RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Bergensbandet Gorgoroth er et av få svartmetallband som fremdeles hardnakket påstår at det lyriske aspektet er viktigere enn musikken.
Bergensbandet Gorgoroth er et av få svartmetallband som fremdeles hardnakket påstår at det lyriske aspektet er viktigere enn musikken. Foto: FOTO: Diether/CC

- Svartmetallen speiler samfunnet

Forfatter Håvard Rem setter norsk svartmetall i et kulturhistorisk perspektiv, og peker på hvordan sjangerutviklingen i den såkalte "satanrocken" har påvirket samfunnet for øvrig.

OSLO: I forrige uke kom omsider historien om norsk svartmetall på norsk.

"Innfødte Skrik - norsk svartmetall" er ført i pennen av Håvard Rem, som siden han først flyttet til Oslo på 18-årsdagen har bodd i henholdsvis Ullevålsveien, Hegdehaugsveien, Bygdøy Allé og Suhms gate.

Vi møtte forfatteren hos Schibsted etter lanseringen i forrige uke.

 

Stort i utlandet
 

– Hvorfor ville du egentlig skrive denne boken?

– Da jeg besøkte russiske universiteter for å presentere boken, la jeg merke til at det var flere unge akademikere som hadde en veldig høy kunnskap om norsk språk og historie der borte.

Det skulle vise seg at kunnskapen slettes ikke skyldtes Ibsen, Obstfelder eller a-ha, men den norske svartmetallen.

– I 2003 fikk sønnen min Vegard Tveitan (kjent som Isahn i det verdenskjente svartmetallbandet Emperor) som gitarlærer. Slik ble jeg gjort oppmerksom på fenomenet, sier han.

 

Tekstanalytikeren
 

– Du har skrevet denne boken som utenforstående. Hva har det betydd for din tilnærming til materialet?

– Som utenforstående kunne jeg hverken skrive den anekdotiske boken eller boken som var fundamentert på det musikalske; Jeg måtte skrive en bok om tankene og tekstene, sier Rem.

– Jeg mener denne tilnærmingen så absolutt kan forsvares, da tekstene ikke har vært viktigere for en sjanger siden den politiske folkrocken på 70-tallet, legger han til.

Rem har også tidligere hatt befatning med sangtekster: Gjennom sitt omfattende forfatterskap har han blant annet gjendiktet Bob Dylan og Leonard Cohen til norsk - begge eksponenter for nettop den politiske folkrocken han referer til i uttalelsen ovenfor.

 

Provoserte sekstiåtterne
 

Fenomenet svartmetall dukket først opp i norsk offentlighet gjennom sensasjonaliserende oppslag om drap, selvmord og kirkebranner på begynnelsen av 90-tallet.

Gjennom en dyptgående analyse av sjangerens utvikling har Rem kommet til at gammelerik kanskje ikke spilte en så stor rolle for sjangeren som de norske tabloidene ville ha det til.

– Mediedekningen var veldig misvisende på den tiden; Den norrøne mytologien hadde i stor grad tatt satanismens plass allerede i 1993, sier han.

 

Mer enn foreldreopprør
 

"Generasjonsmessig kan vi godt si at svartmetallerne er sekstiåtternes barn" skriver han i kapitellet "Fra overgriper til innfødt".

– Og sekstiåtterne ville ikke ta i det norrøne med ildtang, siden det var blitt skandalisert under andre verdenskrig, og fordi de forfektet en internasjonal sosialisme som er skeptisk til nasjonale mytologier i utgangspunktet.

– Men dette var mer enn et foreldreopprør?

– Ja. Dette skjer samtidig som en stor internasjonal bevegelse søkte tilbake til sine førkoloniale og førkristne mytologier. I et slikt perspektiv var nok dragningen mot det norrøne like fullt en naturlig trang til å finne tilbake til ens egen mytologi, sier Rem.

– Interessant nok oppmuntret jo nettopp sekstiåtterne samene og mayaene til å finne tilbake til sine førkristne mytologier, men når deres egne barn gjorde det samme var det plutselig suspekt.

 

Du kan lese utdrag fra Håvard Rems bok her

 

Speiler samfunnsutviklingen
 

Rem mener utviklingen i svartmetallens tekstunivers kan overføres til utviklingen i storsamfunnet i de senere årene.

– Høyresiden har stadig blitt mer religionskritisk, fordi venstresiden er betenkt med å kritisere andre religioner enn kristendommen. Mye av religionskritikken som ligger i svartmetallen har vært viktig for venstresiden i 150 år. Men når svartmetallerne også retter kritikk mot andre religioner, som islam, trekker venstresiden seg unna, sier han.

 

En bok for "alle"
 

At Rem har lagt langt større vekt på sjangerens kulturhistoriske betydning enn enkelthendelsene som gjorde sjangeren interessant for riksmediene, må sies å være bokens største styrke.

Dette gjør også at du slettes ikke trenger å ha Darkthrone-diskografien i platehylla for å få utbytte av Rems bok.

– Gjorde du deg opp noen tanker om hensynet mellom de som har peiling og de som ikke har det - underveis?

– At det jeg skriver skal kunne leses av all som kan lese norsk har vært mitt litterære mål på godt og vondt. Det skal være forståelig for de som ikke har peiling, samtidig som det ikke skal være kjedelig for de som kjenner historien.

Mye kan sikkert sies om Rems bok, og svartmetallen for øvrig, men kjedelig er det ikke.
 

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere