RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Åserud, Lise (SCANPIX)

Se hva Jens ikke vil fortelle deg

Sist oppdatert:
Stoltenberg & Co vil ikke fortelle velgerne hva de mener før valget. SV krever at regjeringspartneren nå tar grep.

Nettavisen har den siste tiden satt fokus på EUs overvåkningsdirektiv som i korte trekk sier at alt du gjør på internett, hvem du sender meldinger til, hvem du får meldinger fra, hvem du sender og mottar e-post fra, hvem du ringer til og ikke minst hvor du befant deg da du gjorde dette skal lagres i store databaser. Derimot skal det ikke lagres hva som blir sagt eller skrevet.

Vil overvåke alt du gjør digitalt
I praksis betyr det at politiet vil kunne gå inn og se at du for eksempel befant deg like utenfor en café på Grünerløkka da du fikk en SMS - og at du befant deg 100 meter lenger ned i gata da du svarte på denne.

Trolig vil mer avanserte mobiler som sjekker e-post automatisk kunne spores nærmest fra minutt til minutt, slik at mobiltelefonen din vil fungere som en sporingsbrikke for politiet hvis politiet har et ønske om å vite hvor du befant deg på et gitt tidspunkt.

Les også:Slik overvåkes du - hele tiden

Dette direktivet kom fra EU i 2006, og Norge var egentlig pliktet til å innføre dette fra nyttår i år. Dette skjedde ikke fordi en har ventet på avklaringer fra EU.

Norge har rett til å si nei til å innføre denne typen overvåkning, men norske partier har i liten grad tatt debatten.

Uklare svar fra politikerne
Nettavisen sendte derfor ut en rekke spørsmål til norske partier, og som siste parti har nå Arbeiderpartiet svart, etter å ha vært tause i lang tid. Svarene bærer likevel mest preg av å ikke gi noen svar.

Bakgrunn:Dette vil de ikke snakke om

I forbindelse med sitt svar melder Arbeiderpartiet at det ikke har vært noen uvilje med å svare på spørsmål på dette området, og at de reagerer sterkt på Nettavisens påstander om dette. De hevder at det er en glipp som er årsaken til at de ikke har besvart før nå.

Les også: - Vi må kunne være utro

Ser ikke problemet med direktivet
Vårt første spørsmål om reservasjonsretten gir derimot partiet klart uttrykk for at de ikke ser det problematiske med overvåkingsdirektivet, men at de tre og et halvt år etter at direktivet ble kjent fortsatt jobber med utredning av det.

«Datalagring er ikke noe nytt. Det som eventuelt blir nytt er at tilbyderne får en selvstendig plikt til å lagre av hensyn til kriminalitetsbekjempelse.[...] . Innføringen av en selvstendig lagringsplikt vil derfor på mange måter klargjøre det som allerede er dagens realiteter og således gi større forutsigbarhet for den enkeltes personvern enn slik reguleringen er i dag», skriver partiet i sitt svar til Nettavisen.

Dette til tross for at Datatilsynet har bestemt at trafikkdata i dag skal slettes etter tre uker, mens EUs direktiv mener at denne typen informasjon skal lagres i opp til to år. Direktivet legger også opp til at det skal lagres betydelig mer informasjon enn det som i dag lagres.

Datatilsynets direktør Georg Apenes har på sin side omtalt overvåkingen som «totalitært svermeri».

Mener målet rettferdiggjør skaden
«Arbeiderpartiet er opptatt av å bekjempe alvorlig organisert kriminalitet, og tilgang til blant annet den typen informasjon som datalagringsdirektivet omhandler har vært viktige verktøy for Politiet i oppklaringen av svært alvorlige kriminalsaker som blant annet NOKAS-saken og Baneheia-saken.»

Norges største parti gir klar beskjed om at de mener denne typen overvåking vil være til fordel for oppklaring av alvorlig kriminalitet. De svarer derimot ikke på spørsmålet om hvordan en skal sikre enkeltpersoners personvern. De mener dette ikke er relevant for dem.

Audun Lysbakken og SV mener at Ap må gi velgerne klart svar på hva de mener om innskrenking av personvernet i Norge.
Audun Lysbakken og SV mener at Ap må gi velgerne klart svar på hva de mener om innskrenking av personvernet i Norge.

SV krever Ap-svar
SVs nestleder Audun Lysbakken er gir klar beskjed om at han forventer at regjeringskollega Arbeiderpartiet må ta stilling til disse spørsmålene før valget.

- Jeg er bekymret for hva dette direktivet vil ha å si for personvernet, og jeg mener det er en uhyggelig naivitet som må være utgangspunktet for dette direktivet, forteller Lysbakken til Nettavisen.

- Jeg forventer at Arbeiderpartiet tar et standpunkt til dette før valget, slik at personer som er opptatt av sitt eget personvern og sikkerhet kan ta stilling til dette før de går og stemmer til høsten, sier han.

Mener Norge skal si nei
- Mener du en bør bruke reservasjonsretten vi har i EØS-avtalen?

- Absolutt, og jeg tror heller ikke det vil ha noen praktiske konsekvenser for EØS-avtalen. Dette direktivet er ikke viktig i forhold til EUs indre marked, og det er derfor heller ikke noe samarbeid som står og faller på denne saken. Dette er en liten detalj oppi det hele, mener Lysbakken.

- Hvis det er en sak en skal prøve reservasjonsretten på, så må det være nettopp denne, slår han fast.

Tror dette er taktikk før EU-debatt
EU-motstanderen Lysbakken mener de to store ja-partiene Ap og Høyre forsøker å skape et inntrykk av at vi ikke har noen mulighet til å stoppe direktiver fra EU.

- Hvis en sier nei til dette direktivet, så vil det være et argument som kan brukes mot dem i den EU-debatten som de igjen håper at skal komme. Det er derfor viktig at en står sammen på tvers av hva man måtte mene om EU, og være klar på at dette direktivet er noe de fleste er imot. Det er det som er litt fint om den bloggstafetten jeg selv har blogget om der det både er tilhengere og motstandere av EU som står sammen mot dette direktivet, sier Lysbakken.

Han mener Arbeiderpartiet ikke vil at dette skal være en sak i valgkampen, og at et massivt press mot partiet er det eneste som kan få dem til å få fortgang i saken.

Andre saker har fått prioritert
- Men hvorfor har ikke regjeringen, som SV er en del av, tatt stilling til dette direktivet i løpet av de siste 3,5 årene?

- Jeg tror ikke det har vært noen motvilje mot det, men det har vært en rekke andre tunge EØS-saker på bordet, som tjenestedirektivet, som har tatt veldig mye tid, hevder Lysbakken.

Han er svært bekymret for at overvåkingssamfunnet får vokse fram uten at det er noe debatt om det i norsk politikk. Men til tross for dette vil han ikke åpne opp noe ultimatum mot sin regjeringspartner.

- Vi har det nå slik at ingen av de tre partiene i regjering stiller noen ultimatumer før valget, for det vil gjøre det umulig å føre regjeringsforhandlinger. Men jeg kan garantere at hvis vi vinner valget, så vil vi jobbe knallhardt for at Norge skal reservere seg mot dette direktivet, slår nestlederen fast.

1. Datalagringsdirektivet. Bør Norge bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen?

SV: Ja

Ap: Arbeiderpartiet er opptatt av å bekjempe alvorlig organisert kriminalitet, og tilgang til blant annet den typen informasjon som datalagringsdirektivet omhandler har vært viktige verktøy for Politiet i oppklaringen av svært alvorlige kriminalsaker som blant annet NOKAS-saken og Baneheia-saken.

Datalagring er ikke noe nytt. Det som eventuelt blir nytt er at tilbyderne får en selvstendig plikt til å lagre av hensyn til kriminalitetsbekjempelse. I dag lagrer tilbyderne av hensyn til egen forretningsvirksomhet. Også i dag har tilbyderne imidlertid en plikt til å legge til rette for politiets tilgang til data og politiet har på sin side allerede hjemler i straffeprosessloven for å be om innsyn, men politiets bruk er altså ikke formålet med lagringen. Innføringen av en selvstendig lagringsplikt vil derfor på mange måter klargjøre det som allerede er dagens realiteter og således gi større forutsigbarhet for den enkeltes personvern enn slik reguleringen er i dag.

Arbeiderpartiet har ikke tatt stilling til eventuell innlemmelse av dette direktivet om det skulle bli aktuelt. Flere departementer arbeider med en gjennomgang av konsekvensene av direktivet. Vi vil se resultatet av dette, og vil ta stilling når eventuell innlemmelse kommer til behandling, og vi har fått all kunnskap og konsekvenser på bordet.

Å bruke reservasjonsretten mot et EU-direktiv er eventuelt en alvorlig sak, og er noe som først vil bli gjort etter grundige vurderinger og gjennomganger av konsekvenser, da vi risikerer å bli møtt med mottiltak.

Sp: Ja. Innføring av datalagringsdirektivet i Noreg vil føre til at store mengder personlig informasjon om oss alle skal registreres og lagres over relativt lang tid. Det vil sette personvernet og ytringsfridomen under press. Senterpartiet mener datalagringsdirektivet vil kunne få alvorlige følger, og mener derfor at reservasjonsretten bør brukes.

KrF: KrF sier nei til datalagringsdirektivet. Vi mener at EUs datalagringsdirektiv går for langt i overvåkingen av lovlydige borgere.

[Forklaring på hva DLD er og at Datatilsynet er skeptisk til dette.]

KrF ønsker ikke en samfunnsutvikling i retning av stadig sterkere overvåking av lovlydige borgere. Direktivet vil uansett ikke hindre at kriminelle finner andre måter å kommunisere på. Gevinsten i form av kriminalitetsforebygging står ikke i forhold til direktivets alvorlige brudd på personvernet.

I denne fasen vil vi lete etter alle mulige veier for å unngå at dette direktivet i sin nåværende form blir norsk lovgivning. Når det gjelder eventuell bruk av veto, så må vi krysse bruene når vi kommer til dem. Blir det nødvendig å bruke reservasjonsretten får vi vurdere det. Men vi er ikke ved den korsveien ennå. Det er ennå et spørsmål om EØS-relevansen i direktivet.

V: I Venstres program for kommende stortingsperiode er vi tydelig på at vi vil arbeide for å hindre at EUs datalagringsdirektiv blir en del av norsk lov, og om nødvendig bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen.

H: Høyre er skeptisk til datalagringsdirektivet, blant annet av personvernhensyn, men ønsker ikke å sette EØS-avtalen på spill ved å bruke den såkalte reservasjonsretten mot direktivet.

FrP: Ja, FrP ønsker å bruke reservasjonsretten mot datalagringsdirektivet, og har vedtatt dette bl.a. på partiets landsstyremøte den 28 februar 2008.

Rødt: Ja, Norge bør bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen for å hindre at Datalagringsdirektivet innføres her i landet. Direktivet er en grov overkjøring av både personvernet og rettsstaten, vanlige borgerne blir gjort til mistenkte som får sin daglige kommunikasjon kartlagt i stor skala.

1b. Hvis en er mot Datalagringsdirektivet, hvordan skal en sikre politiets behov for å samle bevis? Datatilsynet krever nå at informasjon slettes etter tre uker.

SV: Det er klart at politiet har behov for å samle bevis. Samtidig kan ikke det bety at hele befolkningen skal overvåkes. Politiet bør gå inn der de har mistanke om at noe kriminelt foregår. Politiet åpner ikke brev til samtlige husstander i Norge, selv om det kan finnes bevis i dem.

Ap: Ikke besvart

Sp: Senterpartiet mener i utgangspunktet at dagens regler skal videreføres, der Politiet har adgang til å få informasjon fra teleselskapene, men Sp er villig til å drøfte ytterligere endringer dersom det er nødvendig for å sikre en god etterforskning i saker der det foreligger en mistanke.

KrF: Politiets behov for nye regler må avveies mot viktige personvernhensyn.

V: Etter Venstres mening er dagens muligheter for bevissikring tilstrekkelig (på nåværende tidspunkt). Utfordringen i tiden som kommer er neppe at politiet ikke har gode nok muligheter til å sikre bevis, men snarere at ”gode hensikter” i økende grad truer grunnleggende liberale borgerrettigheter som personvernet.

H: Ikke besvart

FrP: Politiet skal fortsatt ha rett til å søke etter bevis når de har stor grunn til mistanke mot enkeltpersoner. Dersom FrP måtte veie rettssikkerhet og personvern mot kriminalitetsbekjempelse så vil rettssikkerhet og personvernet stå høyere.

Rødt: Om politiet har konkrete mistanker om alvorlige kriminelle handlinger bør de kunne samle bevis om data- og telefonkommunikasjon etter regler tilsvarende de som gjelder for romavlytting. I moderne rettsstater samler man bare bevis mot mistenkte, ikke befolkningen som sådan.

1c. Hvis en er for Datalagringsdirektivet, hvordan vil man sikre enkeltpersoners personvern. Lekkasjer og sikkerhetsbrudd vet man at forekommer til stadighet.

SV: Ikke relevant for partiet

Ap: Ikke besvart

Sp: Ikke relevant for partiet

KrF: Ikke relevant for partiet

V: Ikke relevant for partiet

H: Høyre ønsker at man skal legge seg direktivets minstegrense på lagringstid (6 måneder – i dag lagres mye trafikkdata i flere måneder uansett av faktureringshensyn) og har svært restriktive regler for hvem som kan hente ut opplysninger og i hvilken sammenheng.

FrP: Ikke relevant for partiet

Rødt: Ikke relevant for partiet

1d. Hvem skal betale regningen?

SV: Ikke relevant for partiet

Ap: Ut fra vårt svar i pkt. 1a, er ikke 1b, 1c og 1d relevant for oss. De hensyn som nevnes i pkt. b og c er begge viktige, og som vil ha betydning når vi eventuelt tar standpunkt til innlemmelse.

Sp: Ikke relevant for partiet

KrF: Ikke relevant for partiet

V: Ikke relevant for partiet

H: Dette har vi ikke tatt stilling til.

FrP: FrP gir politiet større bevilgninger til kriminalitetsbekjempelse, noe som på lengre sikt gir besparelser for forsikringsselskaper, enkeltpersoner og selskaper. I et samfunnsregnskap gir mer penger til kriminalitetsbekjempelse mer avkastning for samfunnet som helhet.

Rødt: Skal det overvåkes, må regningen betales av politiet. Uansett om direktivet innføres eller ikke.

2. Ikke-kommersiell fildeling. Hva mener dere bør gjøres med problematikken rundt den relativt utbredte fildelingen som foregår?

SV: SV vil utrede muligheten for å gjøre ikke-kommersiell fildeling av musikk utført av privatpersoner lovlig i kombinasjon med en lisensavgiftsløsning for betaling til rettighetshaverne. På sikt bør også andre medietyper utredes. Slik fildeling må likevel ikke skje i strid med åndsverklovens bestemmelser.

Ap: Arbeiderpartiets utgangspunkt er at alle skal ha lønn for jobben de gjør. Det betyr at også opphavsmenn og – kvinner skal ha betaling for sine åndsverk. Vil vi ha musikere, tekstforfattere og komponister i framtida, må de ha betalt for det de lager. Lovverket er helt klart – det er til en viss grad tillatt med kopiering til privat bruk av lovlige kjøpte varer, men forbudt å spre piratkopier av for eksempel filmer og musikk. Særlig er det viktig å stoppe de som driver med dette i organiserte former og i massive mengder.

Det er ikke tvil om at bransjen kunne vært tidligere ute med å tilby lovlig nedlasting av produkter, og det er derfor gledelig at det nå kommer stadig flere lovlige tjenester på markedet. Vi tror folk i utgangspunktet gjerne vil betale for varene sine, og samarbeider gjerne med aktørene om nye løsninger.

Teknologi gir store muligheter for å spre kunnskap, varer og tjenester. Arbeiderpartiet ser at det ligger et stort potensial for verdiskaping og framtidige arbeidsplasser her. Men det ligger også store utfordringer som må løses. Det må være opp til rettighetshaverne å bestemme hvordan verkene deres skal gjøres tilgjengelige for allmennheten.

Sp: Senterpartiet mener opphavsretten må sikres gjennom en oppdatert åndsverklovgivning tilpasset nye plattformer og kanaler for formidling av kunst og kultur.

KrF: Veldig langt svar. Svaret er lagt inn på denne siden.

V: Etter Venstres mening må det utvikles modeller for vederlag som gjør det mulig å tillate fri fildeling på ikke-kommersielt grunnlag. Venstre vil derfor åpne for fri fildeling mellom private som ikke tjener penger på dette samtidig som man utvikler modeller som sikrer vederlag for åndsverksskaperen for fildelingen som faktisk foregår. Dette innebærer å kanalisere dagens illegale fildeling inn i legale former. Et slikt system kan alle tjene på – både forbrukere og opphavshavere.

H: Høyre mener ulovlig fildeling skal bekjempes og opphavsmannens eiendomsrett til eget åndsverk og forvaltningen av denne skal beskyttes. Det er mange ulike måter å tilnærme seg denne problemstillingen, men Høyre vil ikke gå inn på en legalisering av fildeling uten opphavsmannens godkjennelse.

FrP: FrP vil håndheve den private eiendomsretten, også til åndsverk. Fremskrittspartiet er derfor tydelig på at deling av musikk, filmer, dataprogrammer og annet åndsverk uten tillatelse fra den opphavsberettigede er ulovlig og er definert som tyveri. FrP er glad for at tilbyderne av disse tjenestene har begynt å ta i bruk nyere salgsmetoder slik at man leverer et tilbud kunden etterspør.

Rødt: Rødt mener at kultur er et allment gode som bør være fritt tilgjengelig for så mange som mulig. Dagens teknologi gjør det mulig å spre kultur til mange med svært lave kostnader. Deling av kultur bør være lovlig, men kunstnere og opphavsrettsinnehavere skal ha betalt for arbeidet!

Det er mange mulige modeller for hvordan man kan gjøre dette, Rødt mener kunstnerne, opphavsrettsinnehaverne og staten må jobbe fram en god modell som sikrer kulturprodusentenes inntektsgrunnlag, et bredt kulturelt mangfold og mest mulig lik tilgang til digitale kulturprodukter. Det er spesielt viktig at personvernet ivaretas, uansett hvilke(n) løsning(er) man vil gå inn for.

2b. Hvordan vil dere legge til rette for at norske aktører kan konkurrere på tilsvarende premisser som utenlandske aktører når det gjelder lovlige distribusjonsplattformer. iTunes betaler i dag ikke merverdiavgift på salg av musikk og film, mens norske aktører er pliktig å gjøre dette.

SV: Ny teknologi åpner for handel over landegrensene som skaper utfordringer også for det norske avgiftssystemet. Hensynet til norske næringsdrivende som konkurrerer med utenlandske selgere av varer som det er vanskelig å avgiftsbelegge, må veies mot hensynet til å sørge for at inntektene som skal gi oss barnehager, skoler og sykehus ikke trues av store unntak i merverdiavgiftssystemet. SV har ikke tatt standpunkt i dette spørsmålet. Se også svar på spørsmål 5

Ap: Arbeiderpartiet har ikke tatt stilling til dette spørsmålet. Vi mener det er viktig å følge med på hvordan globaliseringen virker inn i forhold til det norske avgiftssystemet og konkurranseforhold.

Samtidig er vi svært opptatt av at skatte- og avgiftssystemet ikke uthules, da dette sikrer inntekter til viktige fellesskapsgoder som eldreomsorg, sykehus, veier og skole.

Sp: Senterpartiet har ikke tatt stilling til dette spørsmålet.

KrF: KrF er opptatt av å støtte opp om utviklingen av lovlige, kommersielle distribusjonsplattformer og vil se nærmere på hvordan norske aktører kan få bedre rammevilkår i konkurransen med utenlandske aktører.

V: Vi bør ha en gjennomgang av mva-systemet ift. økende grad av globalisering. Vi må bare være ærlige på at vi ikke har konkrete tanker om hvilke endringer som må gjøres umiddelbart.

H: Det er grunnleggende i Høyres kulturpolitikk at rammevilkårene for distribusjon er i tråd med andre konkurrerende lands vilkår for å sikre like konkurransevilkår i en globalisert økonomi og Høyre vil sørge for en grundig gjennomgang av alle slike forhold som kan bidra til å svekke konkurranseevnen for norsk innholdsproduksjon.

FrP: FrP arbeider med problematikken og vurderer om det skal være momsfritak også for norske aktører, men dette er ennå ikke fullstendig avklart.

Rødt: Rødt vil fjerne merverdiavgift på kultursalg. Det er for eksempel ikke moms på bøker eller framføring av musikk, og særlig nå da salget av fysiske objekter utgjør en stadig mindre del av markedet, ser vi ingen grunn til å legge merverdiavgift på kultur. Rødt er generelt mot skatt på forbruk, ettersom det rammer spesielt hardt dem som har dårlig råd.

3. Privat overvåking. Advokatfirmaet Simonsen har i 2,5 år hatt lov til å overvåke norske fildelere med den hensikt å saksøke. Er det greit at overvåking- og bevisinnhentelse foretas av en aktør med interesser på den ene siden i en sak i hensikt å håndheve egne rettigheter, eller bør dette være forbeholdt politiet? Her har Datatilsynet etterlyst en avklaring fra politisk hold.

SV: Vi synes det var riktig av Datatilsynet å ikke forlenge Simonsens konsesjon. Etterforskning av lovbrudd er en oppgave for politiet.

Ap: På dette feltet må vi gjøre vanskelige avveininger mellom to helt legitime interesser, personvern og opphavsretten. Målet må være å finne løsninger som ivaretar begge på en klok måte. Disse problemstillingene er drøftet av den bredt sammensatte Personvernkommisjonen, som har kommet med et konkret forslag til en nemndmodell. Dette forslaget har vært ute på høring siden januar, med frist 20. august. Denne runden er veldig nyttig for oss i arbeidet med ny og oppdatert åndsverklov, der vi legger fram et forslag i 2010.

Det er nødvendig at rettighetshavere har muligheten til å forfølge brudd på åndsverkloven. Dersom folk skal kunne stoppe at deres åndsverk blir spredt i store mengder uten at de får betalt for det, er de avhengige av å kunne dokumentere det. Det gjelder enten politiet får en anmeldelse og skal etterforske saken eller at man skal foreta seg noe sivilrettslig. Det er denne dokumentasjonen på at noe ulovlig skjer som rettighetshaverne, representert ved Simonsen, nå har hatt konsesjon til å samle inn. Dette skjer f.eks. ved at det tas skjermbilder av piratsider, der IP-adresser framkommer. Opplysningene er imidlertid pseudonyme, eventuell identifisering av IP-adressene krever vurdering av post- og teletilsynet og individuell domstolsprøving. Rettighetshaverne har altså ikke særlige fullmakter. De er til stede på piratsidene og dokumenterer det rettsstaten krever som grunnlag for en strafferettslig reaksjon eller en sivil sak.

Oppfølgingen av personvernkommisjonen er ikke ferdig og arbeidet med en ny åndsverklov er ikke sluttført.

Sp: Senterpartiet mener dette er en oppgave for politiet, og mener Datatilsynet ikke skal forlenge Simonsens konsesjon.

KrF: KrF setter pris på at Datatilsynet har reist denne viktige, prinsipielle problemstillingen og vil ta stilling til spørsmålet om kort tid.

V: Venstre mener at det er en skremmende utvikling når private advokatselskaper i praksis synes å få myndigheter som bare politiet bør ha. Venstre er helt klare på at bare politiet skal ha adgang til å be internettleverandører om å utlevere informasjon om sine kunder, og det bare etter en rettslig kjennelse.

H: Høyre mener det er politiets oppgave å overvåke og etterforske ulovlige handlinger på nettet.

FrP: FrP mener at privat overvåking bare skal kunne finne sted på egen eiendom. Dersom overvåking skal finne sted er det politiet som skal utføre handlingen.

Rødt: Det er ikke greit å privatisere rettsvesenets kjerneoppgaver på denne måten. Private selskaper med profittmotiver skal ikke kunne drive etterforskning og overvåking. Rødt mener det bare er politiet som skal kunne drive etterforskning av privatpersoner.

4. Nettnøytralitet. Er det greit at enkeltaktører skal kunne kjøpe seg til prioritert tilgang for å gi en bedre brukeropplevelse på disse tjenestene – eller bør alle aktører behandles likt på internett?

SV: SV skriver følgende i arbeidsprogrammet for 2009-2013:

Åpenhet er grunnlaget for at Internett har blitt slik det er i dag. En slik åpenhet bygger på at hvem som helst kan legge ut innhold på nettet og at ikke noe innhold har forrang foran annet innhold. SV mener at en situasjon hvor innhold prioriteres avhengig av betaling må unngås. Internett må være basert på nettnøytralitet.

Ap: Arbeiderpartiet er i prinsippet for nettnøytralitet. Post- og teletilsynet har nylig utarbeidet en bransjenorm for nettnøytralitet, som etter vår mening gir et grunnlag for å sikre åpenhet og valgfrihet etter hvert som vi får fiber- og kabelnett med stadig større kapasitet. Prinsippene har fått tilslutning fra toneangivende aktører i bransjen som Telenor, Lyse, Get, Schibsted og Norsk kabel-TV forbund.

Sp: Senterpartiet mener at alle aktører bør behandles likt på internett.

KrF: KrF mener at alle aktører i utgangspunktet bør behandles likt på internett.

V: Nei, det er ikke greit. Venstre er svært tydelige på at nettnøytraliteten må bevares. Videre er vi opptatt av at internettleverandørene ikke skal få anledning til å diskriminere data ut fra innhold.

H: Høyre var svært kritisk til Telenors opptreden i den saken, særlig på grunn av hensynet til fri konkurranse. [Ref Telenors forsøk på å koble seg av NIX for en stund tilbake, som mange anså som et potensielt brudd på nettnøytraliteten]

FrP: FrP setter valgfriheten øverst og mener alle aktører bør behandles likt på internett. Internett er i dag en fri flora av varer, ideer og innovasjon fordi selv små aktører kan levere på like premisser som større.

Rødt: Rødt er for nettnøytralitet. Nødvendig infrastruktur må være lik for alle. Det er ikke slik at folk som har råd til det får bedre veier å kjøre på enn de som er fattige.

5. «200-kroners grensen». Tollgrensen på 200 kroner er ikke justert side 1975. Inflasjonsjustert skulle den vært på rundt 933 kroner. Hva ønsker dere å gjøre med denne grensen?

SV: 200-kronersgrensa gir nordmenn mulighet til å kjøpe varer i utlandet som ikke avgiftsbelegges verken i utlandet eller i Norge. Det gjør det svært vanskelig for norske næringsdrivende å konkurrere om salg av varer som kommer inn under denne grensa. Den teknologiske utviklingen har gjort slik handel enklere. En økning av denne grensa vil gjøre dette til et vesentlig større problem for norsk handelsnæring. SV ønsker derfor ikke å øke denne grensa.

Ap: Arbeiderpartiet har ingen planer om å endre på denne grensen. At vi har en slik grense er viktig for norske næringsdrivende som betaler sine avgifter og som konkurrerer direkte med utenlandske nettbutikker.

Sp: En vesentlig økning av tollgrensa vil kunne utgjøre konkurranseulempe for norske næringsdrivende. Senterpartiet er ikke innstilt på noen vesentlig endring her.

KrF: KrF har foreslått at tollgrensen bør oppjusteres til 400 kroner.

V: For å gjøre internetthandel enklere, vil Venstre forenkle regelverket for verdi- og postordresendinger fra utlandet slik at kostnadene ved gebyrer og fortolling reduseres.

H: Høyre har programfestet at vi vil heve grensen til 1000 kroner.

FrP: Fremskrittspartiet har fremmet forslag i Stortinget om å heve Tollgrensen fra 200 til 1000 kr

Rødt: Rødt mener at tollgrensa må justeres oppover, men vi har ingen mening om hvor høy grensa bør være.

6. Personnummer. Fortsatt benyttes personnummeret i mange tilfeller som et slags passord på mange nettjenester og andre situasjoner, til tross for at personnummer er lett tilgjengelig for de fleste. Forrige uke ga NAV beskjed til Datatilsynet om at de ikke brydde seg om pålegge om å endre sine rutiner rundt det å bytte fastlege.

Ønsker dere å jobbe for en ny type unik indikator som en erstatning for personnummeret, som ikke inneholder noe personlige opplysninger.

SV: SV har ikke tatt stilling til om det bør utarbeides en ny indikator uten personopplysninger. Men det er helt klart vår oppfatning at personnummer kun skal brukes til identifisering, og ikke til autentisering. Personnummeret er ikke et passord.

Ap: Arbeiderpartiet har ikke tatt stilling til om det bør lages en ny indikator, men ser at regjeringens initiativ for å skape en ny E-id kan være en løsning på deler av identifiseringsproblemet.

Sp: Ikke besvart

KrF: Det er noe vi absolutt vil vurdere.

V: Vi er sterkt kritiske til dette, og vil vurdere regelverk knyttet til begrensning av bruk av personnr. på enhver tjeneste på nett. Borgerne må selv velge om de vil bruke personnr. eller andre identitetsmarkører.

H: Høyre er bekymret for at personnummer i økende grad brukes av offentlige etater og ønsker – og har etterlyst i Stortinget – bedre skjerming av personnummeret i offentlige registre, og vi er opptatt av at identifikasjonspapirer med personnummer på (pass og bankkort, for eksempel) skal sendes sikret. Vi har ikke tatt stilling til spørsmålet om en ny type unik indikator.

FrP: FrP ønsker fortsatt å bruke personnummer, men vi vil alltid gjøre det vi kan for å sikre at disse opplysninger ikke skal lekke ut. Og mener det er viktig at det offentlige går foran som gode eksempler.

Rødt: Personnummer er ment for identifisering, ikke for autentisering.

Personnummer er sågar offentlig informasjon. Offentlige etater må ta dette innover seg og skjerpe rutinene sine.

Rødt har ikke tatt stilling til erstatninger for personnummer, mye vil avhenge av hva slags løsninger man kommer fram til. Det viktigste er at personvernet ivaretas, uansett hva slags løsning man velger.

7. Offentlig overvåking. Det opprettes stadig nye registre med meget sensitive personopplysninger – alt fra helseopplysninger, til abortregister, til kredittinformasjon, til opplysninger om hvor du befinner deg til enhver tid (stedsinformasjon gjennom mobilnettet, registrering av reiseopplysninger fra Ruter, AutoPASS osv.), kameraovervåking på offentlig sted.

Hva ønsker dere å gjøre med dagens personvernutfordringer- Skal en ha EUs holdning av at ”det å leve er den største friheten” – eller vil dere i større grad la personvernet trumfe andre gode hensikter som går på tvers av personvernet?

SV: Det er viktig å unngå at ikke summen av alle register som opprettes i gode hensikter blir overvåking. Derfor må man være varsomme når nye registre opprettes, både nøye vurdere behovet og å sikre gode løsninger som ivaretar personvernet. For eksempel kan det handle om å gi den enkelte innbygger innsyn i hvem som har sett på ens personopplysninger. Sånn kan teknologien benyttes til å styrke personvernet heller enn å svekke det. I denne sammenhengen er det viktig å vise til personvernkommisjonen. Personvernkommisjonens utredning er nå på høring, men SV synes mange av forslagene er gode og bør følges opp.

Ap: Frihet er en av Arbeiderpartiets grunnleggende verdier, og vi er samtidig opptatt av at tryggheten i vårt åpne og demokratiske samfunn bevares. Personvernhensyn teller – og skal telle – tungt når avgjørelser om f.eks. nye registre og andre avgjørelser tas.

Stilt overfor nye og ukjente trusler er det viktig at våre tiltak ikke går for langt og underminerer demokratiet og åpenheten som de er ment å beskytte, og at sentrale rettsikkerhets og personvernhensyn ivaretas.

Samtidig kan personvernet komme i konflikt med andre formål, og det må vurderes i hvert enkelt tilfelle hvordan dette skal løses. Informasjonen f.eks. i ulike registre kan være viktige for liv og helse eller viktige samfunnsfunksjoner. Vi er opptatt av å finne løsninger som både tar hensyn til samfunnets behov for innsyn og kontroll for f.eks. å kunne ha et godt helsevesen eller effektiv kriminalitetsbekjempelse og til enkeltmenneskets rett til personvern.

Sp: Ikke besvart

KrF: KrF ønsker i større grad enn EU å legge vekt på hensynet til personvernet, og utelukker ikke at det bør komme en NOU om utfordringer mot personvernet for å få belyst disse viktige problemstillingene i sin fulle bredde.

V: Ytringsfrihet og personvern er en del av fundamentet i et liberalt demokrati. Sjelden har vi hatt flere alvorlige saker der personvernet burde hatt forrang. Likevel må personvernet vike hver gang.

– På samme måte som vi lager langsiktige, ansvarlige avtaler og lover for pensjon og miljø, må vi lage et regelverk som verner om den personlige integritet. Dagens situasjon er fullstendig handlingslammelse: Som i sakene om Datalagringsdirektivet, den svenske overvåkingsloven, eller ved å systematisk svekke personvernet, som i helseregisterloven og overvåking i samferdselssektoren.

H: Høyre er svært bekymret for det økende presset på personvernet. Vi fremmet våren 2008 flere forslag i Stortinget for å styrke personvernet, blant annet strengere regler for publisering av informasjon i offentlige registre, styrking av Datatilsynet og opprettelse av personvernombud ved større institusjoner. Hensynet til personvernet var hovedgrunnen til at vi gikk imot Regjeringens nye helseregisterlov.

Vi må sørge for at viktig informasjon om pasientene er tilgjengelige når det er nødvendig for å gi helsehjelp. Regjeringens forslag går imidlertid for langt i å distribuere svært personlige og sensitive helseopplysninger om pasienter, på en måte som krenker den fortroligheten pasienter har krav på. Legeforeningen kalte forslaget det mest alvorlige inngrepet i taushetsplikten på lang tid, og pasientorganisasjoner advarte mot loven.

FrP: FrP ønsker fortsatt å bruke personnummer, men vi vil alltid gjøre det vi kan for å sikre at disse opplysninger ikke skal lekke ut. Og mener det er viktig at det offentlige går foran som gode eksempler.

Andre delspørsmål: FrP har motsatt holdning: ”Frihet er å leve.” Personvernet står høyere enn kriminalitetsbekjempelse og andre gode hensikter. Det er en menneskerettighet å leve sitt liv i fred og i stor grad av anonymitet om en ønsker dette uten inngripen fra staten og storsamfunnet. Vi mener også at utviklingen hvor forskjellige registre kobles sammen med hverandre er en svært skummelutvikling, og selv om det enkelte tiltaket har gode hensikter isolert sett, kan de ved å kobles sammen brukes på en måte som gjør et kraftig innhogg i den enkeltes personvern og frihet.

Rødt: Å leve uten frihet er ikke mye til liv, og retten til et privatliv er en viktig frihet. Uansett hvor god hensikten med et register er, er det viktig at personvernet blir ivaretatt.

Informasjonsinnsamling av den sorten som for eksempel Ruter ville ha, med registrering av reiseopplysninger for enkeltpersoner, er helt uakseptabelt.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere