Prishopp for boligeiere

Det blir stadig dyrere å bo - gebyrene skyter i været. Sjekk hva du må betale i din kommune.

• 
• 
• 
• 
• 
• Normal tekst Større tekst Størst tekst

De samlede kommunale gebyrene for vann, avløp, renovasjon og feiing økte med 6,6 prosent fra i fjor til 2008, noe som nesten er det dobbelte av inflasjonen på 3,7 prosent.

Det viser en undersøkelse foretatt av Statistisk sentralbyrå for Huseiernes Landsforbund (HL).

Sjekk hva du må betale i din kommune nederst i artikkelen.

- Jeg vil ikke si jeg er overrasket over utviklingen, men når gebyrene går opp nesten dobbelt så mye som inflasjonen begynner det å bli en dramatisk kostnadsøkning på dette feltet, sier utredningssjef i HL Dag Refling til Nettavisen.

LES MER OM BOLIG I NETTAVISENS BOLIGMAGASIN.

Dag Refling og Huseiernes Landsforbund er bekymret over økningen i kommunale gebyrer. Foto: Håkon Mosvold Larsen/Scanpix

Kraftig økning
For dette er ikke et enkeltstående fenomen.

Siden oppstarten av HLs statistikk i 1992 har gebyrene i gjennomsnitt økt med 132 prosent, mens inflasjonen har vært 39 prosent.

Nå tar kommunene i gjennomsnitt 8272 kroner i året i gebyr for vann, avløp, renovasjon og feiing av en standard bolig på 120 kvadratmeter.

- Jeg er bekymret over at avgiftsveksten ikke ser ut til å dempe seg. Lager man en prognose på det dobbelte av inflasjonen fremover, så blir det etter hvert såpass dyrt å få vann og avløp inn i huset at det virkelig vil svi på lommeboka, mener Refling.

Les flere artikler fra Nettavisen.no/bolig:

Her koster husene 100 millioner

Denne øya økte 50.000 prosent i verdi

Endelig en god rentenyhet

Store forskjeller mellom kommunene
Det er svært stor forskjell på hva de enkelte kommunene tar i gebyrer. Dyrest er Vestre Toten med 12.269 kroner, mens Sola er billigst med 4749 kroner.

Sjekk hva du må betale i din kommune nederst i artikkelen.

- Vi synes at det forekommer urimelig store prisforskjeller fra kommune til kommune. Det synes også at enkelte kommuner endrer avgiftene dramatisk mye fra ett år til neste. Derfor vil vi kreve at Fylkesmennene gjennomfører strengere kontroller av gebyrene, sier administrerende direktør Peter Batta i Huseiernes Landsforbund.

Dag Refling forteller at flere kommuner etter en gjennomgang av beregningsgrunnlaget har kommet til at de har tatt inn for mye i avgifter, og de har derfor vært tvunget til å betale tilbake penger eller å sette gebyrene ned.

Ingen oversikt over kostnadene
HL har derimot ingen oversikt over hva det koster kommunene å stå for disse tjenestene.

- Det kan absolutt være at prisen er så høy, men det er vanskelig å få tak i de nøyaktige tallene. Jeg har inntrykk av at flere og flere kommuner tar dette regnskapet alvorlig og regner ut hva tjenestene faktisk koster dem, sier Refling til Nettavisen.

Han mener også det er viktig at kommunen tar et gebyr så de er i stand til å levere et godt produkt.

- Det hadde ikke vært riktig om gebyrene gikk ned, for det er viktig at kommunene gjør en ordentlig jobb. Men vi er opptatt av at de ikke tar mer enn de skal, sier Refling.

Årsaker til prisforskjellene
Utredningssjefen tror det finnes flere årsaker til at prisene varierer stort fra kommune til kommune.

- Noen har investert i gode anlegg tidligere, mens andre må oppgradere og ta et skippertak nå. Da blir det dyrt. Dessuten er rensekravene rundt avløp litt forskjellige rundt om i landet. Spredtbygde steder har flere ledningsmeter per innbygger enn de store kommunene, og så tar næringslivet en større del av regningen i noen kommuner enn andre, forteller Refling.

Under finner du en tabell over de 123 kommunene SSB har innhentet statistikk for. (Se helt nederst i artikkelen for bemerkninger til tabellen.)

Trykk CTRL + F for å søke frem din kommune