RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

SJETTE BOK: Jan Chr. Næss er ute med sin sjette voksenroman – I søvnen lignet han et barn. – Jeg leser alltid bøkene mine når de er ferdige, så jeg vet hva slags opplevelse leserne jeg skal møte har hatt, sier han.
SJETTE BOK: Jan Chr. Næss er ute med sin sjette voksenroman – I søvnen lignet han et barn. – Jeg leser alltid bøkene mine når de er ferdige, så jeg vet hva slags opplevelse leserne jeg skal møte har hatt, sier han. Foto: Foto: Trine Dahl-Johansen

– Jeg har mer tro på føtter enn røtter!

I en sin nye bok skildrer Jan Christopher Næss tre familiehistorier med røtter i to ulike kulturer og tar oss med på en kontrastfylt reise fra Haugerud til Persia.

SAGENE: Jan Christopher Næss mener minner er viktigere enn hvor slekten din er fra. Bøkene hans skildrer gjerne det å være en del av to kulturer. Han har engelsk far, norsk mor og kom til Norge som 7-åring. Dermed er en fot i England og en i Norge.

– Jeg vet hvordan det er å ha ett bein i hver kultur og husker hvordan det var å komme til et fremmed land. Jeg føler meg norsk når jeg er i England og engelsk når jeg er i Norge. Da jeg vokste opp syntes jeg det var litt trist, men nå liker jeg det.

Minnene

– Hvordan får man rotfeste og tilhørighet begge steder?

– Jeg har mer tro på føtter enn på røtter. Vi er skapt til å flytte oss rundt om kring. Røtter er et kulturelt fenomen jeg ikke helt kjenner meg igjen i. Det er minnene dine du identifiserer deg med. Hvor bestefaren din bodde betyr ikke noe, så lenge du ikke selv har tilbragt mye tid der.

Nå er han ute med en generasjonsroman, I søvnen lignet han et barn, og skildrer en norsk familie over en periode på 50 år.

– Vi følger dem ikke gjennom alle disse årene, men jeg har plukket ut tre nedslagsfelt, hvor alle har med Iran å gjøre. I tillegg har boka to kjærlighetshistorier, forteller han.

Les også: Eirik Wekre er klar med ny thriller

Haugerudresearch

En sjåfør ved Slottet får i oppdrag å kjøre sjahen av Irans modellvakre kone Farah Diba da paret er på Norgesbesøk. En norsk arkeolog leter etter et gravkammer i ørkenen uten for Shiraz og havner i et land i opprør. En rapper fra Haugerud er på vei mot ukjente bydeler og en date med en teppehandlers datter.

– Jeg har ikke vært i Iran, men på Haugerud har jeg gjort research! Der var det fint! Åpent, lyst og grønt med fin variasjon i boligmassen – med både blokker, eneboliger og rekkehus. I motsetning til Sagene, hvor de fleste leilighetene er små, så barnefamiliene må flytte ut når ungene er tre år.

Rapfrelst

Han siterer en rekke rap-tekster i skildringen av Vebjørn fra Haugerud, og det er ingen tilfeldighet.

– For tre år siden syntes jeg all rap hørtes lik ut. Sønnen min hører mye på det, og lager noe selv, så han har fôret meg med en del. Nå hører jeg nesten bare på det.

Svikefulle fedre

Da han fikk Riksmålsprisen i 2007 sa redaktøren hans i en tale at et tilbakevendende tema i bøkene var dårlige og svikefulle fedre.

– Det hadde jeg aldri tenkt på, men han hadde jo rett. Og det er ikke et resultat av forholdet til min egen far, som jo er en hyggelig fyr. Jeg har forsøkt å unngå det, men det dukker opp likevel. I denne boka er det et par dårlige fedre, i hvert fall en og en halv, selv om de gjør sitt beste og prøver så godt de kan. Det er nok noe i tematikken som appellerer til meg. Det er jo en basiskonflikt som alle kjenner seg igjen i. Og det skal jo være konflikter i en historie, hvis ikke blir det kjedelig for både meg som skriver og de som leser.

– Hva slags far er du?

– En skikkelig god en! Det skal jeg i hvert fall be dem si før du får snakke med dem, ler fembarnsfaren til en gjeng i alderen 3-25 år.

Les også: Knallsuksess for ny Oslo-tegneserie

Levende by

Jan Chr. Næss liker at både mennesker og kulturer er i bevegelse.

– Alle kulturer endrer seg. Det blir kunstig å skulle fryse fast noe som det var i 1963. Oslo er et mye morsommere sted nå enn da jeg var 8-9 år. Det har blitt mer mangfold og en mer levende by. Jeg vokste opp på Frogner og den delen av byen var død på 70-tallet. Alle bydelene har sin sjarme. Grünerløkka er nå hip og kul, men jeg er glad jeg ikke bor der nede. For meg er det best å bo på Sagene, smiler han og skuer ut over Akerselva som bukter seg gjennom bydelen.

Tragedie for kvinnesaken

Boka hans skildrer også noen svært sterke kvinner, noen i en kultur vi betegner som kvinneundertrykkende.

– Persiske kvinner er offentlig og politisk undertrykte, men er ikke spesielt undertrykte hjemme. De har sine metoder og maktstrategier. Jeg tror det blir feil å bare se på mennene som overgripere og kvinnene som ofre. Tidligere kunne iranske kvinner ta en universitetsutdannelse, det nye regimet endret dette. Man kan si mye om den siste sjahens måte å styre på, men da han ble veltet under revolusjonen i 1979 var det en tragedie for kvinnesaken. Hijaben iranske kvinner bruker i dag er for det meste symbolsk. De dekker seg ikke akkurat til, men legger den langt bak på hodet. Men det er også store forskjeller på by og land. Moderniseringsprosessen sjahen begynte på ble tatt godt i mot i Teheran den gangen, men møtte mye motstand ellers i landet.

Improviserer

Historiene han velger å skrive om kommer litt tilfeldig. Denne gangen med bakgrunn i kjæresten Parisa fra Iran, som gjorde at han begynte å interessere seg for kulturen, språket og historien.

– Det ble en naturlig kobling. Jeg har gjort mer research til denne boken enn jeg pleier, for jeg er egentlig litt lat og finner bare på noe. Her har jeg satt meg inn i materien og kom blant annet over bilder fra statsbesøket sjahen hadde her i Norge. Jeg har sett mye på bilder, brukt internett, bøker, youtube og google earth. Det jeg ikke får formidlet er lydene, luktene og følelsen av å være et sted, så jeg må improvisere. Men det er ikke sikkert jeg ville klart å beskrive det godt fra en iraners perspektiv heller, for jeg er jo utlending og vil oppleve ting helt annerledes enn en som bor der.

Kakaolesing

Som barn leste han døgnet rundt og levde seg inn i bøkene.

– I dag ser jeg at jeg leste mye søppel, men jeg forsvant inn i bøkene. Man skal lese mye dårlig for å bli en god leser og man må skrive mye søppel for å bli en god skriver, smiler han.

– Jeg savner det å kose meg skikkelig med en bok – det jeg kaller kakaolesing.

Les også: Gatemat på hjul til oslofolket

Setningsforfatter

Han har alltid tenkt at han burde skrive, fordi han mener han er dårlig på alt annet. I 14-15-årsalderen skrev han dikt, små tekster og begynte på en kriminalroman. I 1994 hadde Gyldendal forlag en konkurranse sammen med Fremtiden i våre hender. Han brukte noen uker i sommerferien på å skrive – og vant.

– Da fikk jeg bekreftet at jeg kunne skrive noe man kan utgis. Det har vært en læringsprosess. Jeg filer og flikker på setninger og er nok en setningsforfatter mer enn jeg er opptatt av historien. Inspirasjonsgreia har jeg aldri skjønt. Jeg har barn og hverdag, så jeg må jobbe etter klokka, men er jeg godt inni teksten og det er lystbetont, står jeg gjerne opp en stund før barna våkner for å skrive.

Sære bøker

Nå skriver han både på en ny barnebok og en ny roman.

– Jeg forsøker å variere, så jeg skriver cirka to uker på hver. Det er ikke så stor forskjell å skrive barnebøker og romaner, men romanene tar jo lengre tid. De to sjangerne har litt ulike utfordringer. I en barnebok må man skrive så leserne forstår. I romanene kan man ta seg mer friheter, men jeg har blitt flinkere til å ta hensyn til de voksne leserne mine. Tidligere har jeg skrevet litt karikerte selvportretter. De to første bøkene mine var ganske sære.

Utvidet perspektiv

I søvnen lignet han et barn er på ingen måte sær.

– Med denne boka hadde jeg lyst til å skrive om et litt større persongalleri enn tidligere, så jeg har utvidet perspektivet. Det er tre historier som henger sammen. Og hver historie skal ha sin avslutning – det er moro! Jeg håper folk leser historiene og tror på dem, sier han og rusler videre langsmed Akerselva, på vei hjem til en ny skriveøkt.

Les også: Syk komedie om hypokondri

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere