RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Solum, Stian Lysberg (SCANPIX)

Nå skal mobilen din overvåkes

Sist oppdatert:
EU har bestemt seg for at det såkalte Datalagringsdirektivet er gyldig.

En av de mest debatterte temaene i fjor var EUs såkalte datalagringsdirektiv, som i bunn og grunn sier at all din aktivitet på internett, mobil og fasttelefon skal lagres i 6 til 24 måneder. Dette innebærer blant annet at det skal lagres hvem du sender melding til, når meldingen ble sendt og hvor du befant deg når denne meldingen ble sendt.

Les også: Hva er Datalagringsdirektivet

Vil lagre litt innhold også
Direktivet vil også kreve at internettleverandøren din skal lagre hvem du har sendt e-post til, hvem som sender e-post til deg, og ikke minst skal det i lagres hvilke servere du besøker på nettet.

Direkteivet krever derimot ikke at selve innholdet i kommunikasjonen skal lagres, noe som i utgangspunktet skal bety at en ikke skal lagre om du besøker en gitt pornoside - eller om du foretrekker Gmail fremfor Hotmail, men internettguru Gisle Hannemyr har tidligere uttalt til Nettavisen at han tviler på at det vil være teknisk mulig.

- Med mindre det skal investeres store beløp i ny teknologi og ny infrastruktur, så er det vanskelig å se for seg en praktisk implementasjon av direktivet som ikke er basert på lagring av IP-adresser - noe som etter min mening i visse tilfelle langt på vei hvisker ut skillet mellom «trafikkdata» og «innholdsdata», har Hannemyr sagt.

Hensikten med lagringen er at politiet skal få tilgang til elektroniske spor under etterforskningen av «alvorlig kriminalitet».

Rettssak har utsatt lov
Direktivet skulle egentlig vært implementert i Norge innen nyttår, men i påvente av en klage Irland og Slovakia har anlagt mot EU angående direktivet har dette blitt utsatt. Kort sagt har disse to landene hevdet at direktivet er dyttet gjennom EU-systemet på feil måte.

I korte trekk er Datalagringsdirektivet presset gjennom EU-systemet som noen som gjelder «det indre markedet», altså noe som påvirker konkurransesituasjonen mellom EU-landene. Irland og Slovakia mener derimot at dette er en justissak, som må behandles på en helt annen måte - og som krever et betydelig større flertall for å bli vedtatt.

Dette har spesielt stor betydning for Norge som står utenfor EU, for hvis det hadde blitt ansett som et justispolitisk direktiv, så ville det ikke vært EØS-relevant.

Dommen har falt
Men nå melder Datatilsynet at dommen har falt i Luxembourg, og den følger EUs generaladvokats holdning om at dette gjelder EUs markedsforhold.

- Det er fremdeles et åpent spørsmål om Datalagringsdirektivet blir implementert i norsk rett av et stortingsflertal, fastslår seniorrådgiver Datatilsynet, Guro Slettemark, på tilsynets hjemmesider.

- Myndighetene har et valg. I den videre prosessen er det grunnleggende spørsmålet hvor langt de er villige til å gå når det gjelder tilrettelegging for overvåking av borgerne, sier hun.

- Nærmer oss 1984
Regjeringen er ikke veldig positive til dette nye direktivet.

- Med datalagringsdirektivet nærmer vi oss Georges Orwells ”1984” – der storebror ser deg. Overvåkningssamfunnet blir ikke bygd opp av mennesker med vonde intensjoner, men summen av alle gode og lettvinte løsninger kan føre oss nærmere et overvåkningssamfunn, sier samferdselsminister Liv Signe Navarsete i en pressemelding.

Georg Apenes på foredraget på Stortinget.
Georg Apenes på foredraget på Stortinget.

Bekymring for misbruk
Hovedproblemet med dette direktivet er for de fleste motstanderne ikke selve intensjonen av loven, men hvordan denne typen lovgivning ofte har en tendens til å bli utvidet når den først er introdusert.

- Finnes det entydige, omforente definisjoner av «serious crime»? I Sverige er det blitt antydet at kriminalitet med en strafferamme på seks måneder kommer under inn under grensen for «alvorlig» kriminalitet. Dersom noe tilsvarende blir innført i Norge, vil det nesten bare være feilparkering og for sent innlevert selvangivelse som faller utenfor, sa Datatilsynets direktør Georg Apenes på et foredrag på Stortinget tidligere i fjor vinter.

Og kanskje enda viktigere at når denne typen informasjon finnes, kan den raskt komme på avveie - eller bli tilgjengelig for stadig flere aktører. I England har blant annet antiterrorlovgivning blitt brukt av skoler for å finne ut om foreldre oppgir falsk adresse for å få inn barna på bedre skoler.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere