Nettavisen.no

Kontakt oss 468 30 050
Statens Pensjonskasse
Statens Pensjonskasse Foto: Scanpix.

Raser mot statens superlån

Annonsebilag med annonselenker

Gi en veldedige gave i år?

Oddsen med annonselenker

- Mer trøbbel for Atletico

Føler seg holdt for narr av Statens pensjonskasse.

Statens Pensjonskasse (SPK) annonserte mandag denne uken at den individuelle lånerammen for medlemmene (statsansatte og lærere) utvides fra 1,5 millioner kroner 1,7 millioner kroner. Økningen var en del av lønnsoppgjøret i offentlig sektor.

Det statlige boliglånet er desidert landets billigste. Renten på 2,5 prosent er vesentlig under markedsrente og statlige ansatte sparer om lag 12.000 per år sammenlignet med vanlige folks boliglån, ifølge SPKs egne beregninger.

Men alt er ikke fryd og gammen blant medlemmene.

40 år i staten - fikk avslag
Harald Utne, pensjonert offiser i forsvaret, søkte om lån, men fikk ikke svaret han ønsket seg.

- Undertegnede har tilbakelagt 40 år i forsvaret og for kort tid siden fratrådte jeg i henhold til særaldergrensen som er 60 år. Et par år før fratredelse tok jeg opp lån i en ordinær bank for å kunne få råd til å bygge hus. Denne banken var klar over at jeg ville bli pensjonert innen kort tid. For cirka ett år siden ble jeg mer oppmerksom på den lave renten på boliglån hos SPK og søkte om lån, forteller Utne.

Til tross for at han mottar sin pensjon direkte fra SPK fikk Utne avslag på sin søknad.

- Dette var svært overraskende for meg. Lånet jeg søkte om var lavere enn jeg hadde fått i min vanlige bank. Men hos SPK fikk jeg beskjed om at min pensjon ikke var høy nok, til tross for at den private banken vurderte den som god nok, forteller Utne.

Skulle søkt tidligere
I dialogen med SPKs saksbehandler fikk han inntrykk av at lånet hadde blitt innvilget dersom han hadde søkt før han gikk over i pensjonistenes rekker.

- Jeg føler det merkverdig at statens egne pensjonister behandles slik, sier Utne.

Han mener noe må være fundamentalt galt i måten SPK drives på.

- SPK driver nå en stor markedsføringskampanje rette mot vanlige statlige ansatte. Men i realiteten er det nesten ingen med normal inntekt og pensjon som kvalifiserer til lån. Det hele er å kaste blår i øynene på oss og jeg tviler på om politikerne og ledelsen i administrasjonsdepartementet er klar over SPKs firkantete og strenge utlånspraksis, sier Utne.

Nettavisen omtalte SPKs strenge utlånspraksis for nøyaktig ett år siden. Da kom det frem at av SPKs 532.000 låneberettigede, hadde kun 33.000 benyttet seg av tilbudet.

Les mer i saken: «Hva er galt med Superbanken?»

Avviser kritikken
- Vi kan dessverre ikke kommentere enkeltsaker. På generelt grunnlag kan vi si at vi har en grense for maksimal gjeld i forhold til inntekt, i tråd med det Finanstilsynet anbefaler. Ved bruk av vår elektroniske lånesøknad vil de som kommer utenfor denne grensen få et automatisk avslag. Denne grensen er imidlertid ikke strengere enn den grensen bankene har for en automatisk vurdering. Vi gjør dessuten alltid en individuell vurdering hvis kunden ønsker det, skriver kommunikasjonsrådgiver i SPK, Sol Daler Stafsnes, til Nettavisen.

Hun fremhever at avslagsprosenten de siste årene har ligget stabilt på cirka 14 prosent av boliglånssøknadene. Inkludert i dette tallet er søknadene som faller utenfor vårt SPKs låneformål (søkerne ber om lån til andre ting enn bolig).

Ifølge SPK er avslagsprosenten i andre banker langt over SPKs.

- Vi er veldig fornøyde med at vi nå kan tilby våre kunder et økt låneramme. Vi oppfordrer alle som har et lånebehov til å kontakte oss, så skal vi vise at vi er både serviceinnstilte og fleksible, innenfor de rammene vi har å forholde oss til, skriver Daler Stafsnes.

Også andre reagerer på praksisen. I leserkommentarene til artikkelen «Superlånet har blitt enda bedre» kommer det frem ramsalt kritikk av utlånspraksisen til SPK.

Her er noen utdrag:
Forfatteren Rascalklein skriver:

«Utlån fra SPK er og skal være til fordel for statsansatte. Billige lån er en del av lønnsoppgjør, fordelt over flere år, og som skulle komme ansatte til gode. Men her er det at retorikken og vikeligheten kolliderer uten kollisjonsputer. Det er ikke samsvar mellom kriterier for lån og inntjening. Jeg med flere får lån i private banker, betaler og gjør opp for oss. Men ville svært gjerne spart noen tusen kroner, som er en del av et lovelig lønnsoppgjør gjennom noen år. Men hva skjer, jo SPK betrakter med som ikke betalingsdyktig og det til tross for godt kundeforhold til annen bank og der dyrere lån betales»

Auroraskaara retter også en kritisk pekefinger på SPKs utlånspraksis:

«mongobank, de var aktuelle for meg tidligere i år, men de er for treige, for kjipe og de svarer på feil ting i mailer. Ikke kan de utstede finansieringsbevis¿ De er lite interessert i å ha kunder. Jeg kunne heldigvis velge Jernbanepersonalets Bank og Forsikring. Den kan i hvert fall oppføre seg som en bank og en servicebedrift!»

Hgdg følger opp med følgende kommentar:

«Har studielån på kr 280 000, lønn på kr 480.000 kroner, men får ikke låne 1.500.000 innenfor 50 prosents sikkerhet. I tillegg kan jeg greie en rentebelastning på 10 prosent pluss. Landets beste bank?»

Også Tingeling forteller om hvor vanskelig det er å få lån hos SPK:

«Som «vanlig» statsansatt med studielån ved siden av får jeg ved hjelp av låneevnekalkulatoren opp at jeg kan få lån på kr 750 000, JIPPI... Hjelper meg fint lite at «rammen» som de så fint snakker om har økt til 1,7 mill, det er jo nesten ingen vanlige statsansatte tjener nok til å få så høyt lån»

BIDRA I DISKUSJONEN

Gunnar Stavrum Her vil vi gjerne vite hva du mener om denne saken. Vi ønsker at du er registrert, fordi det gjør argumentene og synspunktene mer interessante. Dersom du har spesielle grunner til å kommentere uregistrert, kan du sende innlegget hit og begrunne hvorfor. I unntaktstilfeller vil vi publisere innlegg fra uregistrerte debattdeltakere etter redaksjonell redigering. Vær saklig og respektfull! Send en mail til moderering@nettavisen.no hvis du har innspill til moderatorene.
Gunnar Stavrum, sjefredaktør

comments powered by Disqus
+