Mercedes C63AMG prøvekjørt

Kan det være den aller morsomste Mercedesen noensinne? Vi har kjørt C63AMG i fri fart. Se video.

• 
• 
• 
• 
• 
• Normal tekst Større tekst Størst tekst

FRANKFURT (Nettavisen): I 1993 ble den første C-klassen levert i AMG-drakt etter at samarbeidet mellom Mercedes-Benz og tuningfirmaet AMG var formalisert.

Den het C 36 AMG, og var tøff som bare det for sin tid.

Tallmagi
Dagens AMG-versjon av C-klassen heter C 63 AMG. De som har sansen for tall, vil legge merke til at 3-tallet og 6-tallet har byttet plass.

Les mer om AMG her

Det betyr egentlig at modellen fra 1993 har en 3,6 liters motor, mens dagens modell har en 6,3-liters motor. Jeg bruker uttrykket 'egentlig' fordi C 63 AMG bare har en 6,2-liters motor. Ikke så viktig, men sant allikevel.

Les om motoren her

Denne motoren finner vi blant annet også i gromtralla CL 63 AMG. Den har vi kjørt, og du bør lese om det her: Hinsides luksus

Svakere men sterk nok
Når det gjelder slike superbiler, er ytelser et viktig poeng. I den store CL-modellen har tyskerne tatt ut 525 hestekrefter, og omtaler motoren som verdens sterkeste selvpustende V8. Det betyr at den hverken får hjelp av turbo eller kompressor.

Samme motor sitter også i ML 63 AMG, men der har de tatt 510 hester ut av den. Vi har kjørt den også, og den bør du lese om her: Brutal, størst og tøffest

JUKS OG FANTERI: Neida. Men motoren ER bare på 6208 ccm, så matematikere ville nok helst sett at den het C62AMG. 6,3 liter har derimot en lang tradisjon hos AMG, så det kan vel være derfor denne betegnelsen er videreført. Foto: Jon E. Kolberg

I C-klassen har ingeniørene i AMG bestemt seg for at 457 hestekrefter er nok.

- Vi mener 457 hesterkefter skal være nok i denne bilen som er såvidt mye lettere enn CL-klassen, var svaret da jeg spurte om årsaken.

De har rett. Helt rett. Bilen har krefter i overflod. Og litt til.

Bak disken med alle nøklene til testbilene står tre hyggelige unge kvinner, og jeg kan velge og vrake blant farger på den C 63 AMG-en som skal bli min for en dag.

GUBBETE?: Vel, noen kan vel gå rundt å synse så mye de bare vil. Jeg for min del, synser at dette er både dritlekkert og tøft, selv om det er lyst skinn i en sort bil. C63AMG har forøvrig for første gang sportsseter med intergrert hodestøtte og justeringer for sidestøttene. Foto: Jon E. Kolberg

Gubbebil?
Etter å ha bedt om en mørk bil med lyst interiør, kommer kommentarene fort fra mine norske journalistkolleger om at jeg måtte nærme meg de 60. Vel er jeg konservativ, men har tross alt bare såvidt rundet 40. De kan si hva de vil, men jeg syns nå at den bilen jeg fikk er dritlekker.

Utenfor hotellet står bilene på rekke og rad, og det er ingen grunn til å stikke under en stol at det sitrer litt i kroppen i det jeg setter meg til rette i de lyse skinnsetene og vrir på nøkkelen.

Buldre.

Deilig.

Bare bittelittegrann uforsiktig med høyrefoten. Skriik, vroom. Et kontrollert, men markert hjulspinn, og en akselerasjon som gjør utkjøringsporten smal. Ikke for smal, heldigvis.

HÅNDARBEID: Hos AMG bygges motorene for hånd fremdeles, og hver mann har ansvaret for sin motor som han bygger fra bunn til topp og signerer til slutt. - Vi lager sjelen, de andre lager kroppen, heter det fra motor-gutta hos AMG.

Etter å ha tråklet oss gjennom byen, åpner tre filer seg, og det runde grå skiltet med streker over lyser mot meg som om det skulle vært 7 rette lotto-tall.

Himmelsk
Flat pedal. For en lyd. Og den kommer igjen og igjen. Ny konsert for hvert gir. Følelsen av at akselerasjonen ingen ende vil ta er nesten helt riktig.

Men bare nesten. Til og med en sportsbil av dette kaliber er sperret for fri utfoldelse i toppfart. 250 km/t er fort, men ikke fort nok når du sitter i en AMG.

For å ha den minste mulighet til å følge med på hastigheten valgte jeg digital visning av farten. De tallene som speedometernåla peker på, er altfor små til å kunne leses i slike hastigheter.

Kick-down
Mulig det går i høyere hastigheter, men jeg fikk i hvert fall sjekket at bilen girer ned i 231 km/t og akselerer merkbart opp til 257, før den ligger og lunker mellom 255 og 256 med pedalen helt inne.

Cruisekontrollen, derimot, vil ikke over 250. Men det er egentlig helt greit. Opplevelsen av å ligge i et kvart tusen kilometer i timen på cruisekontroll gir en helt spesiell følelse.

SMÅ TALL: Når man skal få plass til å telle fra 0 til 320 på en liten sirkel blir tallene naturligvis små. Men har du behov for å ha bedre kontroll på farten, kan du bare velge å få den vist digitalt i tillegg. Foto: Jon E. Kolberg

Og bilen er fjellstø. Ingen vibrasjoner. Ingen ulyder. Bare et komfortabelt, behagelig motorbrøl som overdøver det meste av vindstøyen.

Politi i sivil?
Men selv tyske autobahn har fartsgrenser titt og ofte, og jeg må innrømme at det ikke alltid er like lett å somle seg ned i 130 før skiltet.

Jeg blir derfor litt usikker når vi blir passert av en Mercedes CLK med et par år på baken. Bak rattet sitter en voksen mann, og på høyre side av dashbordet er det flere bokser som ser ut til å kunne måle ting. Fart, for eksempel. Brått blir jeg litt kald på ryggen. Jeg er veldig glad i førerkortet mitt.

Men etter et par ganger opp og ned i fart oppdager jeg at den noe eldre bilen faktisk holder følge med meg. Fra like over hundre til langt over to. Hmmm. Her kjører jeg tross alt rundt i den raskeste C-klassen noensinne, også holder gubben følge?

Her må det være noe muffens.

Det skulle vise seg at det forsåvidt var akkurat det. Etter noen få mil vinker og hilser mannen i den skumle bilen, og min mistanke om at dette måtte være en av de som utvikler AMG-modellene viste seg i ettertid å være helt korrekt.

Jeg går den dag i dag rundt og tror at den motoren som sitter under panseret på den CLK-en han kjører ikke vil være å finne i noen annen CLK i hele verden, og jeg er fremdeles ganske trygg på at jeg har rett.

PÅ ETT BRETT: C-klassens AMG-serie på linje. I sort, til venstre på bilde ser vi en 190 E 3,2 AMG fra 1987. I sølvgrått, en C 36 AMG 1993. Også i sølv, C 43 AMG fra 1997, og siste sølvbil på bilde er en C 55 AMG fra 2004. Til slutt i burgunder drakt ser vi snuten på en C 32 AMG stasjonsvogn fra 2001. Foto: Jon E. Kolberg

Se større bilde av AMG-samlingen her

Vel. Vårt første mål for dagen er «Schloss Weilburg» for en liten lunsj og mulighet for å slå av en prat med noen av AMG-ekspertene.

Jeg tenker i mitt stille sinn at den mystiske CLK-mannen sikkert skal samme sted, og fikk jammen meg rett i det også, skulle det vise seg.

Meningen med livet
Det i seg selv var ikke så spesielt, men det at han skulle samme vei, betydde mye.

GODT SKODD: Med 235/40 ZR18 foran, er det brukbart med styrerespons. For å holde rumpa på plass sitter 255/35 ZR18 bak. Bilen kan leveres med 19 tommer, men AMG-gutta anbefaler 18 for å få best veigrep. Tror jeg ville stolt på de gutta der når det gjelder slikt, gitt. Foto: Jon E. Kolberg

Dette er et av de øyeblikk i mitt liv jeg virkelig får øynene opp for læresetningen om at det ikke er målet i seg selv som er viktig, men veien til målet som er meningen med livet.

Vi tok av fra den brede vei med fri fart, og jeg la meg på hjul på den gamle CLK-en. Etter beste evne. Mannen kan nemlig kjøre bil. Og gjør det i fullt monn. Han er tross alt med på utviklingen av noen av verdens raskeste biler, så det skulle vel bare mangle at han ikke likte å utnytte kreftene.

Toppen av lykke
Forbi tettsteder og i kryss med 70-soner holder han fartsgrensene som en prest, mens det på andre strekninger er fri utfoldelse av motorens enorme potensiale det eneste som gjelder.

MUSIKEREN: Under panseret holder orkesteret til. Jeg er dirigenten, og bak her er de fire høyttalerne. Vakker symfoni. Foto: Jon E. Kolberg

Det kan være vanskelig å kjøre fort på svingete veier, men med en bil foran som avslører svingene og bremser på de rette stedene, blir det meget enklere. Men ingen fare. Det blir ikke på noen måte så enkelt at det blir kjedelig.

Armene i fare
Det er en umulig oppgave å beskrive hvilken fantastisk opplevelse det er å kjøre gjennom dype, mørke tyske skoger med en av verdens absolutt morsomste og råeste biler, og la motoren få lov å utfolde seg fritt.

I faste seter som griper om kroppen som en mor holder et nyfødt barn. Med et lydbilde som ville gjort Beethoven misunnelig, og et veigrep som gir deg følelsen av at fysiske lover er opphevet en gang for alle.

En stakket stund virker 1,7 millioner kroner som gi-bort-pris for denne vognen mange ville gnagd av seg armen for å få kjøre.

Jeg slapp å gnage denne gangen, men ville fått et skikkelig dilemma dersom jeg ble stilt overfor valget.

Les mer om bil og trafikk i Bilmagasinet

Les mer:

• biltest
• Mercedes-Benz
• C 63 AMG
• superbil
• sportsbil
• autobahn

Mercedes-Benz C63AMG 2007

FotoKnudsen - Fremkall bilder raskt og billig

Relaterte emner:

• Mercedes-Benz
• Lotto
• Hotell

Relaterte saker:

• Frykter reklamekrise
• Se Aston Martins nye superglis
• Bilindustrien i krise
• Utvider republikken med en håndfull
• Tone Garmann fikk KFs ærespris