RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Hansen, Dan Åsen (SCANPIX)

- Fagre ord redder ikke liv

Sist oppdatert:
- Gjør som Sverige, Navarsete! Sentrale aktører etterlyser konkrete tiltak.

GÅ TIL NETTAVISEN MOTOR

- Fagre ord redder ikke liv. Vi trenger konkrete tiltak når vi ser på ulykkestallene for 2007 og 2008, sier adm. leder i foreningen Nei til Frontkollisjoner Per-Kaare Holdal til Nettavisen.

Navarsete skrev nylig i en kronikk om at hun er urolig for økningen i antall alvorlige trafikkulykker. Hun ønsker nå å ta opp kampen mot ungdomsulykkene.

Hun nevner blant annet at dersom ungdommen ikke opptrer fornuftig i trafikken, må det bli lettere å ta fra dem lappen.

Det skal også bli mer fartskontroller på veiene, og tiltak mot alvorlige ulykker skal prioriteres med blant annet bygging av midtrekkverk, siderekkverk og automatisk trafikkontroll.

Noen konkrete tall og tiltak nevner hun imidlertid ikke.

Samferdselsminister Navarsete gir uttrykk for at hun nå ønkser å gjøre noe med økningen i antall trafikkulykker. I den anledning etterlyser både NAF og Nei til Frontkollisjoner konkrete tiltak som fører til en synlig reduksjon i antall døde- og skadde i trafikken.
Samferdselsminister Navarsete gir uttrykk for at hun nå ønkser å gjøre noe med økningen i antall trafikkulykker. I den anledning etterlyser både NAF og Nei til Frontkollisjoner konkrete tiltak som fører til en synlig reduksjon i antall døde- og skadde i trafikken.

- Gjør som Sverige
Det svenske Vägverket (tilsvarer Statens vegvesen) har nylig rapportert om en meget positiv nedgang i antall tragedier på veiene, med 59 færre drepte i 2008 enn i 2007.

I 2007 ble 471 personer drept i trafikken i Sverige, og i 2008 ble 412 personer drept.

I fjor ble hele 256 mennesker drept på norske veier, og i 2007 ble 230 mennesker drept i trafikken. Norge opplever altså tragisk økning med nesten 10 prosent flere drepte i fjor enn året før.

- I møte med Stoltenberg og Navarsete fremla vi eksempler på Sveriges konkrete tiltak, og vi syntes Stoltenberg virket overrasket over den positive utviklingen Sverige har hatt. Nå planlegger Sverige blant annet å møtesikre 85 prosent av alle hovedveier innen 2015, sier Holdal.

Den rødgrønne regjeringen planla å bygge 10 kilometer med midtrekkverk i 2008, og maktet å fullføre vel 6 kilometer, opplyser Nei til Frontkollisjoner.

Sverige bygget hele 300 kilometer møtefrie veier i året som gikk.

LES MER: Her møter Jens trafikkdøden

Holdal mener det er ansvarsfraskrivelse å ikke ta politiske grep. - Vi er spørrende til hvorfor politikerne i Norge ikke kan gjøre de samme grepene som i Sverige. SSB har fastslått at det er farten som dreper - og de som holder fartsgrensene må beskyttes mot de som ikke respekterer loven, for de vil alltid finnes, sier Holdal.

Holdal vektlegger også at sykehusene blir økonomisk belastet når de tar i mot så mange trafikkskadde.

TA POLITISK GREP: Adm. kontakt i Nei til Frontkollisjoner mener at politikerne fraskriver seg ansvar ved å ikke sette i gang flere synlige og konkrete trafikksikkerhets-tiltak.
TA POLITISK GREP: Adm. kontakt i Nei til Frontkollisjoner mener at politikerne fraskriver seg ansvar ved å ikke sette i gang flere synlige og konkrete trafikksikkerhets-tiltak.

Dette har blant professor ved Universitetssykehuset i Nord-Norge Tor Ingebrigtsen påpekt overfor Aftenposten .

Her sier han følgende: «Sommeren er ikke bare ferietid, men også den tiden på året det skjer flest trafikkulykker. Intensivavdelingen ved Universitetssykehuset Nord-Norge er full, og mange av pasientene er dessverre unge gutter og menn som må leve med følgene av en alvorlig hodeskade for resten av livet. Trafikkulykkene tar flere leveår enn både kreft og hjerte- og karsykdommer.»

Rådene han kommer med til helseministeren og samferdselsministeren er å bevilge mer penger til midtdelere, håndtere fartsoverskridelser på samme som fyllekjøring og sette opp flere seriekoblede fotobokser.

- Svenskene har sikrere biler, og ingen bilavgifter
- Sverige har satset mye på blant annet møteulykker. Antall omkomne barn i Sverige er redusert fra 32 i 2007 til 19 i 2008. Det er registrert en kraftig merkbar minsking i antall trafikkdøde, også når det gjelder MC- og mopedulykker, sier direktør for samfunnskontakt i NAF Håkon Glomsaker til Nettavisen.

Han legger til: - Sverige har hatt en pen nedgang i antall drepte i trafikken, og det mens trafikkmengden kun har økt. Det er helt tydelig at deres tiltak har fungert.

ENDRE BILAVGIFTENE: NAF ønsker at bilavgiftene skal endres, slik at det blir rimeligere for folk å anskaffe seg en mer trafikksikker bil.
ENDRE BILAVGIFTENE: NAF ønsker at bilavgiftene skal endres, slik at det blir rimeligere for folk å anskaffe seg en mer trafikksikker bil.

Glomsaker understreker også at i Sverige har man større mulighet for å kjøpe seg en sikrere bil enn i Norge.

- De har jo ikke bilavgifter i det hele tatt, og dette gjør det rimeligere for folk der å skaffe seg en mer trafikksikker bil. Sikrere biler blir også trukket frem som en av årsakene til reduserte dødstall av Vägverket, påpeker Glomsaker.

Han mener at bilavgiftene i Norge er ulogiske, og omregistreringsavgiften burde ha blitt fjernet.

- Dette er enkle konkrete tiltak som kunna bidratt stort til både trafikksikkerhet og miljø, sier Glomsaker.

LES MER: - Bilavgiftene er ulogiske

LES OGSÅ: - En meningsløs avgift

I Vägverkets rapport kan man også lese at 25 prosent av bilførerne som ble drept var ruspåvirket, og 40 prosent brukte ikke bilbelte.

I Norge ønsker Vegdirektoratet nå å doble bilbeltebota for å få folk til å bruke sikkerhetsselen.

LES MER: Vil doble boten din

- Dette er en type gruppe som er vanskelig å nå frem til ved å øke gebyrene. Det gjelder å sette i gang holdningsskapende arbeid, sier Glomsaker.

Han mener at det trengs en større politisk vilje, og at det er nå mulighetene for konkrete politiske tiltak finnes.

- Kom med de titalls milliardene som Stoltenberg har lovet, og vis politisk vilje til å gjøre noe med veistandarden. Vi har mye å lære av svenskene, sier Glomsaker.

Les hele kronikken til samferdselsminister Liv Signe Navarsete (Sp):

Kamp mot ungdomsulukkene

Eg er uroleg for auken i alvorlege trafikkulukker, særleg fordi det er stadig fleire unge liv som går tapt i trafikken. Dei førebelse ulukkestala for 2008 viser at ein av fire som døyr i trafikkulukker er mellom 15 og 24 år, sjølv om dei berre utgjer ca 10 prosent av folket og berre står for 7 prosent av reiseverksemda. Noko av det som skremmer meg aller mest er at ferske sjåførar har opptil 40 gonger høgare ulukkesrisiko enn gjennomsnittsbilisten.

Me veit ikkje nok, men me veit ein del. Me veit at den typiske ungdomsulukka skjer i helga, gjerne natt til laurdag/sundag, at sjåføren gjerne er ein gut, at det ofte er fleire med i bilen og det gjerne ikkje er nokon som har bilbelte på seg. Og: me veit at den typiske ungdomsulukka ofte involverer høg fart og rus – både alkohol og narkotika. Dette gjer at mange unge sjåførar, særleg gutar, utgjer ei fare både for seg sjølve og andre. Me må få bukt med desse ulukkene. Trenden frå i fjor må snuast. Difor vil me no setje alt me kan inn på å redusere dei mange ulukkene med unge sjåførar involvert.

Talet på unge som omkom i trafikken auka monaleg i 2008 etter ein periode med jamn reduksjon av talet på trafikkulukker der ungdom er innblanda. I fjor omkom 67 ungdommar i alderen 15-24 år, det var heile 52 prosent fleire enn året før. Dette kan vere tilfeldig, men er uansett noko me må ta på alvor, og me kan ikkje narre oss sjølve til å tru at eit enkelt tiltak vil hjelpe. Mange tiltak må til for å få ned ulukkestala. Det må jobbast breitt, og det må jobbast både på kort og lang sikt.

Dersom ikkje unge opptrer modent og fornuftig i trafikken, må det bli lettare å ta frå dei lappen. Det å stanse fartsbøllene står aller øvst på agendaen når det gjeld trafikktryggleik. Det er diverre slik at all erfaring viser at det einaste unge bilførarar er redde for er å miste lappen. Difor vil me innskjerpe prikkbelastning for unge førarar raskt. Dette er kanskje det sterkaste verkemidlet me no tek i bruk for å stanse dei unge bilbøllene.

I vår vil det bli meir kontrollar på vegane. Fartskontrollar, promillekontrollar, kontrollar av bilbeltebruk, fartsovervaking, vegtiltak og så vidare er tiltak som skal intensiverast og som også vil treffe andre grupper bilistar. Eg arbeider for at me òg så raskt som mogleg skal innføre hurtigtestar for narkotika, slik at ein i kontrollar raskt kan avsløre narkotikabruk hjå føraren – slik me kan avsløre promille. Dette er ordningar ein allereie har i mellom anna Danmark og Finland, og som vil gjere det enklare å gjere noko med ulukker der narkotikapåverka førarar er innblanda.

Samstundes er det ei rekkje tiltak som rettar seg mot ungdom spesielt. Me legg til dømes opp til meir mengdetrening før ein kan få ta førarkort og køyre åleine. Den nye føraropplæringa fokuserer spesielt på trafikktryggleik, sjølvinnsikt og risikoforståing for unge bilførarar. Det held ikkje å lære å handtere ein bil og forstå trafikkskilting – det viktigaste er å lære korleis ein skal tenkje og opptre bak rattet slik at ein ikkje er til fare for seg sjølv eller andre. Noreg ligg heilt i framkant i verda når det gjeld føraropplæring, og me ventar at den nye opplæringa vil bidra til å redusere ungdomsulukkene.

Me har også god erfaring med haldningskampanjar som ”Sei ifrå” og ordningar som ”Trygt Heim for ein 50-lapp”, der ungdom for 50 kr kjem seg heim med buss eller taxi i helgane. Det kan sjå ut som at ulukkestala går ned der ein har utvikla et godt tilbod med ”Heim for ein 50-lapp” Eg er oppteken av å vidareutvikle eit trygt tilbod for ungdom som skal heim i helgene, fordi mange ulukker skjer i det tidsrommet. Eg har òg sett på nært hald kor vellukka pilotprosjekta med føraropplæring strekt over lengre tid i tilknyting til vidaregåande skulen har vore, og vil jobbe for at dette blir vidareutvikla.

I budsjettet for 2009 dobla me midlane til trafikktryggleikstiltak på eksisterande veg, og til saman skal det i år nyttast over 1 milliard kroner til dette formålet. Tiltak mot dei mest alvorlege ulukkene skal prioriterast, det gjeld mellom anna bygging av midtrekkverk, oppsetjing av siderekkverk, mjukgjering av sideterreng, utbetring av kurvar og kryss og automatisk trafikkontroll for måling av gjennomsnittsfart over ei viss strekning. Desse infrastrukturretta tiltaka kjem alle til nytte, også dei unge bilførarane.

Ikkje alle unge er trafikkbøller. Dei aller fleste køyrer skikkeleg, og vil heller ikkje bli ramma av dei skjerpa tiltaka – tvert i mot kan dei vere nyttige og gode medspelarar for oss i kampen for å hindre at ungdom døyr mykje oftare i trafikken. Eit av dei viktigaste verkemidla vil altså vere å gjere nettopp det me veit at trafikkbøllene fryktar mest, ta frå dei lappen om dei ikkje køyrer forsvarleg. Kanskje ingen populær medisin, men slike omsyn kan me rett og slett ikkje ta når liv står på spel!

Det siste fra Nettavisen Motor:

Ikonbilen gjenfødes

Det finnes åtte The Stigs

Halvert bilsalg i januar

Mer om bil, MC og trafikk finner du i Nettavisen Motor

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere