Boligprisene stiger mot nye rekorder. Det tjener meglerne på.

Da finanskrisen traff boligmarkedet for fullt forrige vinter, ble det smalhans for mange eiendomsmeglere. Flere gikk konkurs, med Notar-kjedens fall som det klart mest spektakulære.

Nå er boligmarkedet friskmeldt, og vi er på vei mot nye boligprisrekorder.

Advokat Torbjørn Ek driver en av hovedstadens velrenommerte meglerfirmaer der en stor del av kundene er velstående osloborgere med kostbare boliger. Men Ek uttaler seg også på vegne av hele meglerstanden i kraft av han er nestleder i Eiendomsmeglerforetakenes Forening (EFF).

Torbjørn Ek sier det nå blir dyrere å selge bolig, men det er noe alle tjener på.

- Vi har en utvikling i retning av at meglere ser at for å drive ordentlig, så må de ta seg betalt. Man kan ikke falby sine tjenester slik man gjorde tidligere, sier han til Nettavisen, og viser til de svært gode tidene i boligmarkedet før finanskrisen satte inn.

Ek nevner flere forhold som bidrar til dyrere meglertjenester.

Rasjonaliseringsgevinstene i bransjen er tatt ut. Det har vært mye sammenslåinger de senere åra. Bransjen domineres nå av store kejder (DnB Nor Eiendom, Aktiv, Privatmegleren, Garanti, Eie etc).

Skjerpede bestemmelser i ny eiendomsmeglerlov som ble innført i fjor har også bidratt. Tidligere kunne meglerne ta såkalt progressiv provisjon. Det innebærer at man får en høyere prosentsats av hver krone man som megler klarer å få ut av kjøper, over en gitt grense. For eksempel kunne man ha en avtale som sa at megler fikk 2 prosent i salgsprovisjon for en salgspris inntil verditakst. Av overskytende kunne megler så avtale f.eks 5 prosent provisjon.

Så kom Kristin Halvorsen og de rødgrønne og strupet denne ekstra inntjeningsmuligheten.

- Bransjen greide ikke å ta igjen dette. Det ble et stort inntektsbortfall for mange, sier Ek til Nettavisen.

I Oslo er meglerprovisjonen mellom 1 og 2,5%, ifølge Ek. Han tror den beveger seg mot et gjennomsnitt på rundt 2,5 prosent.

Ek forklarer noe av logikken bak økningen i meglerprovisjonene:

- Noen er villige til å selge seg billig. Men går du for langt ned i pris, må du ha flere oppdrag for å tjene penger. Det er vanskelig i et svakt marked, sier Ek.

SELGE BOLIG? Sjekk Meglerguiden

Og de som oppnår et høyt volum, kan få problemer med at de ikke greier å betjene alle kundene godt nok med den reduserte bemanningen de har.

Ytterligere to innskjerpinger i det nye lovverket kan bidra til å gjøre meglertjenestene dyrere:

1) Mye administrativt ekstrarabeid. Med den nye loven ble meglerne pålagt å tilby kundene et valg mellom tiimebetaling eller tradisjonelt provisjonsbasert honorar. Ifølge Ek må alle meglere nå dokumentere timebruken på hvert oppdrag til tross for at nesten ingen kunder velger timebetaling. Dette er kostnadsdrivende.

2) Kravene til formell kompetanse ble kraftig skjerpet. Mange meglere har gått på kurs det siste året, noe som heller ikke er gratis.

Ek understreker at den nye loven er bra, men han mener politikerne ble litt vel styringsivrige på grannlag av en oppfatning om at eiendomsmeglerne tjente for godt.

DETTE BETALER DU NÅR DU SKAL SELGE BOLIG:
Salgsprovisjon. En bolig til 2,5 millioner kroner gir et honorar på 62.500 kronner til megleren ved en provisjon på 2,5 prosent.

Dette inkluderer 2 visninger samt salgsprospekt. I tillegg kommer betaling for annonser, takstrapport og eventuell styling. Dokumentavgiften – 2,5 prosent - betales av kjøper.

Tanja Leegaard er daglig leder og fagansvarlig hos Foss & Co Asker Eiendomsmegling. Hun mener det er på høytid at meglerhonorarene øker. Hun er slett ikke enig med dem som mener at meglerne tjener så godt på oppdragene sine.

- Får du 100.000 kroner for et oppdrag, sitter du kanskje igjen med 8000-10.000 kroner. Da har du i alle fall lagt ned en arbeidsinnsats på 60 timer, sier Leegaard til Nettavisen, og viser til at meglerne jobber både kvelder og helg.

FØLG BOLIGMARKEDET PÅ BOLIGA.NO

I likhet med Ek mener Leegaard det nye lovverket pålegger meglerne mye kostnadskrevende ekstraarbeid, men hun er likevel glad for at det har bidratt til at de useriøse aktørene er forsvunnet.

Før kunne en megler legge provisjonssatsen lavt for å skaffe seg et oppdrag, og så ta det igjen f.eks på annonsene. Megleren kunne ta påslag - ta betalt av kunden for å ordne med annonseringen (utover prisen for selve annonsen). Etter den nye loven er det ikke lov å ta påslag for slike tjenester. Det er også mer åpenhet ved at meglerprovisjonen skal være offentlig tilgjengelig informasjon.

Få bedre råd med Nettavisens tjenester:
Minstrøm: Bytt strømleverandør og spar tusener.
Minrente: Bytt bank og spar minst 5000 kroner i året.
Mittoppdrag: Få tilbud fra håndverkere.
Minkreditt: Finn det billigste forbrukslånet.

(Tjenestene er gratis for Nettavisens lesere).