• 
• 
• Størst tekst Større tekst Normal tekst
• 

Dersom du er ute etter kajakk gir vi deg råd om hva du bør velge dersom du klikker her. Det er etter hvert mange typer å velge blant.

I tillegg til selve kajakken trenger du en del utstyr, og mye av dette er likt, uavhengig av hvilken båt du ender opp med. Vi har fått råd av Torgeir Toppe. Han er gammel konkurransepadler, og har tenkt kajakk siden han var guttunge. Nå driver han padlebutikken Aktiv i Bergen.

Vi starter med det viktigste.

Padleåre
Kajakkårer har blad i begge ender, vridd litt i forhold til hverandre. Når du padler holder du vanligvis åren fast med venstrehånden, og vrir den inne i den høyre for annen hvert tak.

Dersom du er mer bekvem med å holde åren fast med høyre hånd, må bladene vris motsatt. Slike årer lette å skaffe, spør i butikken.

Det finnes to typer padleårer: Tradisjonelle årer og vingårer. En tradisjonell åre har en symmetrisk profil, mens en vingåre minner om en flyvinge.

- Profilen gjør at vingåren presses opp mot overflaten når du padler, sier Torgeir. Det tvinger deg til også å bruke musklene i skuldre, rygg og mage, og ikke bare armene, og du får mer kraft på åren.

Femten prosent mer kraft heter det seg. Dersom du kjøper din første åre bør du kjøpe ving, men er du vant til klassisk er det helt ok å holde seg til det. Det viktigste er at åren har riktig lengde, at størrelsen på årebladet passer deg, og at åren er lett.

Er du fra 150 til 175 cm høy skal en vingåre være fra 214 til 216 cm lang. Er du over 175 cm høy går du opp til 219 til 221 cm. Kjøper du en klassisk åre legger du på 2 cm.

Størrelsen på årebladet er som giret på en sykkel: Større blad gir mer fart, men krever mer kraft.

- Ikke kjøp for stort, det gjør bare turen slitsom, anbefaler Torgeir.

Butikken hjelper deg å finne riktig størrelse. Det finnes spesielle årer til barn. En rimelig klassisk åre til kr 300 veier gjerne 1,2 kilo. En vingåre i kompositt veier 800 gram, og koster fra kr 1500 og oppover.

Padlevest
Padlevester er ikke redningsvester. Men de gjør at du flyter høyere i vannet, noe som gjør det lettere å komme seg opp i kajakken om du skulle går rundt. Vestene må være korte i livet for ikke å komme i konflikt med cockpiten, du kan ikke bruke seilervest eller redningsvest i kajakk.

- Vesten må sitte godt på kroppen slik at den ikke flyter opp mot hodet i vannet, forteller Torgeir. Oppdager du at vesten ikke passer deg vil alle seriøse forhandlere bytte den.

Vesten er det ytterste plagget du har på, så det er praktisk med plass til mobilen og en krisesjokolade. Vestene med åpning i siden har størst brystlomme, men du får kjøpt poser som kan hektes utenpå.

En padlevest koster fra kr 800 og oppover.

Sikkerhetsutstyr
Du må ikke finne på å dra på padletur uten åreline, årepose, og pumpe. Et slepetau bør også alltid være med. Det bruker du både til å slepe andre kajakker om det skulle være nødvendig, og til å trekke din egen over grunner.

Alt sammen festet på dekk sånn at du får tak i det om uhellet skulle være ute.

Årelinen fester åren til kajakken sånn at den ikke flyter av gårde dersom du går rundt. Du er hjelpeløs uten åren! Åreposen blåses opp rundt det ene årebladet. Fester du det andre i kajakken kan du klatre om bord ved å holde i åren og kajakken. Det er vanskeligere enn det høres, tren når det er badetemperatur. Pumpen bruker du til å tømme kajakken for vann når du er vel tilbake om bord.

Her kan du melde deg på padlekurs!

Redningspakker med dette utstyret følger vanligvis med kajakken. De inneholder ofte også en svamp, som er praktisk når du skal ha ut de siste desiliterne med vann. Dersom du kjøper pakken separat koster den rundt en tusenlapp.

En vanntett lomme til mobilen er obligatorisk. Legg den i vestlommen, og fest snoren til vesten. En liten vanntett sekk til kniv, lykt, plaster, ekstrabatterier og litt krisemat er smart å ha på dekk.

Kart og kompass må med, tåken kan komme fort på sjøen. GPS er kjekt og nyttig. Den gir deg både posisjon og informasjon om fart, og hvor langt og lenge du har padlet. Kjøp en du kan legge sjøkart inn i, og husk at den må være vanntett. Her er en test av noen aktuelle modeller.

Mobil-lommer koster kr 200, kartmappe 150, og en seksliters vanntett sekk omkring 150 kroner.

Spruttrekk
Til vanlig klarer du deg godt uten spruttrekk. Men dersom du skal ut i vind og bølger er det greit å kunne lukke cockpit’en. Luner gjør det også. Du tar på deg trekket som et skjørt, setter deg opp i båten, og fester det rundt åpningen med strikk. Trekket løsnes ved å dra i en løkke forran.

Velg et trekk som er lett å få løs, og tren på å løsne det!

Går du rundt kan trekket gjøre at du ikke kommer deg ut, dersom du forsøker å dra deg ut av kajakken uten å løsne det først.

Spruttrekk koster fra kroner 500 og oppover. Dersom du ikke skal padle i svære bølger eller trene eskimorulle holder det lenge med et enkelt trekk.

Klær
Du skal alltid kle deg etter vanntemperaturen. Dersom du skal padle når det er under femten grader i vannet må du ha på deg klær som hjelper deg å holde varmen lenge nok til at du kommer deg om bord igjen.

Utstyr for vinterpadling kan du lese om her.

Sommerstid er vanlig turtøy nok. Bare husk å ha med et tørt sett, det er lett å bli våt av sjøsprut, og drypp fra åren. En tynn vindtett jakke er smart, lett å pakke, og kjekk å ha dersom de blir surt utpå.

Dersom du vet at du også skal padle høst, vinter og vår, er en padlejakke en god investering. Kjøp en som kan settes sammen med en padlebukse til en tørrdrakt. De har gummimansjetter på håndleddene, noe som hindrer at du får vann oppover armene. En pustende jakke koster fra kroner 3.000.

Padlesko har du nytte av året rundt. De er laget i neopren, som holder deg varm selv om du blir våt. Sålene sitter godt på sleipe svaberg, og gjør at du ikke kutter deg opp på skjell.

Skoene må sitte så godt at du kan svømme med dem.
Padlesko koster fra kr 400.

I kajakk sitter du helt nede i sjøen, og det glitrer rundt deg på alle kanter. Husk solbriller og solkrem!

Pakksekker
Selv om kajakken din har vanntette pakkerom er det smart å investere i vanntette pakksekker. De rulles sammen i toppen og blir helt tette.

Kjøp sekker som er gjennomsiktige, eller som har vindu, så finner du det du trenger kjapt.

Sekkene kan festes på dekk, eller legges i rommene. Et godt tips: Kjøp en smal sekk som er like lang som det forreste rommet. Den kan du dytte helt frem i baugen, der du ikke kommer til selv med en lang arm.

Vanntette sekker koster fra kr 150 for en seksliters, til kr 400 for en på 50 liter.

Transport
Mange legger kajakken opp ned på bøyler på biltaket, og stropper dem fast med jekkestropper.

- Det fungerer fint, men du risikerer å bulke kajakken med stroppene, forteller Torgeir.

Du får kjøpt krybber å legge kajakken i, fra bøyler der båten ligger sidelengs sånn at du får plass til tre på et biltak, til glideskinner som gjør det lettere å få en tung båt på plass. Pris fra 650 kroner.

Du får ofte behov for å frakte kajakken over land. Både for å komme til en plass å sette den på sjøen, og dersom du padler fra ferskvann til ferskvann. Da trenger du en kajakktralle, to hjul som du stropper fast under båten slik at du kan trekke den med deg. Når de ikke er i bruk slår du sammen trallen og fester den på dekk. Pris fra 850 kroner.

Trallene har gummihjul på plastfelg. Disse skal du være veldig forsiktig med når du pumper dem opp. Sjekk riktig lufttrykk, det skal stå på dekket eller felgen, og følg med på manometeret når du pumper. Overfyller du dekkene kan felgene sprekke, og sende ut en sky av livsfarlige plastsplinter.

Her kan du lese om hvordan du velger kajakk.

Har du erfaringer med bruk av ulikt utstyr, kommentarer eller spørsmål til Torgeir? Bli med i debatten under!