RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Helen solgte kroppen på gata i Oslo. Nå hjelper hun andre i samme situasjon.
Helen solgte kroppen på gata i Oslo. Nå hjelper hun andre i samme situasjon. Foto: Illustrasjonsfoto: Heiko Junge, Scanpix

– Ingen vil ha sex med mange fremmede menn

Sist oppdatert:
«Helen» kom til Norge for å gi barna et bedre liv, men endte opp som prostituert i Oslos gater. Nå bruker hun fortiden til å hjelpe andre.

OSLO: – Jeg ville ikke at barna min skulle få samme liv som meg, sier «Helen», som møter dittOslo inne på Nadheims kontorer på Grønland.

Hun har tidligere jobbet som prostiuert i Oslo.

Etter at sexkjøpsloven ble evaluert nylig, er konklusjonen at den bør videreføres.

Kirkens Bymisjons senter for kvinner og menn med prostitusjonserfaring, Nadheim, vil heller ha tiltak som kan hjelpe personer ut av prostitusjon, framfor å kun fokusere på forby kjøp av sex ved lov.

For Helen var det avgjørende å få jobb og praktisk bistand for å komme seg ut av prostitusjonen. Nadheim har lenge vært, og er fremdeles, et viktig sted i livet til Helen. Hun har fire barn i hjemlandet, og er fra Vest-Nigeria.

– Jeg hadde aldri hørt om Norge før jeg kom hit, sier Helen og ler.

Hun vil ikke bli avbildet eller stå fram med navn i avisa, i frykt for å bli gjenkjent. Helen er ikke hennes virkelige navn.

LES OGSÅ: - Nå ber kundene nesten alltid om suging og full pakke

«Bedre liv» i Europa

Livet hun ble forespeilet i Europa inkluderte en vanlig jobb og muligheter til å forsørge familien. Slik ble det ikke.

Raskt skjønte hun at «jobben» var prostitusjon. Gjelden hun hadde opparbeidet seg for reisen og opphold skulle nedbetales gjennom sexsalg, og livet ble med ett uholdbart.

– Det var veldig vanskelig. Jeg solgte sex i noen måneder, sier Helen, som begynner å gråte når hun tenker tilbake på det som en gang var hennes hverdag.

Fant kjærligheten

I dag er Helen gift og har jobb, men veien dit har ikke vært enkel. Tiden som prostituert på gata i Oslo forteller hun minst mulig om.

– Jeg møtte en mann som elsket meg, sier hun, med et lite smil om munnen.

Hun husker at han så hvor trist hun var, og gleden ble stor da de giftet seg. Etter flere år med venting ble endelig oppholdstillatelsen også innvilget, basert på familiegjenforening.

Les også: Selger skeiv sex til gifte menn

«Helens» andre hjem

Den tunge tida på gata kom hun seg ut av med hjelp fra Pro-senteret og de ansatte på Nadheim. Hun forteller med stor takknemlighet om hvordan hun møtte mennesker som så henne, og tok henne i mot med hele sitt hjerte.

I dag er hun innom Nadheim hver eneste dag, og jobber også selv med å hjelpe prostituerte. Gjennom Nadheim har Helen fått seg jobb i en privat bedrift, og er i dag en stolt arbeidstaker.

Hun fikk kurs gjennom Nav, og jobbet i en periode i barnehage. Der ble hun verdsatt, men trengte bedre norskkunnskaper.

Norskkurs har hun også gjennomført i regi av Nadheim, og har i dag god norskforståelse, men foretrekker å snakke engelsk med undertegnede.

Hun har ikke sett sine fire barn på syv år, i redsel for å møte på sin tidligere hallik og miljøet som fikk henne til Norge. Barna bor skjult i hjemlandet, og savnet er stort.

Helen er opptatt av å formidle håp til de kvinnene som jobber på gata i dag, og forteller at det finnes en vei ut, selv om det kan være vondt og vanskelig å klare det.

Les også: - Prostitusjon har blitt farligere med sexkjøpsloven

Sexkjøpere – ikke bare onde

Helen forteller at ikke alle sexkjøpere er slemme. Mange betalte for samvær uten sex. De kunne la Helen sove hos dem, istedet for å sende henne ut i vinterkulda.

Hun vil også formidle at de kvinnene som selger sex er gode mennesker, akkurat som hvermansen.

– De ønsket aldri å komme i denne situasjonen, presiserer hun.

– Kvinnene må hjelpes ut av prostitusjon. De trenger hjelp til å få jobb og å lære språk, sier Helen.

Helen mener Nadheim og andre tiltak bør styrkes for at livene til mange kvinner på gata kan bli bedre. Noe kan også du og jeg gjøre, mener hun.

– Se mennesker i øynene, gi kjærlighet, kjøp en kaffe eller bare slå av en prat, sier hun, og minnes hvor langt nede hun var i perioden hun jobba på gata.

– Jeg så forbi folk, var ikke til stede, gråt hver dag

Foreldrene hennes hadde nylig dødd, hun var borte fra familien og barna sine og livnærte seg som prostituert i et fremmed land. Bunnen var nådd.

Hun husker at en liten ukjent gutt en dag kom bort til henne på gata og omfavnet henne, helt uoppfordret.

– Han sa «det går bra», forteller Helen, og sier at hun da fikk følelsen av at Gud passet på henne og at livet måtte gå videre.

Slapp unna volden

Mange av kvinnene som jobber på gata ikke føler at de er en del av samfunnet, kan Helen fortelle.

De er fremdeles gode mennesker selv om de er i en vanskelig situasjon.

Mange havner i en situasjon de aldri kunne forutse.

– Ingen våkner opp en dag og sier at jeg vil ha sex med mange fremmede menn. Kvinnene gråter i hjertene sine hver dag de selger sex, sier hun.

Helen opplevde ikke å bli utsatt for vold selv, og vet at hun var heldig. Flere kvinner på gata havner i situasjoner med voldelige kunder, blir voldtatt og mange vegrer seg for å anmelde forhold grunnet manglende papirer eller lite tillit til politiet.

Les også: Ottar står fram som sexkjøper

Lang vei ut

Olav Lægdene, virksomhetsleder ved Nadheim med syv års fartstid, forteller om en lang vei ut av prostitusjonen for mange.

– Mange trenger psykologisk hjelp, og vil ikke være i stand til å jobbe på en stund, sier han.

Nadheim tilbyr stabiliseringkurs gjennom Modum bad, de lærer bort språk og de videreformidler jobb gjennom private bedrifter til dem som har oppholdstillatelse og arbeidskapasitet.

– Og så arrangerer vi en del fester, sier Lægdene, og forteller at det er viktig å skape gode øyeblikk og gi pauser i en vanskelig hverdag og å infiltrere miljøet.

Bli kjent med kvinnene, informere dem om rettigheter og lovverk. Mange har aldri hørt om sexkjøpsloven. Etter at de åpnet nattkafe én gang i uka har de klart å etablere kontakt med mange nigerianske prostituerte.

Ikke bare sexkjøpslov

– Mange kvinner er rett og slett ikke i stand til å jobbe, men må få bukt med egne problemer først, sier Lægdene.

Flere av kvinnene er i tillegg analfabeter, har lav eller ingen utdannelse og da holder det ikke bare å få en jobb. I tillegg er det svært mange som ikke får innvilget oppholdstillatelse, slik Helen har fått.

Noen får dette innvilget gjennom familigjenforening eller opphold som offer for menneskehandel. Mange kvinner er offer for menneskehandel, selv om mange også vet at de skal prostituere seg når de kommer til Europa, forteller Lægdene.

Han mener det bør være mer diskusjon rundt hva man kan gjøre for å hjelpe kvinner og menn i prostitusjon.

– Vi er ikke så opptatt av sexkjøpsloven, mer av hvilke muligheter man kan tilby dem som ønsker seg ut av prostitusjon, og som har lovlig opphold i landet, sier Lægdene.

For tiden jobber Justis og beredskapsdepartementet med å utarbeide en stortingsmelding basert på evalueringen av sexkjøpsloven.

– Denne rapporten vil være en av flere sentrale kilder til kunnskap om prostitusjonsmarkedet i Norge. Vi vil nå sette i gang et arbeid med en stortingsmelding som løfter frem alle utfordringene knyttet til prostitusjon. Vi vil ha en grundig og prinsipiell debatt omkring dette, sier statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet Vidar Brein-Karlsen (Frp).


Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere