Nettavisen.no

Kontakt oss 468 30 050
Foto: Holm, Morten (SCANPIX)

Slik straffer regjeringen de som vil ha sikre biler

Shopping med annonselenker

Slik ser du litt bedre ut på julebordet, mann

Oddsen med annonselenker

- Første stikk til Brann

Halvparten av alle dødsulykker kunne vært unngått med teknologi som staten legger ekstra avgift på.

Grunnlaget for all veitrafikkpolitikk i Norge er den såkalte Nullvisjonen, som går på at en skal ha et transportsystem «som ikke fører til tap av liv eller varig skade».

Med dette som bakteppe blir fartsgrensene på mange tusen kilometer vei satt ned og nye fotobokser blir satt opp i hopetall.

I fagetatenes forslag til Nasjonal Transportplan (NTP) står det også at det «ligger et betydelig trafikksikkerhetspotensial i å gjennomføre tiltak som påvirker utviklingen mot en sikrere kjøretøypark». Dette er påstand som danske forskere har forsket seg fram til at kan utgjøre så mye som halvparten av alle drepte i trafikken.

Les også: Halvparten av alle trafikkdrepte kunne overlevd

Men det betyr ikke at det stimuleres til å kjøpe sikrere biler. Ifølge Volvo er det faktisk slik at du straffes med ekstra avgift hvis nytt sikkerhetssystem blir innført.

1400 kroner i «sikkerhetsavgift»

- På vår XC60 har vi laget en stålbjelke i fronten hvis eneste funksjon er at den skal utløse sikkerhetssystemer på mindre biler som den treffer i frontkollisjoner. Den har ingen sikkerhetsfunksjon for Volvoen i det hele tatt, den gjør bare at bilen blir mer «hensynsfull». Med dagens avgiftssystem blir denne bilen dyrere med denne løsningen, sier Øystein Herland, sjef for Volvo Personbiler Norge, til Nettavisen.

Årsaken er at denne ekstra bjelken veier 8,1 kilo, noe som fører til en ekstra avgift på rundt 1400 kroner.

- Hadde vi tatt en egotripp og fjernet dette, så ville bilen blitt billigere for våre kunder, påpeker han.

Fungerer mot sin hensikt

Ifølge Herland har teknikken løpt fra avgiftssystemet, selv om dette ble revidert så sent som i 2006.

- Da systemet kom i 2006 var det på mange måter et moderne og godt avgiftssystem å basere bilavgiftene på, ved å dele det inn i vekt, effekt og CO2. Men så er det nå enn slik at verden går videre, og om man tviholder på denne løsning, så blir det helt feil.

Han mener avgiften på hestekrefter kanskje er det beste eksempelet.

- Tidligere var det slik at det var en viss sammenheng mellom hestekrefter og utslipp. Jo mer effekt man hadde, jo mer utslipp ble det. Men med dagens teknologi kan man oppleve lavere utslipp når man får mer hestekrefter. Resultatet blir da at man kan få mer avgifter og en dyrere bil når utslippet går ned. Da virker systemet mot sin hensikt, mener Volvo-sjefen.

- Med sikkerhet blir det litt det samme: Når man utvikler et nytt sikkerhetssystem får man mer vektavgift, sier Herland.

På den nye Volvo V40 som kommer senere i år, blir utvendige kollisjonsputer standard.

- Også dette er et system som tilfører vekt, og dermed gir oss høyere avgift, påpeker han.

- Norge står i fare for å bli en sinke på trafikksikkerhet og ny teknologi, fordi vi har et avgiftssystem som gjør det for dyrt.

Etterlyser revisjon av bilavgifter

Volvo-sjefen understreker at han ikke er ute etter en debatt der man skal redusere bilavgiftene.

- Størrelsen på bilavgiftene er en annen diskusjon, og den skal ikke vi som bilprodusent ta, det får være opp til politikere og byråkrater å diskutere. Men det vi sier er at vi ikke må at et avgiftssystem som gjør at vi blir en sinke til å ta i bruk ny teknologi, sier han.

- Først og fremst bør vi redusere eller fjerne effektavgiften helt, og legge mer vekt på CO2. Da får du skattet og belønnet det som er viktig. Hestekrefter er bare en teknologisk størrelse som ikke betyr noe i denne sammenheng, sier han.

- Det andre er å gjøre noe med dette med sikkerhet. Det er det flere måter å gjøre. En kan for eksempel avgiftsbelegge ut ifra funksjon. Da airbag kom en gang i tiden kunne man få 5000 kroner i avgiftsfratrekk per airbag i bilen. En kan tenke seg en lignende løsning der en fikk gunstigere avgifter om en hadde bedre sikkerhetssystemer. Den andre løsningen er å gjøre noe med dette opp i mot vektavgiften, sier han.

- Det bør i alle fall ikke være slik at det er mer avgifter på en bil som har som hensikt å være sikrere mot sine omgivelser, konkluderer han.

Skulle ha kommet i fjor

Før statsbudsjettet ble lagt fram i fjor, var det varslet en «helhetlig gjennomgang» av alle bilrelaterte avgifter i Norge, for å få et mer hensiktsmessig system. En slik løsning dukket derimot ikke opp da statsbudsjettet ble lagt fram. I stedet ble det bare en mindre endring mot mer avgifter på dieselbiler.

- Det ser heller ikke som det skjer stort opp mot neste års budsjett. Teknologien er i ferd med å fullstendig løpe fra avgiftssystemet, og det er viktig å huske på at teknologien kommer fortløpende, den venter ikke på at politikerne skal reagere, konkluderer Volvo-sjefen.

Har støtte høyt oppe

På NAFs trafikksikkerhetskonferanse tidligere i år gjorde Knut Arild Hareide, leder av Stortingets transportkomité, det klart at i alle fall KrF ønsker å få gjort noe med avgiftssystemet for sikkerhetssystemer.

- Vi var nylig på besøk på fabrikken hos Volvo og så på teknologiske løsninger som ingen av oss hadde trodd ville eksistere for bare noen få år siden. Det er løsninger som trøtthetsvarsling, automatisk nødbrems basert på radar og lignende. Vi vil ha til en avgiftslette på viktig sikkerhetsutstyr, slo han fast.

BIDRA I DISKUSJONEN

Gunnar Stavrum Her vil vi gjerne vite hva du mener om denne saken. Vi ønsker at du er registrert, fordi det gjør argumentene og synspunktene mer interessante. Dersom du har spesielle grunner til å kommentere uregistrert, kan du sende innlegget hit og begrunne hvorfor. I unntaktstilfeller vil vi publisere innlegg fra uregistrerte debattdeltakere etter redaksjonell redigering. Vær saklig og respektfull! Send en mail til moderering@nettavisen.no hvis du har innspill til moderatorene.
Gunnar Stavrum, sjefredaktør

comments powered by Disqus