RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Leserfoto

- Veiene forfaller uten konsekvenser

Sist oppdatert:
- Det er helt Ville Vesten-tilstander på det norske veinettet, raser Frp-topp. Nå utfordres regjeringen til å sette klare mål for Norges veier.

GÅ TIL NETTAVISEN MOTOR

Dagens veikrav står i sterk kontrast til de gamle veikravene på Magnus Lagabøtes tid på 1200-tallet.

Loven hadde et absolutt veibreddekrav på 4,20 meter, og ved brudd på kravene ble det avkrevd bot av veiholder.

Slik er det ikke i dag
- I dagens Veglov er det verken absolutte breddekrav eller sanksjoner ved brudd på kravene. Men intensjonen i Vegloven er klar: Veiene skal være utformet, driftet og vedlikeholdt slik at trafikken kan avvikles på en måte som trafikantene og samfunnet er tjent med, sier leder for politikk og strategi i Opplysningsrådet for Veitrafikken, Virild Femoen, til Nettavisen.

Før fikk altså veiholder bot om veien ikke holdt mål. Men det finnes ingen lignende sanksjoner dersom eksisterende veier ikke holder mål. Dette ønsker OFV en endring på.

- Veimyndighetene har utformet krav til veistandard, men dette gjelder kun bygging av nye veier rent juridisk! Vi trenger også krav til standard på eksisterende veinett.

Hun legger til:

- Vi ønsker at dersom staten ikke følger opp kravene til god vei, må det også få konsekvenser i form av sanksjoner. Men før dette blir mulig, må vi opprette veikrav for eksisterende veier.

Les også:Mil etter mil med dårlig vei

Les også:Så lenge må du vente på gode veier

- Vill Vest-tilstander på Norges veier
- Vi vet jo ikke hvordan situasjonen egentlig er på Norges veier, fordi vi mangler klare krav og kriterier på god vei. Det er helt Vill Vest-tilstander, hvor veiene forfaller uten konsekvenser, raser stortingsrepresentant og medlem av Transport- og kommunikasjonskomiteen, Arne Sortevik (Frp).

Klare mål for hva en hva en god vei er trengs mener både Sortevik og Vilrid.

- Staten slipper unna ansvaret, men med klare krav blir staten nødt til å følge opp. Folk dør på veiene, og veiene våre blir beryktet i utlandet. Infrastrukturen vår råtner fullstendig bort, sier Sortevik.

- Veiene blir dårligere, uten at noen griper inn
- Statens vegvesens vegnormaler er konkrete på hva slags standard nye veier skal ha, men når kun én prosent av veinettet er gjenstand for nybygging hvert år - vil det ta lang tid før veiene lever opp til standardene, påpeker Sortevik.

Når det gjelder drift og vedlikehold har Statens vegvesen håndbok 111, som gir en detaljert beskrivelse av drift og vedlikehold av veinettet, blant annet krav til vintervedlikehold.

- Håndbøkene og vegnormalene har til felles at de kan fravikes av budsjettmessige hensyn, påpeker Sortevik.

En flyplass kan bli stengt av Luftfartstilsynet dersom forholdene er slik at sikkerheten ikke ivaretas. Tog vil ikke gå dersom signalanlegg ikke virker.

- Men en vei kan jo faktisk bli dårligere og dårligere uten av noen griper inn, raser Sortevik.

Staten må stilles til ansvar
- Derfor trenger vi ikke bare mål for hva som er god vei – vi trenger også et Transporttilsyn som opererer uavhengig av veimyndighet og vei-eier, og som faktisk kan stenge en vei og gi pålegg om utbedring, mener Sortevik.

Han understreker at luftfart har infrastruktur som jevnt over er i mye bedre stand enn veier og jernbane.

- Er transportsikkerhet på vei mindre viktig enn transportsikkerhet i luften? undrer Sortevik.

- Vi trenger et uavhengig veitilsyn
- Sammen med Trygg Trafikk og en rekke andre organisasjoner støtter vi etableringen av et uavhengig veitilsyn, sier Femoen.

Hun påpeker at det finnes ingen lover, forskrifter eller normaler som sier noe om når målene om effektiv, sikker og miljømessig veitransport skal nås. Veinormalene sier bare noe om hvilken standard som legges til grunn dersom det er planlagt å bruke penger til et veiprosjekt.

- Det er i dag registrert et betydelig gap mellom veinormalkravene og dagens veistandard, og til tross for en viss opptrapping i Najsonal transportplan vil fortsatt store utbyggingsbehov være udekket om ti år. På E134 mellom Drammen og Haugesund for eksempel, dekker Nasjonal transportplan 2010-2019 bare 9 prosent av det registrerte investeringsbehovet, ifølge Statens vegvesen stamvegutredning, påpeker Femoen.

Krav til norske veier trengs
Frp har sett på seks veikrav som støttes av Veivalg 2009, en kampanje som arbeidet for at valget i september 2009 skulle bli et samferdselsvalg.

Bak disse kravene står 16 organisasjoner, blant annet OFV, Trygg Trafikk, Bilimportørenes Landsforening og Transportbrukernes Fellesorganisasjon.

Følgene krav er:

- VEIENE SKAL VÆRE GODE. Norge skal ha et godt og helhetlig vegnett som sikrer tilgjengelighet for alle.
- VEIENE SKAL VÆRE SIKRE. Veiene må være utformet slik at menneskelige feil i trafikken ikke får fatale konsekvenser.
- VEIENE SKAL VÆRE GODT VEDLIKEHOLDTE. Veiene skal vedlikeholdes fortløpende og utbedres når de ikke er i henhold til fastlagt standard.
- VEIENE SKAL UTVIKLES MED HENSYN TIL MILJØ. Veiene må utvikles slik at trafikkens negative miljøpåvirkning blir minst mulig.
- VEIENE SKAL HA GOD FREMKOMMELIGHET. Veiene skal ha en standard tilpasset dagens behov slik at det er mulig å planlegge og gjennomføre reisen som forutsatt.
- VEIBRUKERNE SKAL HA GOD INFORMASJON. Veibrukerne har krav på god og korrekt informasjon om veg- og føreforhold.

Les mer om Folkets Veikrav her

Frp utfordrer regjeringen og andre partier
Med utgangspunkt i Folkets veikrav har Frp nå laget følgende forslag som skal skal bli sak i Transportkomiteen, hvor det blir behandling og innstilling. Deretter skal forslagene debatteres i Stortinget:

1. Stortinget ber Regjeringen utarbeide kvantifiserbare og tidsfestede målsettinger for hva som er god vei.

2. Stortinget ber Regjeringen etablere et Statens transporttilsyn som får til oppgave å drive kontroll av all transport til lands (veg og jernbane), vanns og luft og havnevirksomhet for å påse at alle regler, særlig sikkerhetsbestemmelser, følges. Transporttilsynet skal i tillegg hvert år legge fram en rapport overfor Stortinget om måloppnåelse innenfor norsk samferdsel.

- Det er uhørt at vi faktisk mangler klare mål for hva en god vei er, og at oppfølging av om en vei er god mangler, understreker Sortevik.

Konkrete krav
Rambøll Norge AS har på oppdrag fra Opplysningsrådet for Veitrafikk (OFV) konkretisert dette i en rapport med forslag til 6 konkrete funksjonskrav for veisystemet:

-Tilgjengelighet: Alle stamveger med dertil hørende fergeforbindelser og anlegg for myke trafikanter skal ha universell utforming. Alle stamveger skal kunne trafikkeres med lovlig kjøretøy og åpningstiden skal i utgangspunktet være 24 timer i døgnet 365 dager i året.

-Framkommelighet: Reisetiden på stamvegnettet skal ikke være høyere enn at det tilsvarer en gjennomsnittshastighet på 80 km/t mellom viktige målpunkt.

-Pålitelighet: Vegnettet skal være så pålitelig at man har 99 % sjanse for å komme fram innen beregnet reisetid + 10 %.

-Sikkerhet: Ingen vegstrekning skal ha høyere forventet ulykkesfrekvens enn 0,10 og ingen vegstrekning skal ha øyere forventet skadegradstetthet enn 1,2.

-Kjørekomfort: Ingen vegstrekninger på stamvegnettet bør ha IRI-verdier (International Roughness Index) over 3,5.

-Tilpasning til omgivelsene: Vegtransporten og utvikling av vegsystemet skal foregå på en måte som er i tråd med lover og forskrifter og er skånsom mot miljøet og ikke påfører omgivelsene alvorlig eller unødig skade.

- Vårt poeng med å vise til hhv. Veivalg 2009 og til Rambøll Norges AS sin rapport, er å peke på hvordan man kan nærme seg konkrete funksjonskrav for eksisterende veistandard – krav som innenfor rammen av funksjonskrav må gjøres så konkrete og derved så etterprøvbare som mulig, sier Sortevik.

Les også:Derfor er Sverige bedre enn oss

Les også:Dårlige veier i 90 år til

Mer om bil, MC og trafikk finner du i Nettavisen Motor

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere