Brrr, for en tur!

Av Ronald Toppe

Kjøper du en ny seilbåt må du enten betale en formue i frakt, eller seile båten hjem selv. I februar var en fletta ny Beneteau First 40.7 klar for levering. Båten er bygget i Frankrike, men riggingen ble gjort i Kiel.

Fem entusiaster byttet ski med kjøl, og brukte vinterferien på å seile den opp til Bergen.

I Kiel-kanalen, på vei ut i Østersjøen. Den nordre slusen var forbeholdt mindre båter. First 40.7 er en slank regattabåt, det er ikke mye plass i lugaren forut.

Klikk her for å se videoen fra turen på web-TV!

For motor
Båten er utstyrt med racing-rigg, ekstra dyp kjøl, og ellers alt som trengs av utstyr for tøff havseilas. Men underveis til Bergen oppdaget vi at erfaring og godt sjømannskap teller mer enn all verdens teknikk når det virkelig drar seg til ute på havet.

Vi brukte halvannen dag på å få på plass seil og utstyr, og proviant for en uke. Litt over to lørdag 25. februar kastet vi loss, og seg langsomt mot slusen i Kiel-kanalen. Det var kaldt, med en frisk bris fra nord.

Det var kjekt å ha en bilmekaniker ombord. Øyvind Hauge renset og luftet motoren med erfaren hånd.

Vi kunne ha krysset oss nordover, men det er mye trafikk inn til Kiel, så vi tøffet for motor. Grytidlig søndag morgen var det på tide å fylle diesel, og vi gikk inn til Samsø.

Det skulle vi ikke gjort.

Grumset grapefruktbrus
Vi kjøpte ferskt brød, egg og bacon, og spiste en god frokost. På slaget åtte åpnet pumpen, og vi fylte opp tanken. Så startet vi motoren. Etter to minutter var det full stopp.

Havnefogden på Samsø pumper ut diesel med en liten pumpe montert på en drill. Det tok noen timer...

Øyvind Hauge er bilmekaniker, og luktet lunten umiddelbart: Vann i dieselen. Vi helte ut litt fra en av reservekannene, og det så ikke godt ut. Omtrent som grumset grapefruktbrus.

Havnefogden kom med hvit uniformshatt og en liten pumpe, og begynte å suge 170 liter med grønt grums ut av tanken vår. Øyvind gikk i gang med å få gørret ut av motoren. Fire timer senere var det skikkelig vare på tanken, og motoren putret og gikk.

Men varmeapparatet ble aldri som før. Det brenner diesel, og dysen har sannsynligvis tettet seg. Apparatet ga bare fra seg en liten lunk, langt fra nok til å varme opp kalde seilere og tørke vått tøy.

Morgenlyset avslører at vi har en cm is på dekk.

Grisekaldt
Vi tøffet videre nordover mot Skagen i kuldegrader og frisk bris rett i mot. På vhf-en ble det sendt ut isingsvarsler. Sprayhooden forsvant på vei fra fabrikken til Kiel, og uten skikkelig varme i båten satt kulden fra forrige rorvakt fortsatt i da vi tørnet ut til den neste.

Om morgenen var det en cm is på dekk. Kulden gikk verst ut over hendene. Vi hadde med et godt utvalg hansker og votter, men ingen ting klarte å holde kulden ute.

Da vi rundet nord-spissen av Danmark dreide vinden på sør. Vi skulle ikke stampe i iskald motvind lenger, vi skulle seile - det verste var over!

Men der tok vi feil.

Redningskøyten har kastet over en ny nøkkel til oss, og vi kan endelig starte opp og få strøm på batteriene.

Natten vi aldri glemmer
Det begynte pent og forsiktig med en frisk bris. Vi fikk opp seilet, og slo av maskinen. Deilig! Mot kvelden økte det på til kuling, men det er ingen ting for en førti fots regattabåt.

Varmeapparatet gikk for fullt, kartplotteren lyste sterkt og klart, autopiloten holdt kursen, og det var lyst og trivelig i salongen.. Alt dette suger mye strøm. Da vi skulle starte opp motoren for å lade batteriene, oppdaget vi at tenningsnøkkelen var borte.

Beneteau har gjort en designtabbe på First. Motorpanelet er plassert akkurat der du har lyst til å sette venstrefoten når båten krenger over mot babord. Vi hadde rett og slett trakket løs nøkkelen, og fant den ikke igjen. Alt utstyr som ikke måtte være på, ble slått av, men tilslutt var batteriene tomme. Lanterner, kartplotter, vhf, lyset på kompasset. Alt var svart. Klokken var elleve om kvelden, det var bekmørkt, og vinden var økt til sterk sørlig kuling.

Den Flygende Hollender
Vi hadde ikke noe annet valg enn å seile videre i rom sjø som en annen flygende hollender. Det var allerede to rev i storseilet, vi hadde lommelykter, håndholdt gps, og papirkart. Det reddet oss. Navigatør Helge Blomgren visste hele tiden hvor vi var, og pisket rormann Øyvind til å pine båten sørover for å gå klar Lindesnes. Det å seile en båt i kuling uten å se verken sjøen eller seilene er ikke en jobb for amatører. Øyvind sto til rors i ti timer! Vi andre lyste på kompasset slik at han hadde noe å styre etter, og vi lyste opp i seilet slik at andre skip skulle se oss. Det er overraskende mye trafikk i Skagerak nattestid.

De store fyrene langs norskekysten sendte lange lyskjegler opp i skyene, og sjøen freste langs skroget. Vi var godt stroppet fast, og båten hadde ikke noe problem med været. Det var en mektig opplevelse! Men slitsomt. Sjøene jog over dekket, og vi var våte og kalde. Vinden stilnet i sekstiden, og da dagslyset kom var vi utenfor Farsund. Bjarne Moldenes sto og duppet over rattet. Det var helt greit, vi hadde gått klar av Lindesnes.

Uten vind og uten motor kom vi ikke videre. Vi var så tett oppunder land at det var mobildekning. Båteier Arne Berven ringte Redningselskapet. De skaffet oss en ny nøkkel, og møtte oss i sjøen i ett-tiden. Vi tøffet inn til Farsund for å hvile og spise litt. Ut på ettermiddagen begynt det å snø, og vi fant ut at det ikke var forsvarlig å seile en natt til på rappen. Sikten var for dårlig, og vi var for slitne.

Ti cm snø på dekk og tett snøføyke i Farsund. Vi må måke cockpiten før vi kan kaste loss.

Snøstorm
Morgenen etter var det ti cm snø på dekk. Storm Weather Center fortalte oss at snøværet snart ville gi seg, så vi kastet loss så snart det var lyst. Ut i en ny kuling, fra nordøst denne gangen. Vi ville raskt ut av snøføyken, og gikk vestover for både motor og seil. Det gikk unna, vi var oppe i tolv knop!

Nøklene
Det den ene kulingen hadde gjemt fant den andre igjen. Nøklene som forsvant over Skagerak stakk plutselig frem under redningsflåten...

Jæren er lang, og vinterstid er den kald også. Vinden løyet jo lenger vestover vi kom, og med autopilot kunne vi nøye oss med en mann på dekk. Klokken halv ti om kvelden fortøyde vi i Haugesund, akkurat før kjøkkenet stengte på restaurantene.

Skjærgårdscruise
Opp til Bergen planla vi å gå ute i havet for å finne vind. Men to kulinger hadde tatt futten av Nordsjøen for denne gang. Så vi tøffet innaskjærs. Det kom litt østavind ut fjordene, og vi seilte inn Selbjørnsfjorden og over Korsfjorden før vi fortøyde ved Zachariasbryggen sent om kvelden torsdag 2. mars.

For fulle seil inn Selbjørnsfjorden.

Nyttige erfaringer
Det var nyttig å bli med på en tøff tur sammen med dyktige seilere. Skal du får erfaring må du erfare!

Noe har frosset seg ekstra godt fast:

Du må lære deg hvordan du får motoren i gang igjen etter en omgang med dårlig diesel. Og ha med ekstra dieselfilter. Noter posisjon og klokkeslett på papirkartet med jevne mellomrom. Da vet du hvor du er dersom kartplotteren slutter å fungere. Ha med håndholdt gps, bærbar vhf, og lommelykter. Og masse ekstra batterier!

Se flere bilder i bildekarusellen nedenfor!

Klikk her for å se videoen fra turen på web-TV!

Seilas

     

• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 

FotoKnudsen - Fremkall bilder raskt og billig

09.03.06 10:21

• Del på Facebook
• Del på MySpace
• Del på Nettby