskatning ved å plassere pengene på hemmelige konti i fyrstefamiliens bank LGT i skatteparadiset Liechtenstein.

Prisen myndighetene måtte betale for opplysningene var på i overkant av 34 millioner kroner.

Til gjengjeld fikk de opplysninger om mer en 600 personer som nå er mistenkt for skatteunndragelser for mer enn 32 milliarder kroner. En av toppene som gikk med i dragsuget etter skandalen var toppsjefen i Deutche Post, Klaus Zumwinkel, en av tysk næringslivs mektigste skikkelser de siste årene.

Ifølge Der Spiegel skal Zumwinkel ha unndratt i overkant av 8 millioner kroner. Postsjefen trakk seg fra stillingen bare dager etter at skandalen rullet i gang.

Han er ikke den eneste som har unndratt penger.

Ifølge Süddeutsche Zeitung skal tyske banker og andre finansorganisasjoner ha forvaltet flere fond i skatteparadiset som igjen har bestått av tyske penger unndratt beskatning. Flere av bankene skal ha blitt gjennomsøkt av politiet i forbindelse med skandalen. I Kiebers dvd skal det høyeste enkeltbeløpet ha vært på mer enn 10 millioner kroner.

Kronprinsen reagerer
Samtidig klager Liechtensteins kronprins Alois over det han mener er ulovlige metoder fra politiets side fordi saken baserer seg på opplysninger de mener Kieber ha stjålet. Han anklager tyskerne for å ødelegge forholdet mellom de to landene.

Kronprinsen holder også på Liechtensteins rett til hemmelighold om kontiene. Han mener tyskerne heller bør rette fokus mot å få orden på eget skattesystem. Det virker imidlertid som om dagens strategi har gitt resultater.

Tyske næringslivstopper og rikinger med skjelett i skattekisten går nemlig mann av huse for å gjøre opp mellomværendet med staten. Hele 136 av de 600 personene det skal være opplysninger om på dvd’en har allerede meldt seg for myndighetene i håp om at dette vil utløse en mild straffeskatt og amnesti fremfor fengselsstraff.

Lister brukt til utpressing
Samtidig prøver Kieber å selge opplysninger også til andre land. Ifølge Danmarks Radio (DR) skal Storbritannia allerede ha kjøpt informasjon om egne borgeres skattesnusk. Danmark skal også telle på knappene for om de skal kjøpe informasjonen.

Liechtensteinische Landesbank ble koblet inn da det ble kjent at tidligere ansatte Roland Lampert stjal opplysninger om 2.325 av bankens tyske kunder som han senere forsøkte å tvinge banken til å kjøpe tilbake for mer enn 100 millioner kroner. Den siste tredelen skulle, etter avtalen, betales i august 2009.

Den planen ble stoppet da Freitag ble arrestert etter å ha forsøkt å sette inn nær 10 millioner kroner i en bank i den nordtyske byen Rostock. Politiet fant da detaljerte planer om hvordan utpressingen hadde og skulle finne sted. Nå går tyske skattemyndigheter gjennom listene.

Det har ikke lyktes Nettavisen å få en kommentar på saken fra finansminister Kristin Halvorsen (SV).

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere