RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Junge, Heiko (Scanpix.)

Danmark vil ha tilbake det Erna vil fjerne

Sist oppdatert:
Danskene fjernet fedrekvoten, nå tar færre ut permisjon.

Slik det er i Norge i dag, så har far og mor rett til 14 uker foreldrepermisjon hver, og så disponerer de resten av tiden fritt.

Men det kan det nå bli slutt på, dersom Høyre-leder Erna Solberg får det som hun vil etter valget.

Solberg vil nemlig fjerne fedrekvoten.

- Det har vært en nedgang
Det samme ble gjort i Danmark i 2002, og der er konsekvensen tydelig: menn tar ut mindre permisjon enn tidligere.

- Det har vært en nedgang etter at fedrekvoten ble fjernet, sier professor og likestillingsforsker ved Aalborg Universitet i Danmark, Anette Borchorst, til Nettavisen.

Ifølge Danmarks Statistik og Nordisk Statistisk Årbog, er det nå for første gang en nedgang i tallene for pappapermisjon i Danmark.

Danske menn tar i gjennomsnitt ut sju prosent av den samlede foreldrepermisjonen, som totalt er på 64 uker.

I Danmark har kvinner rett til fire ukers foreldrepermisjon før fødselen - og 14 uker etter fødselen. Menn har rett til to ukers permisjon i løpet av de første 14 ukene. Deretter har foreldrene 64 ukers foreldrepermisjon som kan fordeles fritt mellom dem.

Danmark er det eneste nordiske landet som ikke har en fedrekvote.

- Ikke at menn ikke vil
I fjor tok danske menn i gjennomsnitt ut 36 dager pappapermisjon, en nedgang fra 38 året før.

- Danske menn tar ut en mye kortere permisjon enn menn i de andre nordiske landene, forteller Borchorst.

Islandske menn tar ut mest - 29 prosent av foreldrepermisjonen - svenske menn 25 prosent, mens norske menn kommer på en andreplass med 18 prosent.

- Vi så i en kortere periode da permisjonen var øremerket fedre, fra 1998 til 2002, at antallet menn som tok ut permisjon ble firedoblet. Men så ble den fjernet, og tallene gikk ned igjen, sier forskeren.

Hun avviser at nedgangen skyldes at danske menn ikke vil være hjemme, og viser til at undersøkelser slår fast at mennene bruker mer tid på barna.

- Det handler ikke om at danske menn ikke vil, men at de har dårligere rettigheter. Deres forhandlingsposisjon er svak i forhold til arbeidsgiverne, mener hun.

Usikker på hva du skal stemme? Prøv Nettavisens valgomat her!

Les også: Skal vi skru klokken tilbake?

Dansk regjering vil ha den tilbake
Men nå ønsker den danske regjeringen, som består av partiene Socialdemokraterne, De Radikale og Socialistisk Folkeparti (SF), å gjeninnføre fedrekvoten.

- Regjeringen har det stående i sitt regjeringsgrunnlag at de skal øremerke opp til tre måneder av permisjonen til menn. De har satt ned et utvalg som snart skal legge fram sine konklusjoner, sier Borchorst.

Hun forteller at det er stor uenighet i Danmark om hva som bør skje med foreldrepermisjonen. Debatten går nå på at man «tar noe fra» mødrene.

- Den blå blokken har vært mot denne øremerkingen til fedre siden 1998. De sier det er tvang, sier hun, og legger til:

- Noe viktig i forhold til diskusjonen, er at norske arbeidsgivere er positive til fedrekvoten, mens danske arbeidsgivere har vært motstandere hele veien, sier hun.

- Jeg mener Erna tar feil
SV-leder Audun Lysbakken, som fredag er gjesteredaktør i Nettavisen, advarer sterkt mot å fjerne fedrekvoten.

- Jeg mener det danske eksempelet viser at Erna tar feil. Hun prøver å gi inntrykk av at det å fjerne kvoten ikke kommer til å ha noe å si, og at norske fedre kommer til å ta ut like mye permisjon. Men slik er det faktisk ikke, for uten at samfunnet oppfordrer menn til å gjøre det, er det vanskeligere for menn å få friheten til å være hjemme, sier Lysbakken.

Han tror ikke vi har kommet langt nok i Norge til å kunne fjerne kvoten.

- Det jeg mener er den viktigste grunnen til å opprettholde kvoten, er at jeg ikke tror vi har kommet så langt at det er lett for alle fedre å gå til sjefen sin å si at nå blir jeg borte i 14 uker. Men med kvoten i hånd så er det ikke noe problem. Da er det noe som går av seg selv, sier han, og påpeker:

- I det øyeblikket det blir et forhandlingstema, så tror jeg mange menn vil komme i en underlegen posisjon, og det blir noe du kan få et skjevt blikk om på jobben.

- De ser til Norge
Lysbakken tviler på at det er så stor forskjell på danske og norske menn.

- Danske menn bryr seg akkurat like mye om barna sine, og Danmark er også et veldig likestilt samfunn. Så det må ha noe med regelverket å gjøre, at det er en så stor forskjell, sier han.

Han synes det er et paradoks at man i Danmark nå har en debatt om å innføre fedrekvoten igjen, samtidig som vi i Norge har en debatt om å avskaffe den.

- Den danske debatten burde jo tvert imot styrke vår egen selvtillit på at måten vi har gjort dette på, har vært vellykket. Grunnen til at de nå ser til Norge, om de skal kopiere oss, er at de ligger så langt bak. Det tror jeg har veldig lite med danske menn å gjøre, men mye med dansk politikk å gjøre, sier SV-lederen.

Han sier han også på sikt ser for seg å fjerne fedrekvoten.

- Det er jo ingen som er glad i kvoter, jeg skulle gjerne hatt vekk de kvotene en gang i framtiden. Men det Høyre sier om valgfrihet, mener jeg er en bløff. For i realiteten så er det slik at uten kvoten så vil mange menn miste denne friheten til å velge. Så dette er ikke et spørsmål om frihet eller tvang, men et spørsmål om hvordan vi sikrer at også menn skal ha frihet til å velge, sier han.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere