Nettavisen.no

Tips oss 468 30 050

Annonsebilag

(Thinkstock.com)

Slik unngår du overvektige barn!

Ernæringsekspert mener én ting vil snu trenden med fete barn.

Forekomsten av overvekt i Norge øker raskt - også blant barn og unge. Pr. i dag er hele 1 av 5 norske barn overvektig.

Vi vet ikke om det skyldes at barna er mindre aktiviteve eller har et mer usunt kosthold, men mest trolig er nok en kombinasjon.

Vaner for livet
Når det gjelder kostholdet er det vi som foreldre som styrer hva barna får å spise. Og vanene de får som små tar de med seg videre i livet.

For å unngå at barna våre blir overvektige er det derfor viktig at vi har nødvendig kunnskap om mat og kalorier slik at vi kan gjøre bevisste valg både for oss selv og barna.

Vi har snakket litt med ernæringsfysiolog fra Universitetet i Oslo og gründer av kostholdstjenesten Somebody Camilla Andersen, om hvordan vi enklest kan lære å ta rette valg. Hun mener det holder å gjøre en ting - nemlig lære oss å forsvare oss mot tilbudene.

Rask mat
- Det florerer av tilbud på dårlig mat og vi oppfordres til å velge raske løsninger «når vi har annet å gjøre enn å lage mat», og dette er det første vi må slutte å benytte oss av.

- Rask mat er ofte usunn mat, så har man liten tid må man heller begynne å planlegge. Lag mat eller deler av maten i forveien, slik at du fortsatt rekker å tilby barna noe sunt til middag.

Pass opp for lavpris
- I tillegg oppfordres vi til å bry oss mer om prisen enn innholdet på matvarene gjennom slagord som «det er sluttsummen på kassalappen som er avgjørende».

Vi må rett og slett lære å forsvare oss mot «gode» tilbud og lette løsninger og begynne å se hva de egentlig betyr for kropp og helse.

- Klart vi skal kose oss
- Men spiller det så stor rolle om barna får litt ekstra fra tid til annen da?

- Klart vi skal kose oss, men når en uke fylles med skoleavslutning, bursdag og helgekos blir det lett for mye sukker og kalorier for barna, påpeker Camilla.

- Et barn mellom 2 og 5 år bør ikke få i seg mer enn 30 g tilsatt sukker per dag. Det utgjør ikke mer enn en kuli leskedrikk og et glass biola.

Sukkerkalkulator
Camilla Andersen står altså bak kostholdstjenesten Somebody - et nettsted for deg som vil skaffe deg kontroll over kostholdet ditt.

Med SomeBodys sukkerkalkulator kan du sjekke sukkerinnholdet i maten ditt barn spiser, og se om du overskrider grensen på henholdsvis

24 eller 30 gram sukker, som gjelder for barn mellom 1 og 2 år og barn mellom 2 og 5 år. For barn mellom 6 og 9 år er grensen på ca 40 g tilsatt sukker per dag.

Bare 1/3 kjeks kan gi vektøkning
- Men det gir vel ikke vektøkning om man koser seg litt?

- Energibalansen, altså antall kcal du spiser i forhold til antall kcal du forbrenner, er avgjørende for vektutviklingen. Det er ikke store forandringer i balansen mellom energiinntak og energiforbruk som skal til for at kroppsvekten øker med ett kilo i løpet av ett år.

- Dersom energiinntaket overstiger det daglige energiforbruket med kun 20 kcal, vil dette kunne føre til at kroppsvekten øker med ett kilo i løpet av ett år. De 20 kcal utgjør ikke mer enn en kvart banan eller 1/3 digestive kjeks.

Brus pluss kake, is og godteri
- En gjennomsnittlig voksen person bør ikke få i seg mer enn 50 g tilsatt sukker per dag, hvilket tilsvarer ½ liter brus. Det betyr allikevel ikke at man skal drikke en halv liter brus om dagen, for det er allerede tilsatt sukker i mye av maten vi spiser. For ikke å glemme at brus er veldig skadelig for tennene.

- Gir du barnet ditt en halv liter brus er altså allerede å overskride dagsgrensen for sukker med flere gram. Det triste er at i tillegg til brusen, kommer gjerne både kake, is og godteri på samme dag og slike dager får vi bare flere og flere av midt i hverdagene.

Små mager
-
Husk også på at barn har små mager samtidig som de har et stort behov for næringsstoffer. Det betyr at det ikke er plass til «kosemat» i hverdagen.

- Jeg tror mange foreldre vil bli svært overrasket over hva maten faktisk inneholder hvis de begynner å se etter.

Finn alternativer
- Så vi må altså droppe kos i hverdagen, og gå tilbake til å begrense oss til lørdagene.

- Man kan fint kose seg, men ikke med så mye sukker. Frukt, nøtter, sukkerfrie kjeks og smoothie er eksempler på gode saker man kan spise i stedet.

- Velg god mat som samtidig er sunn når du skal på avslutning. Rundstykker med pålegg og et lekkert fruktfat kan fungere vel så bra som kaker og kjeks. Barna har ikke foreventninger om kaker i alle sammenhenger. Det er vi voksne som lager forventningen.

- Unger er uansett mest opptatt av leken, så vi godt droppe å friste de med usunn mat de ikke trenger.

- Det aller viktigste er at det må en kollektiv innsats til. Det er vanskelig om «alle andre får».

Beskytt barna!
- Det finnes ikke usunn mat, bare usunne mengder og det handler mest om å begrense mengdene, sier Camilla.

- Det skal ikke være forbudt å spise noe, men vi må beskytte barna gjennom å begrense mengdene og gjerne avtale og forberede barnet på at et kakestykke er nok.

- Tilgjengelighet skaper forbruk og i dagens samfunn har vi alt tilgjengelig hele tiden. Fjern hverdagskosen, så er mye gjort, avslutter ernæringsfysiologen.

Ta kontroll over kosten
Camilla Andersen har altså opprettet kostholdstjenesten Somebody, et nettsted hvor man kan sjekke antall kalorier i maten man spiser, sukker i barns mat, føre kostholdsdagbok og på den måten få en oversikt over hva som er synderne i ens kosthold.

Deretter kan man få tips til sunnere alternativer ved hjelp av en rangeringsfunksjon.

Tjenesten brukes av sykehus og høyskoler og Camillas ønske er at flere og flere vil bli opptatt av innholdet i maten de spiser, og bruke Somebody til å skape et sunt kosthold til seg og familien.

Klikk her for å lese mer om kostholdstjenesten Somebody

Spar penger!
Som medlem av Nettavisens fordelsklubb, Norgespasset, får du abonnement på SomeBody til rabattert pris.

Les mer her!

BIDRA I DISKUSJONEN

Gunnar Stavrum Her vil vi gjerne vite hva du mener om denne saken. Vi ønsker fullt navn fordi det gjør argumentene og synspunktene mer interessante. Dersom du har spesielle grunner til å være anonym, kan du sende innlegget hit og begrunne hvorfor. I unntakstilfeller vil vi publisere slike anonyme innlegg etter redaksjonell redigering. Vær saklig og respektfull!
Gunnar Stavrum, sjefredaktør