RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Berit Roald / NTB scanpix

- Siv overdrev noe sinnssykt

Sist oppdatert:
- Frp vil så gjerne at det skal høres dyrt ut. Jo høyere tall, jo bedre, sier professor.

Frp-leder Siv Jensen løftet frem sitt eget parti som det eneste partiet som tør å snakke om kostnadene i norsk innvandringspolitikk på Frps landsmøte fredag:

«La meg si hva kostnadene over bare fem år er: 4100 milliarder, det er hele oljefondet vårt, og statens aksjer i Statoil til sammen», sa Jensen i talen til sin egen menighet.

Frp har gjentatte ganger referert til Finansavisens oppslag tidligere i år, som skrev at «Innvandringen har kostet 70 milliarder kroner på syv år.»

- Bommet stygt
Men hun bommet stygt - da tidsperspektivet i realiteten var 88 år - ikke fem.

- Jeg legger meg helt flat, dette er mitt ansvar, men jeg synes NRK burde fokusere på innholdet - ikke min feil, uttalte Jensen til NRK kveldsnytt onsdag.

Jeg legger meg helt flat, dette er helt og fullt mitt ansvar.

Professor Frank Aarebrot ved Universitetet i Bergen (UiB) er selv Ap-sympatisør, og beskriver glippen som «kjempestor».

- Beløpet fikk meg til å hoppe i stolen, og det er rimelig ille at hun ikke vet forskjell på en utgiftsøkning på fem og 88 år. Selv om hun selv hadde det travelt, må vi kunne forvente at det er kompetente taleskrivere i staben, sier han.

Da Nettavisen spurte om å få manus til Siv Jensens tale på forhånd, svarte informasjonsleder Ole Berget i Frps stortingsgruppe: «Nei, hun bruker ikke manus.»

- Frp vil så gjerne at det skal høres dyrt ut
- Hvordan er det mulig å bomme så grovt som det ble gjort i den viktige landsmøtetalen?

- Frp vil så gjerne at det skal høres dyrt ut. Jo høyere tall, jo bedre. Det har i dette tilfellet rammet faktasjekken, sier Aarebrot.

- Hvordan rammer dette Jensen og partiet?

- Dette er kjedelig for Siv. Hovedpoenget er at Siv har overdrevet noe sinnssykt, dette er en skikkelig blemme. Og - det gjør at man kan stille spørsmål ved faktasjekken ved tall partiet ellers strør om seg, mener han.

- Hva bør hun gjøre nå?

- Hun har beklaget, hvilket er det eneste rette. Hun måtte beklage overfor landsmøtedelegatene og velgerne.

- Løsaktig forhold til fakta
- Hva med gruppen hun rammer hardt, nemlig ikke-vestlige innvandrere?

- Det er nok for mye for langt av en Frp-er, ifølge Aarebrot.

- Men neste gang hun skal holde en tale, må hun telle til ti og kvalitetssikre dataene på forhånd, råder han.

- Nå gir de inntrykk av å ha et løsaktig forhold til fakta.

Gamle tall
Forskerne Birger Strøm og Erling Holmøy hos Statistisk sentralbyrå (SSB) står bak tallene, som har dannet grunnlag for en rekke oppslag om «innvandringsregnskapet».

- Vi har ikke kommet med noe nytt skriftlig om virkninger av innvandring siden vi ga ut «SSB-rapport 15/2012» og en kortversjon av denne i «Økonomiske analyser 3/2012». Rapporten ble skrevet for Brochman-utvalget (Velferds- og migrasjonsutvalget), presiserer Holmøy overfor Nettavisen.

Brochmann-utvalget (Velferd- og migrasjonsutvalget) ble satt ned 6. mai 2009 for å vurdere økt migrasjon og internasjonal mobilitet i forhold til konsekvenser for den norske velferdsmodellen. Den ferdige utredningen, NOU 2011:7 «Velferd og migrasjon - Den norske modellens framtid», ble overlevert regjeringen 10. mai 2011

- Hva viser deres funn?

- Våre analyser studerer konsekvenser for makroøkonomi, herunder offentlige inntekter og utgifter, av endringer i innvandringen fra ulike landgrupper, gitt at deres økonomiske atferd, for gitt alder, kjønn og botid, er lik det den var rundt 2006. I tillegg studerer vi samme typen virkninger av at de innvandrerne som er i Norge i den mest realistiske befolkningsfremskrivningen, endrer atferd når det gjelder yrkesaktivitet versus uføretrygding. Spesielt ser vi på ulike alternativer for hvordan innvandrernes barn når det gjelder arbeid og trygd, sier Holmøy.

- Innvandringen betyr mye
- Hvilke forbehold er verdt å merke seg i deres analyser?

- Vi tar selvsagt ikke hensyn til alt som kan eller vil skje. Det kan ingen. Men beregningene er et nyttig utgangspunkt når man vil ha størrelsesordener for hva innvandring betyr for norsk økonomi. Vår hovedkonklusjon er at innvandring betyr relativt lite sammenlignet med andre ting som vil skje for nettostørrelser som offentlig budsjettoverskudd. Derimot betyr innvandring mye for hvor stor norsk økonomi blir målt ved eksempelvis samlet produksjon og sysselsetting. Når tallene måles per innbygger blir de selvsagt mindre, sier Holmøy.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere