RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

SAVNET HAR VOKST: Lisbeth Kristine Røyneland fra Nordstrand mistet datteren Synne Røyneland her på Utøya. – Det siste året har savnet blitt veldig mye større, sier hun.
SAVNET HAR VOKST: Lisbeth Kristine Røyneland fra Nordstrand mistet datteren Synne Røyneland her på Utøya. – Det siste året har savnet blitt veldig mye større, sier hun. Foto: Foto: Elisabeth Haukeland

– Jo mer samfunnet glemmer, jo større blir savnet

Å se jenter på bussen som ligner. Å se et par gummistøvler av samme type som hun hadde. Hverdagen er verst for Lisbeth Røyneland, som mistet datteren Synne (18) på Utøya.

NORDSTRAND/UTØYA: Tiden går. Men i takt med at samfunnets oppmerksomhet rundt terrorhandlingene er blitt mindre, har sorgen og savnet for Lisbeth bare vokst.

– Særlig det siste trekvart året har vært ganske tøft. Jeg har gått i spent tilstand og fått utsatt sorgen altfor lenge, sier hun.

Les også: Tre år siden terroren – vi følger minnemarkeringene i hovedstaden

Brutal rapport

Når vi snakker med Lisbeth er hun på Utøya, i ferd med å forberede minnemarkering for de 69 ungdommene som mistet livet i terrorhandlingene for tre år siden.

– Disse dagene er vemodige. Likevel er det veldig godt å kunne samles og minnes på en verdig måte. Det er alltid en spenning å komme over med båten og se hovedhuset nærme seg, sier Røyneland.

Det er mange ting som har gjort at den private sorgen i perioder er blitt satt på vent.

– Det voldsomme i situasjonen. Rettssaken. Rapporten fra 22. juli-kommisjonen. Den var veldig god, men brutal, sier Røyneland.

– Kjenner du på at samfunnet og omgivelsene i økende grad «glemmer» det som skjedde?

– Ja. Det er vanskelig. Men det er kanskje grunnen til at jeg kjenner mer på savnet. At det nå er sterkere. På den annen side må jo samfunnet gå videre. Det er sånn vi er laga.

Les også: I år vil moren se sønnens drapssted for første gang

Tre år er ikke lenge

– Hva, om noe, blir lettere med tiden?

– Tja, sier Røyneland, og blir lenge stille.

– Jeg merker nå at jeg klarer å konsentrere meg bedre. Evnen til konsentrasjon har vært lik null til tider. Der merker jeg en gradvis bedring, sakte, men sikkert.

Hun takler hverdagen best når hun har rutiner og planer for dagen. Særlig nå i ferietiden, når hun ikke er på jobb og de fleste av oss andre lar humla suse som den vil.

– Det behøver ikke være store planer, men de gjennomfører jeg. Det er veldig viktig for meg å ha en hverdag; å bygge den opp på nytt igjen.

Alle som har opplevd stor sorg vet at dette er tidkrevende og hardt arbeid.

– Tre år er ikke lang tid. Det gjelder ikke bare oss. Det gjelder alle som har mistet barna sine, sier Røyneland.

Minnes ved graven

Røyneland er i styret for den nasjonale støttegruppa etter 22. juli-hendelsene. Til minnemarkeringen kommer både Ap-leder Jonas Gahr Støre og statsminister Erna Solberg.

– Når jeg er her på Utøya er jeg fokusert på den offisielle rollen i støttegruppa. Det er i hverdagen savnet er størst. Øyeblikkene når jeg ser noen som ligner på Synne på bussen. Når jeg ser et par gummistøvler, like som hun hadde, sier hun.

Det har vært stor debatt og til dels mye bråk rundt minnestedene på og ved Utøya, noe Røyneland helst skulle vært foruten.

– Det er veldig trist og leit. Akkurat nå vil vi fokusere på minnemarkeringen og holde den diskusjonen på avstand. Men etter markeringen blusser debatten opp igjen.

– Hvor er det best for deg å minnes Synne?

– På graven på Nordstrand kirkegård. Det er der hun er for meg. Der, og i hjertet mitt.
 

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere