RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

– Jeg blir gladest når jeg kan lage musikk som både er umiddelbart tilgjengelig og har flere nivå. At folk hører på tekstene mine og at de fører dem et sted, gjør meg lykkelig , forteller plateaktuelle Esther Buchmann.
– Jeg blir gladest når jeg kan lage musikk som både er umiddelbart tilgjengelig og har flere nivå. At folk hører på tekstene mine og at de fører dem et sted, gjør meg lykkelig , forteller plateaktuelle Esther Buchmann. Foto: FOTO: MAREN THORSEN BLESKESTAD

– Jeg er den gale professoren

Bli med inn i EstherOrkesters magiske musikkverden.

ST.HANSHAUGEN: – De siste to åra har jeg vært en «doer»! Jeg har brukt 20 år på tenke at alt skal være perfekt. Nå vil jeg heller dele musikken min med andre underveis som den skapes, sier Esther Buchmann i EstherOrkester.

Mellom harpe og kazoo

I løpet av to år har hun rukket å gi ut to plater. Med andreplata «The harp and the fuzzy kazoo» beveger hun seg fra det dypeste alvor til rent tull og tøys.

– Kazooen er det bittelille, litt useriøse plastikkinstrumentet man ler av i musikkbutikken. Harpen, derimot, er det ultimate musikkinstrument som det må flere til for å bære opp på en scene. For meg er det kort vei mellom harpe og kazoo, forteller Esther.

Elsker historier

Fortsatt er historiefortellingen en rød tråd i hennes musikalske verden.

– Det er fantastisk når sangene jeg forteller rører ved folk. Dessuten er det morsomt å bruke språket til å lage nye bilder. Det finnes historier i alt omkring oss, og jeg tror publikum responderer bedre når de får oppleve bildene og stemningen i musikken. Selv elsker jeg å bli fortalt historier!

Mens tre av EstherOrkesters bandmedlemmer er utdannet fra jazzkonservatoriet, er hovedpersonen selvlært.

– Jeg er den litt gale professoren, som ikke følger reglene og finner på ting ingen andre ville funnet på. Jeg bidrar mer med intuisjon enn teknisk briljans, innrømmer hun.

Kanin og tryllekunstner

Nylig spilte Esther og bandet inn musikkvideo på teaterbåten M/S Innvik med den prisbelønte regissøren Janic Heen bak kamera. Med på laget var også 20 statister i alderen 70 til 80 år, samt en vaskekte skuespillerkanin.

– Det har blitt en utrolig kul video i 1930-talls kabaretstil. Låta handler om en fallert tryllekunstner som har mistet grepet. Selv spiller jeg assistenten hans som hjelper ham med å få til et utrolig triks som gir ham selvtilliten tilbake. Det handler om at det er viktig å bli stimulert og trodd på hele livet, også når man blir eldre, sier Esther, som ikke er redd for å kaste seg over nye prosjekter.

Trønderlåter

– Jo mer jeg prøver meg på nye ting, jo sikrere blir jeg på meg selv. Det er superdeilig å merke at man blir mer erfaren, samtidig som jeg fortsatt beholder nysgjerrigheten. For tiden leker jeg med tanken om å skrive neste plate på trøndersk, men å love noe, tør jeg ikke, ler hun.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere