RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Kari F. Brænne har skrevet mørk roman badende i høst sol. FOTO: ELISABETH C. WANG
Kari F. Brænne har skrevet mørk roman badende i høst sol. FOTO: ELISABETH C. WANG

– Plutselig var de borte...

En sliten og forlatt hytte i Østfold var utgangspunktet for Kari F. Brænnes nye roman «Under de dype skyggene av løvtunge trær».

RØA: Dypt inne i Hedmarksskogene ligger farlige hemmeligheter begravd. Hit drar Wilhelm, som er tilbake i Norge for første gang på tretti år. Hit drar også Robert med sin lille sønn Lukas. Det skulle de kanskje ikke ha gjort. Hva er det Wilhelms gamle mor aldri har fortalt ham om dette stedet? Og hva har Wilhelm opplevd her, som ingen kjenner til?

– Det startet med en bitteliten hytte like ved mormors hytte i Østfold. Da jeg var liten ble den hyppig benyttet av en familie, men plutselig kom de ikke tilbake. Hytta forfalt og nå er det like før den raser sammen. Jeg tok i døren, den var ikke låst. Det var som å gå inn i en tidskapsel, tilbake til 70-tallet, sier Brænne.

Debutantstipend

«Under de dype skyggene av løvtunge trær» er hennes andre bok. Debuten kom i 2007 i form av romanen “Av en annen verden”, som ble belønnet med Aschehougs debutantstipend.

– Historien kom da jeg gikk inn i hytta. Hva skjedde med familien som ferierte der? sier Brænne, og legger til:

– Jeg hadde en idé om å binde denne historien sammen med en historie fra krigen, om russiske krigsfanger. Det ble det blant annet skrevet en del om i fjor, sier hun.

Fire generasjoner med hver sin historie knyttet sammen i et spenningsplott.

– Jeg ville skrive en «page-turner» som var god språklig. Det finnes gode eksempler på spenningsromaner som er bra og som i tillegg er godt skrevet. Ta Cormac McCarthy for eksempel. Gode karakterer er viktig. Gode tredimensjonale karakterer.

Planen var å bruke rundt et år på romanen. Det tok to og et halvt.

– Jeg brukte mye tid på strukturen. Struktur er et viktig element som må være på plass. Det skal ikke synes, men må likevel være der. Det er litt som ballettdanseren som blafrer over scenen og får det hele til å se enkelt ut. Masse trening ligger bak, men for det blotte øyet ser det enkelt ut, sier hun.

I dybden

Brænne understreker at hun er takknemlig for arbeidet til redaktøren i forlaget.

– Hun har et skarp blikk og la med en gang merke til at en av karakterene i boken, en gammel dame, rett og slett var for slem til å begynne med. Hun måtte mykes opp slik at man ønsket å følge henne. I tillegg hadde jeg hoppet elegant over en del ting, og jeg ble oppdaget, smiler Brænne og legger til:

– Jeg måtte gå inn i det og det var gøy. Ting blir mer og mer morsomt jo dypere man går inn i stoffet. Det får sitt eget liv.

– Men, hytta du skriver om, ligger den der fortsatt?

– Ja, den gjør det, men den ligger ganske skjult. Man må nok vite akkurat hvor den er for å legge merke til den. Men, min historie er oppdiktet og det er nok så enkelt som at hytta ble for liten for familien. Jeg har også hørt at den tidligere eieren døde, men jeg er ikke skråsikker, avslutter hun.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere