• 
• 
• Størst tekst Større tekst Normal tekst
• 

Høsten 2007 ble boligen lagt ut for salg etter at selgerne ble separert. Taksten ble satt til 2,4 millioner kroner, og etter et par visninger kom et kjøperpar på banen.

EKSPERTHJELPEN: Nettmøte om boligspørsmål. Se hva ekspertene svarte her.

Deres første bud ble avslått, men kort tid senere fikk de aksept for sitt bud på 2,3 millioner kroner, ifølge en nylig dom fra Oslo tingrett.

Uenige om enighet
Det er på det rene at den fraseparerte mannen godtok budet, men dagen etter at kjøperne kunne feire budaksept ringte den fraseparerte kvinnen og sa at hun ikke ville selge boligen.

Dermed startet den ulykksalige krangelen mellom kvinnen som ville fortsette å bo i huset sitt, og kjøperparet som endelig hadde sikret seg sitt neste hjem.

Kjøperne var klare på at eiendomsmegleren hadde fortalt dem at budet var blitt akseptert, mens den saksøkte kvinnen nektet for å ha akseptert budet.

Les flere boligartikler i Nettavisens nye boligmagasin.

Ville ha mer for boligen
Hun hevdet hun aldri hadde vært villig til å selge boligen til under 2,6 millioner kroner, og at siden budet fra kjøperne var så lavt så ville hun kjøpe ut sin fraseparerte ektemann og bo der selv. I tillegg kom en rekke personlige grunner til at hun ville beholde boligen.

Kvinnen mente at språkproblemer kunne være årsaken til at eiendomsmegleren hadde misforstått og trodd at hun godtok budet.

Advokatene i Help forsikring vil hver måned svare på spørsmål fra Nettavisens lesere. I morgen svarer de på spørsmål om boligproblemer, og du kan sende inn dine spørsmål nederst i denne artikkelen.

Rettens mening
Retten slår fast at det er overveiende sannsynlig at den saksøkte kvinnen faktisk aksepterte det siste budet over telefon med megler.

I dommen er det lagt særlig vekt på eiendomsmeglerens detaljerte logg over salget. Der kommer det fram at kvinnen etter en lengre samtale med megler aksepterte budet like før fristen gikk ut.

Retten skriver: «Ved salg av fast eiendom skal det ikke være kurant å tilbakekalle en aksept av et bud når aksepten er kommet til budgivers kunnskap (...) det vil lett åpne for spekulasjon dersom en aksept av et bud kan trekkes tilbake. Det vil likevel kunne forekomme tilfeller der situasjonen er slik at aksepten må kunne trekkes tilbake.»

Men i dette tilfellet fant altså ikke retten noen grunn til dette.

De peker på at kvinnen i utgangspunktet ønsket å selge boligen, og at det avgjørende punktet for at hun ønsket å trekke tilbake aksepten var at prisen var for lav. En slik alminnelig angrerett er klart i strid med lovgivningen på området, slår retten fast.

Kjøper får flytte inn
Dermed vant kjøperne fram i retten og får flytte inn i boligen. Dessuten må den saksøkte kvinnen betale saksomkostninger.

Se boligsvarene
Nettavisen avholdt nettmøte med ekspertene i Help forsikring om boligspørsmål. Her kan du se hva de svarte.

Har du opplevd ekstreme bolighistorier du gjerne vil fortelle Nettavisen om? Send oss en e-post.

• Trenger du snekker? Få anbud fra Nettavisens MittOppdrag.no