RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Kallestad, Gorm (Scanpix)

Slik skal de unngå skandale

Regjeringen presenterer sin mest betente sak, samtidig som Nobels fredspris utdeles i Oslo.
Sist oppdatert:

ANALYSE: Etter det Nettavisen forstår vil Regjeringen fredag legge fram den mest betente saken som de har lagt fram siden Jens Stoltenberg tok over nøklene til regjeringskvartalene etter Kjell Magne Bondevik.

Dette gjøres samtidig som Norge deler ut Fredsprisen, og en håper dermed at hele saken vil drukne i oppmerksomheten denne utdelingen vil få.

- Det er en viss symbolikk i at den største saken om frihet vi har hatt i Norge på flere tiår, legges fram samme dagen som fredsprisen deles ut til en forkjemper for ytringsfrihet i Kina, sier en kilde nær Regjeringen til Nettavisen.

Vi snakker da om det såkalte Datalagringsdirektivet, EUs krav om at norske teleoperatører systematisk skal loggføre hvor du til enhver tid beveger deg, hvem du sender meldinger til, hvem du får meldinger fra, hvem du ringer til, hvem som ringer til deg - samt hvor du beveger deg på internett.

Hele direktivet er en stilstudie i politiske krumspring. Uten å bli for teknisk, måtte en i EU omdefinere hva direktivet - som oppsto i kjølvannet av terrorfrykten etter bombene i Madrid og London - egentlig handlet om på grunn av manglende støtte innad hos EU-landene. For å lage en lang historie kort, kreves det i EU et mindre flertall for å få gjennom et direktiv som handler om «det indre markedet» - altså fri flyt av varer - enn det trengs for å vedta justispolitiske lover.

En definerte derfor Datalagringsdirektivet som et direktiv for fri flyt av varer og tjenester, fordi innføringen kunne føre til ulemper for enkelte teleselskaper om andre slapp unna - og dermed ville det kunne forstyrre konkurransen blant teleoperatørene.

Når EU vedtar justispolitiske lover, er dette noe Norge ikke er pliktet å innføre det i norsk lov. EØS-avtalen plikter oss bare å forholde oss til direktiver som handler om handel, men gjennom EUs omdefinering ble plutselig et av EUs justistiltak påtvunget Norge.

I det politiske miljøet i Norge har dette skapt det som diplomatisk omtales som «en utfordring».

SV, Senterpartiet, KrF, Venstre og Frp har alle gitt klar beskjed om at de mener direktivet er uakseptabelt fordi det kort og godt er snakk om det en pompøst kaller et paradigmeskifte i norsk politikk. Formelt pålegger staten at private aktører skal bedrive systematisk loggføring av hvem du snakker med – og hvor du til enhver tid beveger deg.

Dette skal gjøres i den hensikt å gi politiet tilgang til informasjonen om de mener det er nødvendig for å oppklare «alvorlig kriminalitet».

Eller sagt på en annen måte: Det skal lagres opplysninger om deg i tilfelle du gjør noe kriminelt.

Arbeiderpartiet har hele tiden vært klar på at de mener dette er en fornuftig ting, fordi de ønsker å gi politiet skal få de midlene de vil ha. Samtidig argumenteres det for at direktivet ikke medfører noe vesentlig praktisk nytt.

Hovedårsaken til positiviteten er likevel at å si nei til Datalagringsdirektivet vil bety at Norge for første gang vil bruke sin rett til å si nei til EU – en rettighet Norge aldri har benyttet. En frykter konsekvensene det vil få i forholdet til EU.

Høyre vurderer å si ja til direktivet på samme grunnlag: De er for EU, og frykter at et nei vil få negative konsekvenser – og har brukt betydelig ressurser på å offisielt ikke mene noe som helst om saken.

Men Senterpartiet og SV er ikke bare litt imot direktivet, de er så mye mot direktivet at de allerede i Soria Moria II-erklæringen proklamerte at de ville ta dissens i saken. De ønsker ikke et kompromiss der de svelger en kamel.

Det vil si at det i regjeringen ikke har flertall for å innføre direktivet. Arbeiderpartiet er derfor helt avhengig av at Høyre skyver til side de kritiske røstene i partiet for å stemme for EU.

Saken er så betent at Regjeringen har skydd diskusjon om saken for enhver pris – og det er knapt mulig å finne tilfeller der Jens Stoltenberg kommenterer saken som har ført til den største spliden i flertallsregjeringen noen gang.

Tross den interne motstanden i regjeringen, vil det nå altså legges fram et forslag til Stortinget om implementering av direktivet. Men heller ikke det er helt uproblematisk:

- Det er en viss symbolikk i at den største saken om frihet vi har hatt i Norge på flere tiår, legges fram samme dagen som fredsprisen deles ut til en forkjemper for ytringsfrihet i Kina.

Direktivet handler i utgangspunktet om regulering av norske teleoperatører, og det er en sak som Samferdselsdepartementet styrer. Problemet til regjeringen er at det er et departement som Magnhild Meltveit Kleppa styrer. Hun – og hennes parti – er uttalte motstandere av direktivet, og har altså allerede slått fast at de vil stemme mot.

Kleppa er altså konstitusjonelt ansvarlig overfor Stortinget for et forslag som hun selv har sagt at hun vil stemme mot under Kongen i Statsråd – og hele hennes parti vil stemme mot i Stortinget.

Hele saken vil derfor etter hva Nettavisen forstår bli fremmet av Justisdepartementet – selv om det altså fra EU handler om et handelsdirektiv. Dette vil en kunne forsvare ved at trolig 3 av 4 lover som må endres i forbindelse med direktivet er underlagt dette departementet. I tillegg vil Utenriksdepartementet være involvert.

- En vil helst sørge for at direktivet som helhet også vil bli vurdert av Justiskomiteen på Stortinget. På den måten vil en unngå at behandlingen vil handle om personvern, men om politiets interesser. I Samferdsels- og kommunikasjonskomiteen ville en i tillegg risikere at det ble et flertall mot direktivet, sier en kilde til Nettavisen.

Men dette er heller ikke en spesielt hyggelig situasjon for regjeringen. En ønsker ikke spesielt mye oppmerksomhet rundt en slik kontroversiell avgjørelse, og etter det Nettavisen forstår vil derfor forslaget legges fram fredag – samme dag som hele verdens presse er rettet mot Oslo, av en helt annen årsak.

- På denne måten vil en klare å dysse ned hele nyheten, sier kilden.

Symbolikken i dette er likevel et sårt tema.

- Det er en viss symbolikk i at den største saken om frihet vi har hatt i Norge på flere tiår, legges fram samme dagen som fredsprisen deles ut til en forkjemper for ytringsfrihet i Kina. I Kina sier en at knebling av folket er nødvendig for kontroll, og i Norge sier en samtidig at Datalagringsdirektivet er nødvendig for å holde kontroll på folk, sier en annen kilde nær Regjeringen.

- Både Datalagringsdirektivet og Fredsprisen handler om ytringsfriheten - uten at jeg tror at Norge blir som Kina med det første.

Ved at justisministeren legger fram forslaget til Stortinget før jul, klarer en langt på vei å kneble den videre debatten om direktivet. Justisministeren tar tre måneders pappapermisjon fra nyttår, og vil derfor ikke kunne delta i debatten.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vi vil helst at du er med på diskusjonen under fullt navn, men aksepterer at det kan finnes gode grunner for å være anonym. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere