RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Aristokratiske Bogstad

Sist oppdatert:
Ingen norske baner kan måle seg med Bogstad når det gjelder historie og ærverdighet, men rent golfmessig begynner norsk golfs aristrokrat å få konkurranse.

Ikke slik å forstå at Oslo Golfklubb har en dårlig bane. Langt ifra. Det er umulig å komme fra at Bogstad er en av landets beste. Først og fremst fordi banen har «satt seg» gjennom 81 år. Det merkes på mosemyke og dypgrønne fairwayer og ikke minst de mange vakre trærne som er Bogstads særmerke.

Men tiden har satt sine spor også rent golfarkitektonisk. Ingen hull på Bogstad har det brutale preget som baner som Hauger og Miklagard kan fremvise, og greenene og bunkerne er langt mindre dramatiske enn på Losby.

Likevel er det ingen tvil om hva som er landets prestisjebane. Oslo Golfklubb har 2.500 medlemmer, og har du ikke stått på ventelisten i over ti år kan du bare glemme noensinne å bli medlem. For de pengesterke er eneste omvei å bli sponsor.

Mindre snobbete enn ryktet

Mange ikke-golfere tror Bogstad er kroneksempelet på det mest snobbete Oslo 3 kan fremvise. De har neppe vært på banen. For tvert imot er det hyggelig atmosfære og golfen som står i sentrum. Det er lite a-endinger å høre på terrassen, riktignok. Men først og fremst merkes aristokratiet på at man forventer at du kan spille, samt at du kan normal etikette for bekledning og oppførsel på og rundt banen.

Klubbens eksklusivitet gjør at innsiget av yngre medlemmer er lite. Men selv om du ser mange eldre spillere på banen, så går en runde stort sett raskt. En årsak er en lokal regel som sier at hver spiller skal hulle seg ferdig etter tur. Det hindrer evinnelige rundturer hvor hver sikter og måler etter tur - til stor irritasjon for spillerne bak.

Enkel åpning

Tross inntrykket av gammelmodighet, får Bogstad likevel høy score på banedesignet. Banen åpner med et vidt og romslig par fire-hull som får de fleste til å dra frem driveren uten nerver. Hullet er riktignok vanskeligere enn man først tror, fairwayen smalner og mange havner i roughen - særlig hvis man slicer.

Tryggest er å legge seg rolig ut på fairway for et enkelt og flatt innspill til en lett green.

Men så er det slutt på fiflingen. Allerede hull 2 fremviser banens særmerke: Trær på begge sider av en fairway som svinger mot venstre i en bratt oppoverbakke. Med 425 meter er det mulig å nå greenen på to, men da skal du være både lang og presis.

Slik skiller Bogstad gode og dårlige spillere uten å straffe de sistnevnte altfor hardt. Roughen er gjennomgående grei å ha med å gjøre, du finner de fleste ballene hvis du følger med.

Mellom bakker og trær

Få bunkere og lite vann i spill, men desto flere bakker og trær. Slik blir hvert slag et strategisk valg og Bogstad utfordrer både hode og muskler. Kanskje mest det første.

Provisorisk green på det 3. hullet er for dårlig i slutten av august, og krysningen av 2. fairway for å nå det fjerde utslagsstedet er stryk i golfarkitekt-boken i dag. Men ellers er det lite å si på stellet av banen.

Bogstad har dessuten ingen dårlige hull. Åtti års historie har fjernet barnesykdommer vi har sett eksempler på både for Miklagard, Losby og Hauger.

Middels fasiliteter

Omgivelsene trekker derimot ikke opp. Drivingrangen er bare middelmådig og man mangler gressutslag. Treningsgreenen er ok, men nærspill-trening er ikke godt tilrettelagt. Proshopen har hyggelig betjening, men er liten og ikke spesielt velutstyrt hvis man legger listen der den bør ligge for en mesterskapsbane for Bogstad.

På et punkt er derimot aristokraten svært moderne: Nettsidene er veldig bra. Spesielt kan banebeskrivelsen med baneguide og flere bilder fra hvert hull, være et forbilde. Synd man ikke har tatt med seg den samme informasjonen ut på hvert tee-sted. Banemerkingen er ikke mer enn middels.

Når alt dette er sagt, er det likevel ingen tvil om at Oslo Golfklubb er førstevalget for svært mange hvis de skal gå en selskapsrunde i Oslo-området. Historien «sitter i veggene». Og når banen i tillegg er så intelligent utformet og godt holdt, er det ingen tvil om at Bogstad fortsatt er helt i toppen i Norge. Ikke dårlig for en bane som ble bygget rett etter 1. verdenskrig.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere