- Jeg tar heller trikken

Hun likte bilen - han hatet den. Her kan du lese hvorfor.

• 
• 
• 
• 
• 
• Normal tekst Større tekst Størst tekst

Nissan NOTE er en praktisk «konebil» med plass til kvinner og barn. Stilig å se på, men den er et eksempel på en bil som er så fjernt fra min drømmebil som det går an å komme.

Bilen er praktisk som bare det, stiv og stumpete å kjøre, blottet for kjøreglede på landevei og jeg har det bedre stående på trikken enn sittende i forsetene.

Muligheten for å skille bagasjen i to etasjer vil nok glede mang en Note-eier. kanskje spesielt på dager med regn og sølete treningstøy. Foto: Jon E. Kolberg

BILDESPESIAL: Flere praktiske løsninger nederst i saken

Min kone, derimot. Hun kunne, etter at jeg hadde liret av meg noen avhandlinger om hvor vonde setene var, avsløre at hun sjelden hadde sittet så godt i en bil.

Hun kunne videre avsløre at dersom bilen hadde vært utstyrt med automatgir, kunne hun godt tenkt seg en slik.

Motstridende opplevelse
Vel, hvordan kan det ha seg at jeg føler så stikk motsatt for denne bilen enn det min bedre halvdel gjør?

Hovedproblemet er at jeg er noen centimeter for lang. Det er omkring 20 centimeters forskjell på min kone og meg, og det er tydeligvis nok til å skille mellom himmel og helvete når det gjelder sittekomfort.

Denne bilen er selvfølgelig også konstruert og produsert med tanke på bruk i nærmiljøet, som frem og tilbake fra skole og butikk. Derfor oppfører motor og gir seg deretter.

Det er vel ikke til å stikke under en stol at jeg setter pris på biler som både flyter og duver på landeveien, og denne bilen er da altså omtrent så langt det går an å komme i den andre enden av skalaen.

Ikke til landeveisbruk
I det vi passerer 80 kilometer i timen merkes allerede farten, og over 95 kilometer i timen starter lydene og vibrasjonene å bli påtagelig. Det betyr at noen timer på svenske motorveier kan defineres som en ubehagelig opplevelse.

Men det er altså ikke dette denne bilen er konstruert for.

Den lille snertne tassen er på sin side smart som bare det når det kommer til praktisk bruk.

God plass bak
For det første er baksetet regulerbart i lengeretningen (hele 16 centimeter), og det gjør at jeg sitter bedre bak enn foran. De har sågar plassert et midtarmlene i baksetet, og er av de eneste som har dette i sin klasse. Og selv om flybordene bak på forseteryggene ikke var store nok til å bruke som arbeidsbord til laptoppen, har de gode koppholdere og plass til leker og mat.

I bagasjerommet har de løst problematikken med å få flatt gulv på en ganske artig måte, syns nå jeg. I stedet for å kunne ta setene ut (noe nesten ingen gjør allikevel) eller heve gulvet bak så det passer med setene, har de laget et hyllesystem der du selv kan velge hvordan du vil ha det.

Praktisk, lettfattelig og oversiktlig. Foto: Jon E. Kolberg

Hyllesystemet er også praktisk når setene er i bruk. Ved å fjerne den ene delen av gulvet får handleposer god støtte, og det skulle ikke forundre meg om noen kunne sette pris på å skille bagasjen i to etasjer noen ganger. Noen har kanskjer hørt om regnevær og sølete klær.

Flere smarte løsninger
Og praktiske løsninger slutter ikke i bagasjerommet. Det er nemlig mulig å vippe opp sitteputen på passasjersetet foran, og der åpenbarer det seg et låsbart oppbevaringsrom. Den var ny for meg.

Til og med hanskerommet er to-delt. Først er det en lomme som passer godt til både Donald blader og vitktige papirer, og når denne vippes ned ser du lukt inn i et stort hanskeorm på 9 liter som kan kjøles ned av bilens klimaanlegg.

Designet på Note synes jeg er stilig. Det er litt nytt og litt tøft. De boomerangformete baklyktene er rare, men det er det som er stilig. Og fronten er noe helt i nærheten av direkte søt.

Note leveres i tre forskjellige varianter, der testbilen er toppversjonen «Tekna». «Acenta» er litt enklere utstyrt, og «Visia» er rimeligst og deretter utstyrt.

ESP
Sikkerhetsutstyr som ESP er standard på Tekna, men kan leveres som ekstrautstyr på de to rimeligere modellene.

Mulig dette er bilens smarteste detalj. Et perfekt sted å gjemme unna kamera og mobiltelefon. Foto: Jon E. Kolberg

Alle kan leveres med både bensin og diesel, og prisen varierer fra 185.300 kroner for den enkleste utgaven av Vision med 88 hesters bensinmotor til 252.500 for en Tekna med 86 hesters diesel utstyrt med nøkkelløst sentrallåssystem, mørktonet glass og metallic lakk.

Er du på linje med men kone mest interessert i automatgir, leveres dette på alle modellene i kombinasjon med den 110 hestekrefter sterke bensinmotoren.

Både Tekna og Acenta har elektriske vindusheiser foran og bak, men du må velge Tekna for å få regnsensor som standard.

Stjerne i boka
Som enda et pluss i margen må det trekkes frem at både Tekna og Acenta har nedfellbart armlene på førersetet. Alle modellene har også rattbetjening av Radio/CD-anlegget.

Som alle andre Nissans produkter omfattes Nota av en produktgaranti som gjelder i tre år eller 100.000 kilometer, tre års lakkgaranti og 12 års garanti mot gjennomrusting.

Skal du bruke Nissa Note til det den er produsert for, er det en helt grei bil. Skal du ut på landeveien eller er lang i beina, bør du velge noe annet.

Les mer om bil og trafikk i Bilmagasinet

Her ser du flere bilder av den lille bilen med det musikalske navnet:

Les mer:

• Nissan
• Note
• biltest

Nissan NOTE Tekna

FotoKnudsen - Fremkall bilder raskt og billig

Relaterte emner:

• Nissan

Relaterte saker:

• Her er de sikreste bilene
• Disse bilene er livsfarlige
• Denne bilen har alt
• Sjekk den sportsperlen
• Slik lurer bilselgerne deg