RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

GODE SVAR: Det var et engasjert panel som svarte på ungdommens spørsmål på Foss vgs. Fra venstre; Patricia Kaatee, Lisa Arntzen og Bjørnar Moxnes.
GODE SVAR: Det var et engasjert panel som svarte på ungdommens spørsmål på Foss vgs. Fra venstre; Patricia Kaatee, Lisa Arntzen og Bjørnar Moxnes. Foto: Foto: Ine-Elise Høiby

– Det er ikke jentenes feil

Russetiden nærmer seg med stormskritt, og på Foss videregående har elevrådet tatt grep for å hindre voldtekter, før den drøye tre uker lange «fyllefesten» starter.

GRÜNERLØKKA: Torkel Rogstad er elevrådsformann ved Foss vgs., og kalte inn til paneldebatt for skolens VG3 elever for å diskutere voldtekt og hvordan man kan forebygge det, spesielt i russetiden.


På besøk var Patricia Kaatee fra Amnesty, Lisa Arntzen fra «Aksjon mot Voldtekt» og Bjørnar Moxnes fra partiet Rødt, alle for å diskutere hva ungdommen bør tenke på for å forebygge voldtekter, nå som russetiden er rett rundt hjørnet.

«Nei er nei»

Forskning viser at unge jenter mellom 18 og 25 år er de som er mest utsatt for voldtekt, og at det ofte er alkohol inne i bildet.

– Det er vanskelig å si hvorfor man blir utsatt for overgrep, men man ser at folk ofte er usikre på kroppen sin, og at det blandet med alkohol i kroppen, gjør det vanskelig å sette klare grenser og være observant på tegnene, sier Patricia Kaatee.

Hun understreker samtidig at man ikke klarer å gi sitt samtykke dersom man er kjempefull og ikke har lyst.

– Det er helt forferdelig for de jentene som våkner og kjenner at kroppen ikke er som den skal. Disse jentene sliter i lang tid etterpå, fortsetter Kaatee.

I Amnesty har de laget en kampanje som heter «Nei er nei», hvor de setter fokus på at det faktisk er lett å vite om en jente samtykker til sex eller ikke. De har også laget strykemerker ungdommen kan stryke på russebuksene, og håper det vil hjelpe jentene til å sette klare grenser under russetiden.

LES OGSÅ: – Godt håp om å finne gjerningspersonene

– Ikke bare for å ta tilbake gatene våre

Fra 2011 til 2012 var det en nedgang på 3,8 prosent i antall anmeldelser for voldtekt og voldtektsforsøk.

– Siden vi i «Aksjon mot Voldtekt» startet opp i 2011 har overgrepstallene falt, men det er vanskelig å si om det er fokuset på å forhindre overgrep eller det at flere gjerningsmenn har blitt tatt, som gjør at tallene ikke er like høye i dag, forteller Lisa Arntzen.

I 2011 var Arntzen en av de som startet «Aksjon mot Voldtekt», etter en bølge av overgrep i Oslos gater. Den første helgen aksjonen gikk i gatene for å sørge for at folk kom seg trygt hjem, møtte over 100 stykker opp.

– Det var ikke bare for å ta tilbake gatene våre, men også for å sette et standpunkt, at vi startet opp «Aksjon mot Voldtekt», sier Arntzen.

LES OGSÅ: Denne mannen skal ha overfalt og voldtatt en kvinne

«Nesten-drap»

Selv om antallet anmeldelser har minsket, er det fortsatt høye mørketall man må ta grep for å hindre. Leder Bjørnar Moxnes i partiet Rødt sier det er cirka 20 voldtekter daglig, og at bare to av disse når frem til politiet.

– 9 av 10 av sakene som kommer til retten ender opp med at gjerningsmannen frifinnes, kun 1 av 100 blir dømt. Det er vanskelig å bevise skyld i slike saker, men man må finne et effektivt tiltak, sier Moxnes.

– De fleste voldtekter gjennomføres av en som kjenner offeret, enten det er en venn, ekskjæreste eller lignende. Konsekvensen av en voldtekt er ufattelig alvorlig. Det er et «nesten-drap» på en ung jente, sier han.

LES OGSÅ: Oslo politidistrikt etterlyser vitner til voldsepisode

– Hvorfor voldtar folk?

Kaatee fra Amneste er tydelig på at man ikke kan generalisere voldtekter. Det er tross alt stor forskjell på en krigsvoldtekt i Sudan og en voldtekt på en fest her i Norge.

– Her i Norge er det ofte at en gutt på fest har manglende bevissthet på hvor grensen går. En del av overfallsvoldtektene er dessverre planlagt, og det er ofte rus og psykiske problemer som spiller inn her, sier Kaatee fra Amnesty.

Lisa Arntzen trekker også frem eksempler på saker der vanlige, snille gutter voldtar, som saken som var i Ohio i USA for ikke mange månedene siden.

– Der var det kanskje gruppepress som var en avgjørende faktor, men man ser at folk ikke alltid tør å si ifra. Disse guttene ble dømt, og det var mye på grunn av alle bildene og Twitter-meldingene som ble lagt ut. Alle rundt visste jo faktisk om voldtekten, sier Lisa Arntzen.

Moxnes trekker også frem en undersøkelse om voldtektsmenn ,der 28 prosent av de spurte sa de gjorde det på grunn av klærne til jentene, i tillegg til at de flørtet.

– Det sier jo seg selv at det ikke er en unnskyldning, og det er viktig å vite at det ikke spiller noen rolle hvordan du ser ut, eller om du er flørtete, sier Rødt-lederen.

LES OGSÅ: Følger jentene hjem i mørket

Engasjerte elever

Elevene på Foss videregående var flinke til å stille spørsmål til panelet, og det var mange gode spørsmål og svar som fikk se dagens lys i elevenes friminutt. Etter debatten var det en fornøyd elevrådsformann som kunne gå til neste time etter at debatten ble en stor suksess.

– 13. mars var en av elevene på Kulturhuset på en debatt om seksuelle overgrep som het «Menn om menn». Hun syntes det var interessant, og lurte på om det var mulig å ha noe lignende her, forteller elevrådsformann Torkel Rogstad.

Han mener det er viktig å skape en bedre holdning til voldtekter, både for jenter og gutter.

– Det er viktig å rette fokuset på dette når vi snart går inn i en russetid hvor det er både flytende grenser og væsker, sier Rogstad.

I en hektisk periode på skolen, gleder han seg over at såpas smange møter opp på debattmøtet.

– Det er godt å se at dette faktisk er noe som engasjerer og at folk møter opp og er ivrige, avslutter elevrådsformannen.

SE DITTOSLOS RUSSESIDER

LES OGSÅ: – Jeg er trygg på Løkka, og ingen skal få ta fra meg det

LES OGSÅ: «Ja, til en trygg by for kvinner!»

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere