Ekstrem hissigpropp

Mini Cooper S John Cooper Works Grand Prix. Tøft navn - minst like tøff bil. Vi har prøvekjørt den.

• 
• 
• 
• 
• 
• Normal tekst Større tekst Størst tekst

PRØVEKJØRT: Den engelske Morris Mini ble en suksess nærmest på linje med den tyske folkevognen da den ble lansert i 1959.

Men tiden løp fra disse små bilene, som både var lette å håndtere og billige i innkjøp. Produksjonen sluttet på 1970-tallet for folkevogna, og Mini-en ble etter hvert gammeldags.

Retro
Men nostalgien vant (heldigvis) over fornuften, og på slutten av forrige millennium ble folkevognen (bobla) gjenfødt som VW Beetle. Noen jublet, mens andre gremtes over reproduksjonen. Sånn vil det alltid være.

Om det var Beetle som satte griller i hodene på BMW (som etter hvert ble eier av merkenavnet Mini), skal være usagt. En ny Mini så i alle fall dagens lys i 2001.

Mens Beetle er bygd på samme basis som den forrige Golf-modellen, er Mini en ny konstruksjon helt fra bunnen av. Og denne konstruksjonen har de vært svært heldig med (ikke i betydningen flaks).

Historien gjentar seg
Både vektfordeling (kjøreegenskaper) og kjøreglede har vært trygt plassert i førersetet under gjenfødelsen av Mini, hvilket har hatt stor innvirkning på bilens enorme suksess.

Den 1,6 liter store motoren er utstyrt med kompressor, som gjør at den yter 218 hestekrefter. Det er mye, det. Foto: Jon E. Kolberg

Men tiden går hånd i hånd med utviklingen, og en ny versjon av den nye Minien er lansert. Det er kanskje noe av grunnen til at spesialutgaven av Mini-en med John Cooper Grand Prix-kit ble produsert. Riktignok i et begrenset antall på 2000 biler.

Og hvem er så denne John Cooper? Vel, han stod bak utviklingen av Mini-modellen Mini Cooper S som vant Rally Monte Carlo tre ganger på 1960-tallet, og navnet på bilen er altså en slags hyllest til denne mannen. Cooper har for øvrig vært med som konsulent under utviklingen av den aller tøffeste av dem alle.

Også kjekkas
Mini Cooper S er i utgangspunktet tøff som juling, med sine 163 hestekrefter på rundt 1200 kilo.

Men i spesialutgaven, der du er avskåret fra å velge ekstrautstyr, og baksetet er fjernet for å spare vekt, er en kompressor montert på den 1,6 liter store motoren for å gi deg rådigheten over 218 hestekrefter og et dreiemoment på 250 newtonmeter.

I hovedsak er det gamle dashbordet beholdt, men det er litt flere knapper og brytere i denne enn det var i Mini da den kom i 1959. Foto: Jon E. Kolberg

Bilen er liten, upraktisk og forholdsvis beskjeden når det gjelder komfort. Men alt det glemmer du fort når du rører ved bilens G-punkt (gasspedalen).

Enkelt oppsummert
Et enkelt uttrykk forteller det meste om denne bilen. Både når det gjelder komfort, design, kjøreegenskaper og alle former for dynamikk.

Hysterisk morsom.

Så enkelt. Så altomfattende.

Du setter deg ned i trange, ettersittende Recaro-stoler og føler at du sitter på bakken. Ut på veien kjenner du hver eneste lille ujevnhet, og motoren maler anstendig. Komforten er nærmest fraværende, samtidig som den go-cart-lignende bilen langt fra er ubehagelig.

Ved «normale» turtall er bilen kvikk og kjekk. Men ved litt ekstra gymnastiske øveleser med høyrefoten eksploderer den lille sinnataggen i et inferno av lyd og akselerasjon. Kompressoren under panseret hviner intenst, og lyden fra eksosen kan klistre et smil på selv den særeste surpomp.

Kommentarer fra svigermor i baksetet er utelukket i denne bilen. Baksete er nemlig fjernet for å senke vekten, og stangen midt over er for å stabilisere karrosseriet. Foto: Jon E. Kolberg

Go-cart
Også veigrepet, da. Jeg nevnte go-cart nettopp, og det beskriver vel mye av følelsen. Bilen svarer på det minste vink både fra gasspedal og ratt, og den smetter like lett gjennom bytrafikk som på svingete landeveier. Og man kan leke seg opp og ned og på kryss og tvers gjennom de seks girene.

På toppen av dette er John Cooper Works GP modellen utstyrt med et direkte friskt ytre. Spoiler bak i karbon og knall røde speilhus er kanskje noe av det man først legger merke til. Så vil de med falkeblikk oppdage nummeret på taket. «GP0981» betyr at denne bilen er nummer 981 i produksjonsrekken på 2000 biler.

Og prisen? 435.000 kroner blir nesten rimelig når du får en historisk perle som gjør null til hundre på 6,5 sekunder og kan skryte av en toppfart på 240 kilometer i timen.

Les mer om bil og trafikk i Bilmagasinet

Her ser du flere bilder av sinnataggen:

Les mer:

• Mini
• Cooper S
• biltest

Skikkelig tøff hissigpropp

FotoKnudsen - Fremkall bilder raskt og billig

Relaterte emner:

• Monte Carlo
• BMW

Relaterte saker:

• Timelønn: 250.000 kroner
• Raser mot pokergigant
• Nordmann kan bli årets spiller
• Chelsea-eier med rekordkjøp
• - Cashgame er viktigst