Nettavisen.no

Tips oss 468 30 050
(Nettavisen/OFV)

- Elbil er svært attraktiv som bil nummer tre

De store elbilfordelen kan før til at vi får mindre miljøgevinst fordi tiltakene kommer så få til gode, mener ekspert.

Torsdag skrev Nettavisen om SSB-forsker Bjart Holtsmark som er svært kritisk til den til dels svært store subsidieringen elbileiere får. På et år kan en elbileier spare rundt 110.000 kroner bare på parkering og innkjøpspris. Samtidig er elbilens funksjoner og fordeler av en slik art at den i stor grad treffer godt bemidlede personer, mens de i mindre grad fungerer for personer med mindre god råd.

Les også: - Elbiler er skattelette til de rike

Nå får Holtsmark langt på vei støtte fra direktøren i Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV), Øyvind Solberg Thorsen. OFV er en slags paraplyorganisasjon for NAF, KNA, bilimportører, bensinselskaper og andre veirelaterte bransjer.

- Fint som bil nummer 2 eller 3

- Jeg vil tro at det først og fremst er muligheten for å spare tid til og fra jobb som er viktigste årsak til at mange i Asker og Bærum og andre pendlerkommuner har valgt å kjøpe seg en elbil. Vi ser at det er en klar korrelasjon mellom antall minibusser i de samme kommunene i den perioden det var lov å bruke minibusser i kollektivfeltet, og andelen elbiler i dag. Det indikerer klart at tilgangen til kollektivfeltet er en svært viktig fordel som elbilen har og som pendlerne vet å utnytte, sier Solberg Thorsen til Nettavisen.

- I tillegg kommer alle de andre fordelene som elbilen har, og selvsagt de ulempene elbilen har for folk som ikke har tilgang til lademuligheter. Summert opp blir totalpakken elbil svært attraktiv for dem som har råd til å ha en elbil som bil nr. 2 eller nr. 3, og som drar nytte av den rent tids- og kanskje også kostnadsmessig, påpeker han.

Han viser til at at i tillegg til gratis parkering og gratis drivstoff, betyr bare én passering i de to bomringene i Oslo og Bærum hver arbeidsdag, at en sparer rundt 6900 kroner i året på å kjøre elbil.

- Og mange elbileiere har kanskje flere passeringer pr. dag, noe som gjør besparelsen større, påpeker han.

Elbiler ikke bare for de rike

OFV-sjefen er derimot mindre sikker på om elbiler er spesielt beregnet for rike, men at det handler mer om hvor folk bor.

- Vi har ikke belegg for å si at det er «rikingene» som utgjør den største gruppen av elbileiere, kanskje er det rett og slett en prioritering vanlige folk gjør for å få hverdagen til å gå opp med levering i barnehage på vei til og fra jobb og lignende, sier han.

Rundt 1 av 3 biler i den minste bilklassen er nå elbiler.

- Altså valgte 2 av 3 nybilkjøpere i dette segmentet en vanlig bensin- eller dieselbil på tross av elbilenes fordeler. Det tyder på at elbilenes fordeler tiltaler en viss gruppe nybilkjøpere, for eksempel pendlere, og ikke alle.

Det kan tenkes at avgiftssystemet medfører at vi ikke får til miljøgevinster så raskt som det kunne vært mulig.

- Ting tyder altså på at elbilkjøperne ikke utelukkende er opptatt av miljøet, men at andre forhold også er viktige betingelser for kjøp, eie og bruk, sier han.

Elbilvirkemidlene ikke de beste?

Han påpeker samtidig at det egentlig er påfallende få som valgte å kjøpe elbil i fjor.

- Slik systemet er utformet i dag, forfordeles tradisjonell teknologi til fordel for en bestemt teknologi, nemlig elektrisk drevne og hydrogendrevne kjøretøy - såkalte nullutslippskjøretøy. Det kan tenkes at det medfører at vi ikke får til miljøgevinster så raskt som det kunne vært mulig, fordi de bilene med de største fordelene ikke er egnet for folk flest. Og at insentivene for å velge de mest miljøskånsomme bilene som tilfredsstiller bilkjøpernes samlede behov ikke er like virkningsfulle.

Enig i at virkemidlene må endres

OFV-sjefen gir SSB-forsker Bjart Holtsmark helt rett i at dagens elbilfordeler må endres.

- Rent prinsipielt mener OFV at alle personbiler skal ha samme behandling ut fra en teknologinøytral ramme. Det er ingen teknologier som bør ha fortrinn fremfor andre, men det bør i stedet settes klare målsettinger og kriterier for hva som er ønskelig for samfunnet som helhet, sier Solberg Thorsen.

- Med det mener jeg at vi bør sette spesifikke krav til bilenes sikkerhetsnivå, miljøegenskaper og effektivitet/forbruk av vei, som skal gjelde alle personbiler. Et eventuelt avgifts- eller insentivsystem må defineres ut fra disse kravene. Og dersom disse kravene skal fravikes, bør det ikke være én bestemt teknologi som får fordeler eller ulemper, men at alle biler som tilfredsstiller et spesifikt krav, for eksempel et CO2-utslipp under et bestemt nivå, får et fradrag i kjøps- og eller bruksavgiftene, mener OFV-sjefen.

Utslipp, ikke teknologi

Det har i Norge vært til dels stort oppstyr rundt introduksjonen av Opel Ampera, som er en bil som på mange måter er en elbil, men som spesielt i starten ble solid straffet fordi den også ga langt større fleksibilitet.

- Om det er nødvendig å gi enkelte kjøretøy spesielle fordeler i introduksjonsfasen, bør det gjelde samtlige kjøretøy som tilfredsstiller bestemte målsettinger, og ikke utelukkende biler med én type drivlinje, påpeker han.

BIDRA I DISKUSJONEN

Gunnar Stavrum Her vil vi gjerne vite hva du mener om denne saken. Vi ønsker at du er registrert, fordi det gjør argumentene og synspunktene mer interessante. Dersom du har spesielle grunner til å kommentere uregistrert, kan du sende innlegget hit og begrunne hvorfor. I unntaktstilfeller vil vi publisere innlegg fra uregistrerte debattdeltakere etter redaksjonell redigering. Vær saklig og respektfull!
Gunnar Stavrum, sjefredaktør

comments powered by Disqus